Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagstrening + et par utfordringer!


Max-dsg
 Share

Recommended Posts

Heisann alle sammen! 
 

Jeg er nytt medlem her, tenkte kanskje noen her kunne komme med noen gode råd og tips til en hundeier som ikke vet helt sin arme råd om dagen. 
 

Litt om meg: Vokst opp med hund hele livet, vi har primært hatt settere i oppveksten som min far har brukt i rypejakt. Brukt mye tid med hundene selvom det var min far som primært sto for treningen ift jakt. Aldri hatt noe problem med å trene på å gå pent i bånd, inkalling og passeringer. Lite bjeffing og generelt enkle hunder ( om det er rasebetinget kan jeg bare spekulere i, men har jo sett klim gærne settere også) 

Når jeg flyttet hjemmefra skaffet jeg meg en alaskan husky, det passet bra med min livsstil som stortsett innebar skiturer, løpeturer og lange dager i stallen og rideturer i fjellet. Selv en sånn type hund, med det jaktinstinktet og ikke særlig interessert i noe annet enn løping og trekking klarte jeg å lære helt basic ting. Jeg fikk etterhvert min egen familie, han ble gammel og grå og bor nå sine siste år hos min mor som er alene.

Så fikk vi oss en dansk svensk gårdhund etter et par års betenkningstid. Kom fram til at dette var en hund som kunne passe oss og vår livssituasjon. Har også noen bekjente som har denne rasen, og følte oss trygg på at dette var riktig rase. 
Men! Vår godeste Max, han er, ja kanskje ikke helt greit å si, litt rar. Har klart å lære han sitt, ligg, gå i kurven din, bli og sånne greier. Han skjønner hva jeg sier når jeg ber han gå opp eller ut av kjøkkenet etc. Han er også god på inkalling når han er løs. Men å gå i bånd er håløst. Trekker som om han skulle ha fanden selv i ryggen, møter vi andre hunder blir han så lykkelig og gal at han bjeffer og logrer og hopper og spretter nesten ut av sitt gode skinn. Når vi trener på triks og litt pen gange inne hjemme begynner han bare å bjeffe for å få snaksen jeg har i hendene. Han bare bjeffer og bjeffer jo mer jeg overser han og venter. Prøver jeg å sette meg ned for å klappe han eller snakke rolig bare legger han labbene sine på låra mine og bjeffer enda mer. Phu... så etter en stund forsøkte jeg å flytte treninga ut, men da er han jo TOTALT uinteressert i goderiet jeg har. Tror jeg har prøvd alle typene i den lokale dyresjappa... 

Åssen i alle dager skal jeg klare å få han nok interssert i meg til at han skal ha lyst til å trene? Når ikke belønning er noe han bryr seg med? Skjems når jeg møter andre hundeeiere og min står der og hopper rundt i sirkel, bjeffer og logrer som en idiot og vi kommer ikke av flekken ? 

Utover disse greiene er han en fantastisk familiehund, trygg og tålmodig med ungene, rolig om kveldene og alltid opp for litt kosing og kløing bak øret. Er utpreget B-hund og er ikke den første ut av senga. Mangler litt intimsoner og forståelse for at ikke alle er interessert i å klø han på magen i timesvis ? Han er ca 2.5år.

1687F20B-C5A8-46C0-8E03-5D8F8979A06F.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, jma skrev:

Vil han jobbe for leke da? Drakamp? 

Drakamp er han veldig glad i, men prøver å ikke leke det så veldig mye inne fordi han blir så høylytt, samt at hvis han vinner drakampen tar han med seg leka, legger den i kurven sin og nekter å gi den ifra seg igjen. Samme med å kaste ball, har han først fått tak i den bryr han seg nix og nada om å gi den ifra seg, da skal det tygges og passes på. Eneste som funker å leke med er pinner. Kaste pinner. Men jeg kan på en måte ikke stå i grøfta å laste pinne hver gang vi møter folk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Max-dsg skrev:

Drakamp er han veldig glad i, men prøver å ikke leke det så veldig mye inne fordi han blir så høylytt, samt at hvis han vinner drakampen tar han med seg leka, legger den i kurven sin og nekter å gi den ifra seg igjen. Samme med å kaste ball, har han først fått tak i den bryr han seg nix og nada om å gi den ifra seg, da skal det tygges og passes på. Eneste som funker å leke med er pinner. Kaste pinner. Men jeg kan på en måte ikke stå i grøfta å laste pinne hver gang vi møter folk ?

