Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann alle sammen! 
 

Jeg er nytt medlem her, tenkte kanskje noen her kunne komme med noen gode råd og tips til en hundeier som ikke vet helt sin arme råd om dagen. 
 

Litt om meg: Vokst opp med hund hele livet, vi har primært hatt settere i oppveksten som min far har brukt i rypejakt. Brukt mye tid med hundene selvom det var min far som primært sto for treningen ift jakt. Aldri hatt noe problem med å trene på å gå pent i bånd, inkalling og passeringer. Lite bjeffing og generelt enkle hunder ( om det er rasebetinget kan jeg bare spekulere i, men har jo sett klim gærne settere også) 

Når jeg flyttet hjemmefra skaffet jeg meg en alaskan husky, det passet bra med min livsstil som stortsett innebar skiturer, løpeturer og lange dager i stallen og rideturer i fjellet. Selv en sånn type hund, med det jaktinstinktet og ikke særlig interessert i noe annet enn løping og trekking klarte jeg å lære helt basic ting. Jeg fikk etterhvert min egen familie, han ble gammel og grå og bor nå sine siste år hos min mor som er alene.

Så fikk vi oss en dansk svensk gårdhund etter et par års betenkningstid. Kom fram til at dette var en hund som kunne passe oss og vår livssituasjon. Har også noen bekjente som har denne rasen, og følte oss trygg på at dette var riktig rase. 
Men! Vår godeste Max, han er, ja kanskje ikke helt greit å si, litt rar. Har klart å lære han sitt, ligg, gå i kurven din, bli og sånne greier. Han skjønner hva jeg sier når jeg ber han gå opp eller ut av kjøkkenet etc. Han er også god på inkalling når han er løs. Men å gå i bånd er håløst. Trekker som om han skulle ha fanden selv i ryggen, møter vi andre hunder blir han så lykkelig og gal at han bjeffer og logrer og hopper og spretter nesten ut av sitt gode skinn. Når vi trener på triks og litt pen gange inne hjemme begynner han bare å bjeffe for å få snaksen jeg har i hendene. Han bare bjeffer og bjeffer jo mer jeg overser han og venter. Prøver jeg å sette meg ned for å klappe han eller snakke rolig bare legger han labbene sine på låra mine og bjeffer enda mer. Phu... så etter en stund forsøkte jeg å flytte treninga ut, men da er han jo TOTALT uinteressert i goderiet jeg har. Tror jeg har prøvd alle typene i den lokale dyresjappa... 

Åssen i alle dager skal jeg klare å få han nok interssert i meg til at han skal ha lyst til å trene? Når ikke belønning er noe han bryr seg med? Skjems når jeg møter andre hundeeiere og min står der og hopper rundt i sirkel, bjeffer og logrer som en idiot og vi kommer ikke av flekken ? 

Utover disse greiene er han en fantastisk familiehund, trygg og tålmodig med ungene, rolig om kveldene og alltid opp for litt kosing og kløing bak øret. Er utpreget B-hund og er ikke den første ut av senga. Mangler litt intimsoner og forståelse for at ikke alle er interessert i å klø han på magen i timesvis ? Han er ca 2.5år.

1687F20B-C5A8-46C0-8E03-5D8F8979A06F.jpeg

Skrevet
14 minutter siden, jma skrev:

Vil han jobbe for leke da? Drakamp? 

Drakamp er han veldig glad i, men prøver å ikke leke det så veldig mye inne fordi han blir så høylytt, samt at hvis han vinner drakampen tar han med seg leka, legger den i kurven sin og nekter å gi den ifra seg igjen. Samme med å kaste ball, har han først fått tak i den bryr han seg nix og nada om å gi den ifra seg, da skal det tygges og passes på. Eneste som funker å leke med er pinner. Kaste pinner. Men jeg kan på en måte ikke stå i grøfta å laste pinne hver gang vi møter folk ?

