Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med ikke-husren valp 9 måneder


Ludo
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har en hannhund på 9 måneder, liten blandingshund. Fra han var bitteliten valp har han sovet i hundeseng på badet ved siden av soverommet vårt, med døren åpen. Han elsker varmen i gulvet, og ser ut til å trives godt på badet. Han ligger i ro der hele natten.

Det første problemet er at han ikke er 100% husren enda. Den første tiden etter han kom hjem til oss 8 uker gammel tok vi han ut først to ganger hver natt, deretter én gang, men nå klarer han fint å holde seg en hel natt hvis han må.
Vi har ellers hele tiden tatt han ut flere ganger i timen, og alltid etter at han har sovet, spist/drukket og lekt.
Han har nå begynt å gi beskjed om at han vil ut, men noen ganger gjør han det altså fortsatt ikke. Vi tar han fortsatt ut veldig ofte, og går i tillegg flere faste tisseturer med han hver dag, den siste alltid rett før vi legger oss.
Han har aldri blitt kjeftet på eller straffet for å gjøre fra seg inne.

Nå er det tydelig at han forstår at det ikke er lov å gjøre fra seg inne, og han gjør det utelukkende når ingen ser han. Det er lett å se det på han når han tenker å gjøre fra seg, han lusker stille rundt i kroker eller omkring møbler eller gjenstander samtidig som han følger oss med blikket for å se om vi ser han. Hvis han får øyekontakt med oss stopper han opp uten å gjøre noe. Vi tar han rett ut når vi ser tegnene og han gjør da ofte fra seg ute. Hvorfor han fortsatt finner på å både tisse og bæsje inne når han får mulighet, forstår jeg ikke. Det er ikke lenger daglig at han gjør fra seg inne, men fortsatt flere ganger i uken. Og da er det ikke bare på natten, men også mens vi er hjemme og sitter på stua. Altså har han mulighet til å gå til døra og gi beskjed om at han vil ut, men går heller å gjemmer seg unna for å tisse/bæsje inne.

Det andre problemet vi har er på natten, når han sover på badet i sengen sin, da går han ofte i stua og tisser og/eller bæsjer. Vi får naturligvis som regel ikke med oss dette når vi sover på naborommet, og oppdager det ikke før på morgenen.

Nå har det begynt å bli fuktskader på parketten i stua, og vi har forsøkt å flytte hundesengen hans inn på soverommet vårt for at vi skal kunne avverge disse tisse og bæsje-rundene hans i stua på natta. Men det som skjer er at han hopper opp i sengen vår. Jeg sier bestemt "nei" og legger han tilbake i sengen sin. Han stritter hardt i mot og hopper rett opp i sengen igjen. Og slik fortsetter det helt til jeg blir så fortvilet at jeg gir opp. Jeg har også forsøkt å ha han i bur på soverommet, men han ligger da og piper og skraper for å komme seg ut, og jeg synes rett og slett for synd i han til å la han ligge sånn så lenge.

I min fortvilelse lurer jeg på om noen av dere andre hundfolk der ute har erfaring med dette eller har tips/råd om hva vi bør gjøre? Alle svar mottas med stor takk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke helt ukjent at miniatyrhunder kan bruke lang tid på å bli husrene, dessverre.

Når det gjelder om natten, hjelper det å avgrense med kompostgrinder, heller enn buret? Om det skal funke må dere nok også holde ut en natt eller to med syting for at han skal skjønne at det ikke hjelper.

Går han noen ganger til døra for å gi beskjed om at han vil ut, enten for å gjøre fra seg eller bare gå ut? Det ville jeg isåfall belønnet. Om det ender med at han går på døra litt oftere og uten grunn en stund så får det så være.

En annen ting jeg ville prøvd er å legge ut aviser der han gjør fra seg oftest, og så flytte de gradvis mot utgangsdøren. Jeg er i prinsippet motstander av å lære hunden å tisse inne på aviser/pads, men som en del av hustrening på en 9 mnd gammel unghund må man bare prøve. Dere kan også prøve å lage en innhegning av kompostgrinder rundt sengen hans om natten, og legge en avis i et hjørne der. Så slipper dere ihvertfall at han gjør fra seg på stuegulvet og det blir liggende hele natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et lite innspill så ble min hund (som også er av liten rase) stresset av å ha hele leiligheten om natten, så hun gjorde også fra seg inne når vi prøvde dette. Det ble alt for mye for henne å holde oversikt over alle rommene når hun skulle sove. Vi har aldri brukt bur, men har nå en løsning der hun sover i gangen utenfor soverommet. Der står døren oppe til badet om hun trenger varme, men ellers er alle de andre rommene lukket. Jeg lurer på om dere må begrense litt hvor hunden kan bevege seg på natten. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...