Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyr Bull Terrier - førstegangshund?


Recommended Posts

Skrevet

Har noen her erfaring med minibull? Jeg har ikke hatt hund selv, men er innstilt på å gjøre det jeg skal for å kunne tilby en hund et godt liv med tanke på kurs, kunnskap osv. Jeg lurer likevel på om dette er en veldig krevende rase å trene?

Jeg har lest mye forskjellig, og noen hevder mange er engstelige og ikke kan være alene over tid. Andre steder leser jeg at den er uavhengig og tåler det godt. Jeg jobber på dagtid, så den må kunne være alene en del timer. Jeg bor sammen med sønnen min på 12 og katten, og vi ønsker så gjerne en hund i flokken. Jeg har blitt helt opphengt i minibullen, prøver å vurdere andre raser også, men faller alltid tilbake på denne flotte, morsomme skapningen. Det er mye lek og gøy hos oss, så vi ønsker en hund med mye personlighet. Vi er middels aktive, den vil få gode turer, men vi springer ikke på fjellet. Jeg ønsker gjerne tips og råd om minibullen, men er åpen for andre innspill angående rase. ?

Skrevet

Det er en terrier. Den er sta, har egne meninger, og kan være krevende å trene. Hvis det er viktig for deg å ha en lydig hund som kan gå løs, være sammen med andre hunder, og gjør som du sier, så er dette helt feil rase. Hvis du kan tenke deg en klovn med masse personlighet som gjør som den vil, så er det et fint valg.

Når det gjelder separasjonsangst så kjenner jeg ikke rasen, men de fleste hunder kan tilvennes dette så lenge man bruker god tid. Da er det viktig å sjekke nøye med oppdretter hvordan foreldrehundene og evt tidligere kull er. Hvis rasen faktisk har tendens til separasjonsangst så ville jeg også hatt en god plan for å være hjemme med valp i en måneds tid minimum, og deretter en gradvis løsning med lufting i løpet av dagen.

Jeg ville også sjekket RAS (rasespesifikk avls-strategi) for hva det står om helsen til rasen og hva som gjøres der. Det er vel en av rasene som er avlet pga. utseendet og fått ekstremtrekk som ikke nødvendigvis er bra for dem (dvergvekst bla.), så det er ikke sikkert det er en avl du har lyst til å støtte.

Skrevet
11 timer siden, simira skrev:

Det er en terrier. Den er sta, har egne meninger, og kan være krevende å trene. Hvis det er viktig for deg å ha en lydig hund som kan gå løs, være sammen med andre hunder, og gjør som du sier, så er dette helt feil rase. Hvis du kan tenke deg en klovn med masse personlighet som gjør som den vil, så er det et fint valg.

Når det gjelder separasjonsangst så kjenner jeg ikke rasen, men de fleste hunder kan tilvennes dette så lenge man bruker god tid. Da er det viktig å sjekke nøye med oppdretter hvordan foreldrehundene og evt tidligere kull er. Hvis rasen faktisk har tendens til separasjonsangst så ville jeg også hatt en god plan for å være hjemme med valp i en måneds tid minimum, og deretter en gradvis løsning med lufting i løpet av dagen.

Jeg ville også sjekket RAS (rasespesifikk avls-strategi) for hva det står om helsen til rasen og hva som gjøres der. Det er vel en av rasene som er avlet pga. utseendet og fått ekstremtrekk som ikke nødvendigvis er bra for dem (dvergvekst bla.), så det er ikke sikkert det er en avl du har lyst til å støtte.

Tusen takk for svar ? Er fortsatt i vurderingsfasen, og slike gode tilbakemeldinger er gull verdt. 

 

  • 3 weeks later...
Skrevet (endret)

Heisann! Jeg fikk min første minibull for 3 år siden. Hentet henne som valp fra oppdretter. Tidligere hadde jeg en JRT gjennom mange år så jeg var ikke ukjent med terrier som type. Bullen var ganske krevende, ekstremt mye valpebiting, ekstremt sta, veldig mye mer enn jeg var forberedt på. Jeg holdt på å gå på veggen et par ganger. Men hun ble voksen til slutt, og vi hadde mange fine stunder sammen. Hun var en slik hund som kunne være løs nærmest over alt, og var snill mot stort sett alt og alle når hun endelig sluttet med valpebitinga (julenissen ble hun aldri venn med ?). Sau, hest, andre hunder, det var ikke noe problem. Aldri noe utfordring for henne å være alene heller, ikke antydning til seperasjonsangst. Veldig glad i å være ute, samt litt kos i armkroken om kvelden. Hun laget aldri lyd, kun til julenissen ? 

