Gå til innhold
Hundesonen.no

Border collie vs Golden (jakt/bruks linjer)


CarolineB
 Share

Recommended Posts

Hei!

 

Noen som har noen erfaring å dele enten fra en av rasene eller begge? Border collie eller jaktgolden. Får høre at begge kunne passer hos meg, så hadde vært spennende å høre litt erfaring fra de som eier dem eller har erfaring med rasen.
 

- Helse 

- Treningslyst og kapasitet

(med mål om RL Championat og LP Championat, evt lenger. evt brukes i NRH. Blir mye mental trening + turer + være med i hverdagen)

- Konsentrasjon 

- Røyting / pelsstell 

- Hvordan den fungerer i hverdagen, kan den bli med på ulike aktiviteter 

- Med familie / barn

- Med andre hunder 

- Langturer

- Hviledag om eier er syk eller annet

- Sykling / trekk / kløv 

- Kan passes av andre (om man reiser bort)

- Lyd (piping, bjeffing)

Osv

 

Linjer, foreldre og opprett blir selvfølgelig sjekket nøye ☺️ Jeg er også veldig klar på hvordan liv jeg vil at hunden min skal ha så vil være obs på å trene på dette fra dag en!
 

For meg er dette pros and cons uten å ha opplevd rasene selv (men har sett på treninger og hilst på ulike fra begge raser)

 

BC:

pros - konsentrert, stor arbeidskapasitet, god mulighet for å nå høyt, allsidige, førermyke, godt samarbeid, blide uten å være for mye

cons - gjeting på andre dyr, sykler, barn, bil osv, litt særere

 

jeg:

pros - snill, engasjert, potet, samarbeidsvillig, ikke gjeting eller for mye jakt (kan gå løs), lett å trene, kan være med over alt til venner og familie, bli med på cafe en gang i blant og bare kose seg osv, fin med barn (kommer først egne om 8-12 år mest sannsynlig, men de kan jo bli gamle disse hundene)

cons - oversosiale (vil hilse på alt hvis den er med på ridetur og andre turer), blir litt for mye for seg selv fordi de er så glad (uff vondt å si at for glad er negativt for meg, men for min del kan det bli litt for mye av det gode), blir fortere litt slitne/lei, litt vimsete, kan bli en del større 

 

 

Endret av CarolineB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare svare for jaktgolden:

Helse: Generelt OK. Vær oppmerksom på allergier (hud) og andre hudproblemer som iktyose (kan og bør testes for før avl), noe øyeproblematikk (også tester) samt HD og AD.

Treningslyst/kapasitet: Uendelig?

Konsentrasjon: Relatert til forrige punkt. Svært høy dersom man legger opp treningen på hundens premisser. Rett belønning, mestring.

Pels: Periodevis mye røyting, null pelsstell.

Hverdag: Ikke bare kan, men vil være med på alt. På godt og vondt.

Familie/barn: Elsker alle. Kan være brå i hilsesituasjoner - for ivrig med tanke på barn som er skeptiske. Eller voksne for den saks skyld.

Andre hunder: Generelt sett er vel dette OK. Min reagerer litt på andre hunder som er for bråe, men det går seg fort til og enten så ignorerer de hverandre etterpå eller så leker de.

Langturer: Hvor langt vil du gå? Du gir deg nok først ... garantert.

Hviledager: De er svært tilpasningsdyktige - tåler fint mange dager ro uten klaging, men man får en viss rekyl når man kommer seg ut skikkelig igjen.

Trekk/kløv: De jeg kjenner godt kløver gjerne. Kan ikke kommentere trekk eller sykkel.

Passes av andre? Ja. Men det er ikke til å stikke under stol at det kan være en liten oppgave å få en jaktgolden til å alltid gå veldig pent i bånd så den som passer må kunne takle det og ikke være dårlig til beins eller noe slikt. De må også skjønne at dette er intense, nysgjerrige hunder som ikke vil trives med å ligge under trappen og tas fram når det er tid for lufting.

Piping/bjeffing. Det skal være ekstremt lite lyd på en jaktretriever da det er diskvalifiserende ved prøve. Piping har jeg hørt ekstremt lite fra de jeg kjenner - min har jeg kanskje bare hørt antydning et par ganger - begge ganger ved stopp ved en hundelekeplass. Ellers bjeffing relatert til enkelte situasjoner - utålmodighet/frustrasjon over å ikke få være med. Trenbart.

Ellers synes jeg du treffer godt på din opplevelse av jaktgolden, men hvor sosiale de er varierer nok litt og hva man gjør i valpetiden er viktig for utviklingen der også (men ja, stor «fare» for å få en godt over gjennomsnittet) og jeg kjenner meg ikke igjen i at de blir fort slitne/leie. Overhodet. Men man må trene «riktig» - positivt, belønning, progresjon, mestring. Feiling og korrigeringer så skrur de seg fort av, begynner å snuse i bakken, finner en pinne osv...

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...