Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en hannhund på 9 måneder, liten blandingshund. Fra han var bitteliten valp har han sovet i hundeseng på badet ved siden av soverommet vårt, med døren åpen. Han elsker varmen i gulvet, og ser ut til å trives godt på badet. Han ligger i ro der hele natten.

Det første problemet er at han ikke er 100% husren enda. Den første tiden etter han kom hjem til oss 8 uker gammel tok vi han ut først to ganger hver natt, deretter én gang, men nå klarer han fint å holde seg en hel natt hvis han må.
Vi har ellers hele tiden tatt han ut flere ganger i timen, og alltid etter at han har sovet, spist/drukket og lekt.
Han har nå begynt å gi beskjed om at han vil ut, men noen ganger gjør han det altså fortsatt ikke. Vi tar han fortsatt ut veldig ofte, og går i tillegg flere faste tisseturer med han hver dag, den siste alltid rett før vi legger oss.
Han har aldri blitt kjeftet på eller straffet for å gjøre fra seg inne.

Nå er det tydelig at han forstår at det ikke er lov å gjøre fra seg inne, og han gjør det utelukkende når ingen ser han. Det er lett å se det på han når han tenker å gjøre fra seg, han lusker stille rundt i kroker eller omkring møbler eller gjenstander samtidig som han følger oss med blikket for å se om vi ser han. Hvis han får øyekontakt med oss stopper han opp uten å gjøre noe. Vi tar han rett ut når vi ser tegnene og han gjør da ofte fra seg ute. Hvorfor han fortsatt finner på å både tisse og bæsje inne når han får mulighet, forstår jeg ikke. Det er ikke lenger daglig at han gjør fra seg inne, men fortsatt flere ganger i uken. Og da er det ikke bare på natten, men også mens vi er hjemme og sitter på stua. Altså har han mulighet til å gå til døra og gi beskjed om at han vil ut, men går heller å gjemmer seg unna for å tisse/bæsje inne.

Det andre problemet vi har er på natten, når han sover på badet i sengen sin, da går han ofte i stua og tisser og/eller bæsjer. Vi får naturligvis som regel ikke med oss dette når vi sover på naborommet, og oppdager det ikke før på morgenen.

Nå har det begynt å bli fuktskader på parketten i stua, og vi har forsøkt å flytte hundesengen hans inn på soverommet vårt for at vi skal kunne avverge disse tisse og bæsje-rundene hans i stua på natta. Men det som skjer er at han hopper opp i sengen vår. Jeg sier bestemt "nei" og legger han tilbake i sengen sin. Han stritter hardt i mot og hopper rett opp i sengen igjen. Og slik fortsetter det helt til jeg blir så fortvilet at jeg gir opp. Jeg har også forsøkt å ha han i bur på soverommet, men han ligger da og piper og skraper for å komme seg ut, og jeg synes rett og slett for synd i han til å la han ligge sånn så lenge.

I min fortvilelse lurer jeg på om noen av dere andre hundfolk der ute har erfaring med dette eller har tips/råd om hva vi bør gjøre? Alle svar mottas med stor takk?

Skrevet

Det er ikke helt ukjent at miniatyrhunder kan bruke lang tid på å bli husrene, dessverre.

Når det gjelder om natten, hjelper det å avgrense med kompostgrinder, heller enn buret? Om det skal funke må dere nok også holde ut en natt eller to med syting for at han skal skjønne at det ikke hjelper.

Går han noen ganger til døra for å gi beskjed om at han vil ut, enten for å gjøre fra seg eller bare gå ut? Det ville jeg isåfall belønnet. Om det ender med at han går på døra litt oftere og uten grunn en stund så får det så være.

En annen ting jeg ville prøvd er å legge ut aviser der han gjør fra seg oftest, og så flytte de gradvis mot utgangsdøren. Jeg er i prinsippet motstander av å lære hunden å tisse inne på aviser/pads, men som en del av hustrening på en 9 mnd gammel unghund må man bare prøve. Dere kan også prøve å lage en innhegning av kompostgrinder rundt sengen hans om natten, og legge en avis i et hjørne der. Så slipper dere ihvertfall at han gjør fra seg på stuegulvet og det blir liggende hele natten.

Skrevet

Som et lite innspill så ble min hund (som også er av liten rase) stresset av å ha hele leiligheten om natten, så hun gjorde også fra seg inne når vi prøvde dette. Det ble alt for mye for henne å holde oversikt over alle rommene når hun skulle sove. Vi har aldri brukt bur, men har nå en løsning der hun sover i gangen utenfor soverommet. Der står døren oppe til badet om hun trenger varme, men ellers er alle de andre rommene lukket. Jeg lurer på om dere må begrense litt hvor hunden kan bevege seg på natten. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...