Dessverre ble hun diagnostisert med patella luksasjon i begge bakbein som 2-åring, og vi avlivet henne av den grunn etter samråd med veterinær. Jeg har forstått det slik at vi var ekstremt uheldig, da det ikke skal være et utbredt problem på rasen. Etter 1 år ble lengselen etter hund veldig stor, og valget falt på nytt på en mini. Denne gangen en gutt. Vi har nå hatt han i en mnd, og han er ganske annerledes enn tispen. Han er ikke riktig så krevende, jeg oppfatter han som enklere, ekstremt glad i å finne på ting som vi kan trene på (min forrige var ikke riktig slik). Tilbyr veldig mye av seg selv og er ekstremt lærevillig og smart. Både på godt og vondt. Elsker både mat og leke, så han er lett å motivere. Han har heller ikke vært noe problem å venne til å være litt alene. Han har mer lyd enn den andre, litt mer "pratsom". Han sover også mye mer enn den forrige minien min gjorde som valp, det er mulig at det er derfor han også virker litt enklere ? Sovner lett på nye plasser, og er generelt veldig glad i å sove. Sovner typ under kloklipp. Han er den typen som "sover på kommando" om han skjønner at vi skal ut i kulden og han ikke har lyst til å gå ut. Har ikke møtt en sånn en før ?

Begge hundene var forresten veldig enkle å få husrene. 

Som førstegangshund er jeg usikker på om jeg ville anbefalt rasen, jeg ville definitivt hilst på en før jeg bestemte meg. Det er ikke en hund for alle, selv om jeg selvfølgelig er veldig fornøyd med min ❤️? De er klovner, de har egne meninger, og de kan være veldig krevende i valpetiden, men de er også utrolig morsomme og herlige vesen ?

IMG_20200411_190915_884.jpg

IMG_20200412_114817_429.jpg

Endret av VivianK
Skrevet
19 timer siden, VivianK skrev:

Heisann! Jeg fikk min første minibull for 3 år siden. Hentet henne som valp fra oppdretter. Tidligere hadde jeg en JRT gjennom mange år så jeg var ikke ukjent med terrier som type. Bullen var ganske krevende, ekstremt mye valpebiting, ekstremt sta, veldig mye mer enn jeg var forberedt på. Jeg holdt på å gå på veggen et par ganger. Men hun ble voksen til slutt, og vi hadde mange fine stunder sammen. Hun var en slik hund som kunne være løs nærmest over alt, og var snill mot stort sett alt og alle når hun endelig sluttet med valpebitinga (julenissen ble hun aldri venn med ?). Sau, hest, andre hunder, det var ikke noe problem. Aldri noe utfordring for henne å være alene heller, ikke antydning til seperasjonsangst. Veldig glad i å være ute, samt litt kos i armkroken om kvelden. Hun laget aldri lyd, kun til julenissen ? 

Dessverre ble hun diagnostisert med patella luksasjon i begge bakbein som 2-åring, og vi avlivet henne av den grunn etter samråd med veterinær. Jeg har forstått det slik at vi var ekstremt uheldig, da det ikke skal være et utbredt problem på rasen. Etter 1 år ble lengselen etter hund veldig stor, og valget falt på nytt på en mini. Denne gangen en gutt. Vi har nå hatt han i en mnd, og han er ganske annerledes enn tispen. Han er ikke riktig så krevende, jeg oppfatter han som enklere, ekstremt glad i å finne på ting som vi kan trene på (min forrige var ikke riktig slik). Tilbyr veldig mye av seg selv og er ekstremt lærevillig og smart. Både på godt og vondt. Elsker både mat og leke, så han er lett å motivere. Han har heller ikke vært noe problem å venne til å være litt alene. Han har mer lyd enn den andre, litt mer "pratsom". Han sover også mye mer enn den forrige minien min gjorde som valp, det er mulig at det er derfor han også virker litt enklere ? Sovner lett på nye plasser, og er generelt veldig glad i å sove. Sovner typ under kloklipp. Han er den typen som "sover på kommando" om han skjønner at vi skal ut i kulden og han ikke har lyst til å gå ut. Har ikke møtt en sånn en før ?

Begge hundene var forresten veldig enkle å få husrene. 

Som førstegangshund er jeg usikker på om jeg ville anbefalt rasen, jeg ville definitivt hilst på en før jeg bestemte meg. Det er ikke en hund for alle, selv om jeg selvfølgelig er veldig fornøyd med min ❤️? De er klovner, de har egne meninger, og de kan være veldig krevende i valpetiden, men de er også utrolig morsomme og herlige vesen ?

IMG_20200411_190915_884.jpg

IMG_20200412_114817_429.jpg

Tusen takk for et veldig utfyllende svar, det er fint å få innspill fra folk som har erfaring. Og herlighet for en nydelig hund - jeg smelter helt! ? 

Det er godt tips å treffe en, eventuelt få tilbringe en dag eller to før jeg bestemmer meg.

Takk igjen ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...