Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere! Vi har vært så heldige å kjøpt oss en 2 år gammel gordonsetter! 

Han har vært hos oss ei uke nå, og er veldig snill. Elsker lek, oppmerksomhet og tur. Men det har dukket opp et problem, som forige eier sier de ikke har hatt særlig problem med. Vi har to unger på 3 og 5 år, som han hopper opp på å rir/jukker på! Dette er et stort problem, spesilet når vi er ute og ungene leker og springer å herjer. Virker som han blir så gira at han ikke klarer å dy seg. Men spesielt barnet på 3 klarer ikke å varsle, og hun detter rett i bakken med en stor hund over seg, og blir redd. Han gir seg ikke før jeg må gå å ta han fysisk av henne. Sier nei strengt hver gang, og tar han bort fra situasjonen. Men det kan gå 1 minutt så er han på igjen. Er dette stress? Er det noe som må jobbes hardt med, eller roer det seg etterhvert som han blir mer trygg på de? Hunden er vandt med barn fra før, men mulig ikke så småe, sammen med seg så ofte.

Skrevet

Jokking kommer ofte av stress eller usikkerhet. Jeg ville holdt barna og hunden adskilt sånn at det ikke skjer flere ganger (bruke barnegrind inne eller bånd feks) og trent på ro. I tillegg ville jeg sett på hvor mye aktivitet han er vant til, og hvor mye han får nå. Både mye mer eller mye mindre aktivitet kan føre til høyere stressnivå. Trenger han mental stimuli, kanskje? Det tar også en stund før en hund slår seg til ro i et nytt hjem, det i seg selv kan være stressende for han. Jeg ville nok tatt kontakt med en hundetrener som jobber positivt for litt starthjelp, ettersom dette er en situasjon som potensielt kan bli farlig, spesielt for det minste barnet. 

  • Like 4
Skrevet

Takk for svar. Det går fint inne, da det er mer ro og han slapper mer av. Snakker med ungene om at de må ta det litt med ro rundt han, men det er mest ute i lek at det skjer. Han er jo veldig glad i barna og vil være med. Når han står bundet ute blir han "lei seg" fordi han ikke rekker bort til oss om vi aker eller lignende. Vi får nokk gi han litt tid, å fortsette å ta han bort i den situasjonen han begynner. Så får vi ta kontakt med noen om det ikke gir seg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...