Dette høres veldig kjent ut, jeg har en hund som var helt lik. Jeg har jobba aktivt med det i snart to år, og nå begynner det å løsne. Det jeg har gjort, er å gradvis innarbeide en slipp-kommando og gi han en jobb som innebærer å ha ting i munnen. Man, eller i hvert fall jeg, kunne ikke begynne med ball eller draleke, det har for høy verdi, så jeg begynte i det små, med ting han ikke har sterke følelser for.

Jeg begynte med å la han "låne" ting, altså jeg ga han noe, et lokk til en matboks for eksempel. Med en gang han tar den i munnen, tilbyr jeg noe han liker bedre, godis i min hunds tilfelle, og bytta tilbake. Sånn holdt jeg på LENGE, med hverdagslige objekter av lav verdi. I begynnelsen fikk han bare beholde objektet i ett sekund, gradvis lot jeg han holde det lenger før jeg bytta tilbake.

Jeg passer på å aldri havne i situasjoner der jeg må "jekke" noe ut av munnen hans, med mindre han har fått tak i noe som kan være farlig på tur, for eksempel. Det har heldigvis aldri skjedd. Etter lokk gikk vi til sokk, som han er glad i, men ikke besatt av. Jeg la også på slipp-kommandoen, som er "takk". Når det begynte å sitte greit med objekter av lav og middels verdi, satte jeg han i arbeid. Jeg øvde inn "bære"-kommando, som vi kaller det, som er en apport. Han henter ting for meg, tar dem med til meg, og bytter mot godteri, lokk eller sokk. 

Med dette på plass har jeg gradvis introdusert ting av høy verdi. Han er ikke klar for gul tennisball enda, det er lidenskapen hans, men alle andre leiker går nå fint å bytte bort. Han har også blitt en veldig nyttig hund, driver jeg med hagearbeid kan jeg få han til å hente hanskene eller vannkanna, og han elsker det. Jeg begrenser fremdeles tilgangen på leiker av veldig høy verdi, han får for eksempel bare ha gul tennisball når han svømmer, og andre baller når vi er på trening eller etter konkurranse. Kluet for meg har vært å ta kontroll over leikene hans, være den som setter igang leik og også avslutter den, uten at han føler at jeg stjeler fra han. Siden din ikke vil ha godbiter, ville jeg ha prøvd å bytte objekt mot objekt, og kanskje sette ord på det når leiken er over, for eksempel "ferdig". I drakamp trenger han ikke å vinne hver gang, si "ferdig" og belønn med ros og magekløe, siden det høres ut som han liker det. Husk at belønning ikke må være godteri, stemmebruk og toneleie kan ha stor effekt, og med en hund som er så glad i kos ville jeg definitivt ha prøvd å utnytte det i treninga. Min erfaring er at å jobbe med dette også er med på å styrke relasjonen mellom dere, fordi hunden lærer seg å se til deg for leik og moro. Det kan ha veldig positive ringvirkninger for møteproblematikken også ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han er gira på drakamp så ville jeg jobba masse med slipp og brukt det ? Når du belønner med drakamp i lydighet så trenger du ikke å slippe leka og la hunden gå avgårde med den. Det er mye bedre at hunden lærer at du er nøkkelen til leka og drakamp og at alt gøy skjer inne hos deg. For å trene slipp kan du bytte med ny lik leke eller godbit. Får du dette på stell så har du en kjempegod belønning som han vil jobbe for når han skjønner at han blir belønnet med dette. 
Da kan du etter hvert lære han at hvis han feks sitter og ser på deg ved en passering så blir han belønnet med drakamp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...