Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser ikke etter operasjon


Recommended Posts

Kjenner jeg trenger å få lufte ut litt her...

Leo ble operert for magedreining natt til mandag en uke siden. Magesekken ble åpnet, tømt, sydd sammen og på plass og milten ble fjernet. En ganske heftig og lang operasjon. Han var inne på klinikken frem til lørdag, og jeg har besøkt han hver dag der. Det var ille å se han på tirsdag, men håpet steg for hver dag som gikk. Han ble liksom mer og mer seg selv. 

Leo har ikke villet ha mat siden operasjonen, en liten godbit og litt kylling på torsdag og fredag, men det var det. Derfor satt de inn en sonde slik at han kunne få i seg mat og man kunne se om systemet fungerte. Det gjør det forsåvidt, maten kommer inn og går ut rett vei. Men spise selv vil han ikke. 

Når jeg fikk han hjem på lørdag var jeg nødt til å mate han gjennom sonden samt gi medisiner. 4 ganger daglig og så mye mat som han på papiret trenger. Problemet er at han aldri har vært så storspist. Han kan få frokostporsjonen sin på morgenen og spise den på natta liksom. Nå skal han i teorien få 4 bokser med hundemat til dagen (sånne litt store, 400g?). Det er jo omtrent mer enn det han spiser i full aktivitet. 

Problemet er jo at han spiser fortsatt ikke selv. Han får kvalmedempende medisiner før mat, men rører jo ikke noe som ligner hundefor. Ganske interessert i vår mat og han har jo fått en bit pølse her, og kokt kylling der. Så han spiser jo det han vil spise. Samtidig så virker det nesten litt psykisk: å blande kylling eller pølse med hundemat går ikke, da nekter han. Noe som før gikk helt fint an. Og når jeg igår ga han litt kyllingbiter og han fikk en litt rar bit han måtte tygge lenge på, spyttet han den ut og nektet å spise mer...

Kanskje noen her inne har vært innom lignende?

Jeg har mest lyst til å bare slutte å gi han sondemat og se om han finner utav dette selv eller hva han gjør, men venter jo selvsagt til veterinæren eventuelt sier det er greit. Tror ikke det er så enkelt mtp det faktisk er magen som var problemet og man må holde systemet i gang. Men jeg kan egentlig ikke ha en hund som ikke spiser :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...