Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor så voldsomme fordommer mot Doodles?


Blouberg
 Share

Recommended Posts

På 5/8/2020 at 6:08 PM, Blouberg skrev:

Så noen etterlyste mine argumenter for å velge en Doodle framfor f.eks en Puddel. Jeg har vokst opp med puddel, så er en del egenskaper i (den) puddelen som jeg ikke likte, veldig gneldrete, territorial, glefset om noen kom for nær noen i familien osv.  Det positive var at den var smart og livlig.

Har hatt mye kontakt med Cocker/puddel blanding i det siste.  Liker de veldig godt, mange av de gode egenskapene jeg likte i de andre hundene jeg har hatt. Disse er passe størrelse, 11 ish kg, nesten røytefri, noe som er bra for en med astma selv om jeg ikke er allergisk kan hår irritere luftveiene.  Disse er også veldig lærenemme, kvikke og utholdende. De jeg har sett har hatt et stabilt vennlig gemytt ovenfor både dyr og mennesker.

Min hund var blanding av cocker og puddel, omplassert til oss som unghund fordi en ble for skummel rundt barna i familien. Den hadde et enormt ressursforsvar, store intimgrenser, uhåndterlig separasjonsangst, fantes ikke ålreit med fremmede hunder og generelt en skrapmentalitet. Nesten samtlige familiemedlemmer måtte ha oppdatert stivkrampesprøyte etter bitt - om det kom av at man satte seg ned i sofaen, gikk forbi fôrtønna, måtte plukke ut trådsnelle med nål fra kjeften, holde henne i ro/passiv eller fordi man sto i veien for noe hun ble sint på eller redd for. Og det ikke snakk om et bitt og ferdig, men fult angrep med gjentakende grep. For ordens skyld, hunden ble fulgt opp med trening tilnærmet daglig trening pga. min VGS med hundelinje, instruktører, erfarne atferdsarbeidere, veterinær osv, hun ble anbefalt avlivet.

Pelsen var noe shit å holde i orden, familiens allergikere reagerte. Hun flasset noe, som slett ikke er kjekt. Hun var riktignok lærenem og engasjert, når hun ikke fant på at dyrelukter var interessant, andre hunder skulle spises på eller sådan. Apropos lyd så var hun i tillegg løsmunnet og peip værre enn en doberman.

Flere av de jeg hadde kontakt med med samme blanding hadde problematikk med ustabil mentalitet, ressursforsvar og separasjonsangst. Umulig å oppspore informasjon om oppdretter eller slektskap.

Så nei, oppvokst med verdens herligste puddel og en klovn av en portis, det er ingen tvil om at jeg aldri tar i disse ‘fantastiske’ blandingshundene igjen til fordel for en godt avlet og kartlagt renraset.

 

Endret av maysofie
  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De kommer opp igjen fordi du ikke forholder deg til dem. Hverken bekreftende eller ved å argumentere i mot. Så da blir i alle fall jeg i stuss over om du får det med deg. Og hvorfor du fremdeles tenke

Det er en grunn til at doodleprodusentene hovedsakelig retter seg inn mot familiehund-markedet. Svært få folk som har et snev av genuin hundeinteresse er interessert i å betale 20000+ for en blandings

Jeg vet knapt hva jeg skal si til dette. Du har ikke svart på hva du får i en doodle som du ikke får i en puddel eller en (eksempelvis) labrador. Eller at det er mildt sagt en utfordring å holde overs

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...