Skrevet
8 timer siden, Max-dsg skrev:

Drakamp er han veldig glad i, men prøver å ikke leke det så veldig mye inne fordi han blir så høylytt, samt at hvis han vinner drakampen tar han med seg leka, legger den i kurven sin og nekter å gi den ifra seg igjen. Samme med å kaste ball, har han først fått tak i den bryr han seg nix og nada om å gi den ifra seg, da skal det tygges og passes på. Eneste som funker å leke med er pinner. Kaste pinner. Men jeg kan på en måte ikke stå i grøfta å laste pinne hver gang vi møter folk ?

Dette høres veldig kjent ut, jeg har en hund som var helt lik. Jeg har jobba aktivt med det i snart to år, og nå begynner det å løsne. Det jeg har gjort, er å gradvis innarbeide en slipp-kommando og gi han en jobb som innebærer å ha ting i munnen. Man, eller i hvert fall jeg, kunne ikke begynne med ball eller draleke, det har for høy verdi, så jeg begynte i det små, med ting han ikke har sterke følelser for.

Jeg begynte med å la han "låne" ting, altså jeg ga han noe, et lokk til en matboks for eksempel. Med en gang han tar den i munnen, tilbyr jeg noe han liker bedre, godis i min hunds tilfelle, og bytta tilbake. Sånn holdt jeg på LENGE, med hverdagslige objekter av lav verdi. I begynnelsen fikk han bare beholde objektet i ett sekund, gradvis lot jeg han holde det lenger før jeg bytta tilbake.

Jeg passer på å aldri havne i situasjoner der jeg må "jekke" noe ut av munnen hans, med mindre han har fått tak i noe som kan være farlig på tur, for eksempel. Det har heldigvis aldri skjedd. Etter lokk gikk vi til sokk, som han er glad i, men ikke besatt av. Jeg la også på slipp-kommandoen, som er "takk". Når det begynte å sitte greit med objekter av lav og middels verdi, satte jeg han i arbeid. Jeg øvde inn "bære"-kommando, som vi kaller det, som er en apport. Han henter ting for meg, tar dem med til meg, og bytter mot godteri, lokk eller sokk. 

Med dette på plass har jeg gradvis introdusert ting av høy verdi. Han er ikke klar for gul tennisball enda, det er lidenskapen hans, men alle andre leiker går nå fint å bytte bort. Han har også blitt en veldig nyttig hund, driver jeg med hagearbeid kan jeg få han til å hente hanskene eller vannkanna, og han elsker det. Jeg begrenser fremdeles tilgangen på leiker av veldig høy verdi, han får for eksempel bare ha gul tennisball når han svømmer, og andre baller når vi er på trening eller etter konkurranse. Kluet for meg har vært å ta kontroll over leikene hans, være den som setter igang leik og også avslutter den, uten at han føler at jeg stjeler fra han. Siden din ikke vil ha godbiter, ville jeg ha prøvd å bytte objekt mot objekt, og kanskje sette ord på det når leiken er over, for eksempel "ferdig". I drakamp trenger han ikke å vinne hver gang, si "ferdig" og belønn med ros og magekløe, siden det høres ut som han liker det. Husk at belønning ikke må være godteri, stemmebruk og toneleie kan ha stor effekt, og med en hund som er så glad i kos ville jeg definitivt ha prøvd å utnytte det i treninga. Min erfaring er at å jobbe med dette også er med på å styrke relasjonen mellom dere, fordi hunden lærer seg å se til deg for leik og moro. Det kan ha veldig positive ringvirkninger for møteproblematikken også ? 

Skrevet

Hvis han er gira på drakamp så ville jeg jobba masse med slipp og brukt det ? Når du belønner med drakamp i lydighet så trenger du ikke å slippe leka og la hunden gå avgårde med den. Det er mye bedre at hunden lærer at du er nøkkelen til leka og drakamp og at alt gøy skjer inne hos deg. For å trene slipp kan du bytte med ny lik leke eller godbit. Får du dette på stell så har du en kjempegod belønning som han vil jobbe for når han skjønner at han blir belønnet med dette. 
Da kan du etter hvert lære han at hvis han feks sitter og ser på deg ved en passering så blir han belønnet med drakamp. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...