Gå til innhold
Hundesonen.no

Alternativ medisin for "trege" testikler?


Lotta

Recommended Posts

Har noen av dere med hell forsøkt å gi alternativ medisin til hannhunder (valper) som er trege med å få testiklene ned? I så fall, hva har dere prøvd og hvordan var effekten?

Du kan prøve akupunktur - det har flere venner av meg forsøkt på sine hunder med gode resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Vet om folk som har gitt sin unghund homepatiske piller med det resultat at begge testikler var på plass i løpet av dager. Nøyaktig hva som ble gitt vites ikke, men jeg har event navnet på homeopaten. Har også hørt at massasje skal kunne hjelpe.

Rent teoretisk er det vel "ulovlig" å framkalle "dropping av testikler"..........?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med å prøve ut mye rart er at man ikke vet om det er det som forårsaket at testiklene kom ned, eller om de uansett ville gjort det av seg selv.

Men hvis vi sier at det er det som fikk testiklene til å komme ned, blir ikke det litt ødeleggende for avlen videre? Vil man ikke ha friskest mulige hunder som får ned testiklene på en naturlig måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med å prøve ut mye rart er at man ikke vet om det er det som forårsaket at testiklene kom ned, eller om de uansett ville gjort det av seg selv.

Men hvis vi sier at det er det som fikk testiklene til å komme ned, blir ikke det litt ødeleggende for avlen videre? Vil man ikke ha friskest mulige hunder som får ned testiklene på en naturlig måte?

Det er en grunn til at hannhunder med testikkelmangel blir premiert med 0. premie på utstilling: Det er arvelig.

Ergo er det min personlige mening at man skal unngå for mye "tukling" med dette. Er det meningen at de skal komme ned kommer de nok ned. Men det er selvførgelig skrekkelig synd om man har et "lovende emne" som mangler en testikkel, og jeg skjønner frustrasjonen og ønske om å "framkalle droppingen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine gutter var veldig treg med å få ned den ene, så han flyttet opp til oppdretteren sin en mnds tid (fra han var 8-9 mndr) og bodde der sammen med flere løpetisper.

Jeg har ingen idè om den hadde kommet ned av seg selv uten denne påvirkningen (han var veeeeldig glad i damene..) - men begge var nede når han kom hjem igjen i hvertfall. Dette ville jeg i alle fall si er en veldig "naturlig påvirkning", men av andre grunner gikk han aldri i avl. Så det var kun kosmetisk for hans del i hvertfall..

Vet om flere andre hanner som har fått div. hormonkurer fra veterinær for å få ned testiklene også, noen med hell - andre ikke. En hund som måtte gjennomgå noe slikt ville jeg nok ikke brukt videre i avl, men det gjøres nok likevel ("det man ikke vet har man ikke vondt av").

Men det er jo ikke bra for en hund å ha den ene (eller begge) testiklene oppe i buken heller - så fremfor operasjon så kan jo en slik "kur" forsvares, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...