Gå til innhold
Hundesonen.no

Starte opp igjen miljøtrening


Goldengull
 Share

Recommended Posts

Før korona hadde jeg tatt noen bussturer med hunden min, men da verden stengte ned opphørte også dette, så vi har gått mye i nærområdet. Nå tenkte jeg kanskje å prøve oss på en busstur, men han vil ikke nærme seg bussdøra engang.  Han er for stor til å bæres og jeg kan jo ikke holde bussen på stoppet i evigheter. Noen tips til hvordan jeg skal gå frem? Han er seks måneder nå, og jeg er redd det nå er for sent å lære han å bli komfortabel med buss, som vi er avhengig av for å komme noen vei. Vi satt på busstoppet en stund nå og ga godbiter og ros når bussene stoppet og kjørte, men så fort jeg reiste meg for å hinte om at vi skulle inn så pilte han bort fra dørene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nybegynner2020 skrev:

Før korona hadde jeg tatt noen bussturer med hunden min, men da verden stengte ned opphørte også dette, så vi har gått mye i nærområdet. Nå tenkte jeg kanskje å prøve oss på en busstur, men han vil ikke nærme seg bussdøra engang.  Han er for stor til å bæres og jeg kan jo ikke holde bussen på stoppet i evigheter. Noen tips til hvordan jeg skal gå frem? Han er seks måneder nå, og jeg er redd det nå er for sent å lære han å bli komfortabel med buss, som vi er avhengig av for å komme noen vei. Vi satt på busstoppet en stund nå og ga godbiter og ros når bussene stoppet og kjørte, men så fort jeg reiste meg for å hinte om at vi skulle inn så pilte han bort fra dørene. 

Jeg tror jeg ville brukt mye tid på det busstoppet, bare sittet der liksom. Gått dit mange ganger. Latt bussen passere. Men også prøve å ikke stresse med det, gjort det til en naturlig ting. Med min hund ville jeg nok bare tatt tak i selen, tatt henne med inn på bussen, foret på med godbiter og kos, sittet på et stopp og gått tilbake for eksempel (golden retriever tispe). Men hun stoler stort sett på meg, og gjør som jeg sier, og når hun skjønner at ting er greit likevel, så er det det. Og jeg skjønner at det kan være praktiske utfordringer med den taktikken hvis hunden slår seg vrang. Man kan liksom ikke bakse alt for mye inne på en buss. Seks måneder er jo typisk en periode hvor ting kan være litt skummelt. Min var plutselig redd for lastebiler og store busser som kjørte forbi i den alderen. Så da gikk jeg masse langs hovedveien. Uten å gjøre det til en stor greie, men lot henne gå med litt avstand til veien og med sånn passe slakt bånd, få lov til å reagere men også avreagere og forstå at det skjedde ikke noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Marianne her. Vær litt på busstoppet minst annenhver dag og jobb på komfortabel avstand (men ikke overdriv heller). Hvis du ikke MÅ ta buss med ham så ville jeg droppet det for en god stund. Sitt ved busstoppet og belønn hver gang han ser mot bussen, selv om det er pga. frykt/uro. Ville også hatt god avstand, og så belønne all eventuell bevegelse i retning buss eller busstoppet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Enig med Marianne her. Vær litt på busstoppet minst annenhver dag og jobb på komfortabel avstand (men ikke overdriv heller). Hvis du ikke MÅ ta buss med ham så ville jeg droppet det for en god stund. Sitt ved busstoppet og belønn hver gang han ser mot bussen, selv om det er pga. frykt/uro. Ville også hatt god avstand, og så belønne all eventuell bevegelse i retning buss eller busstoppet.

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nybegynner2020 skrev:

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Tenker det viktigste er å ikke tenke at det er noe stress. Som nevnt er han jo i en alder hvor ting kan være skummelt, det er ikke helt uvanlig at sånne ting plutselig blir enklere også. Men hvis du i tillegg da har gjort det der med busstoppet til en ganske normal ting, som det da tydeligvis fortsatt er (og ikke noe han etter hvert forbinder med å bli presset på en buss) så er det et bra utgangspunkt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nybegynner2020 said:

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Da ville jeg trent på busstoppet og belønnet "kontakt" med bussen, altså at han ser på bussene som kjører forbi. Så bevegelse mot bussen, osv.

Samtidig ville jeg om mulig trent på en "hopp inn"-kommando i bil, eller i et eller annet som du kan overføre til buss senere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...