Jump to content
Hundesonen.no

Aussien Lapras


Recommended Posts

Jeg mistet min kjære Ærke i november, og to uker senere dro jeg alene fra det regnfulle Vestlandet til Drangedal. Der møtte jeg en utrolig hyggelig dame med bilen full av hunder. Vi gikk tur med hver vår hund, og vi snakket i timevis. Jeg falt skikkelig for både hundene og henne, og hun er en utrolig flott oppdretter som brenner for rasen og trening. Valpekjøperne i kullene og på tvers av kull snakker sammen og holder kontakt gjennom grupper på Facebook og Snapchat. En utrolig morsom gjeng! Når jeg først tok kontakt med oppdretteren sa jeg at kjønn spilte ingen rolle, så lenge hunden var frisk og passet inn hos oss. Det endte opp med å bli en liten gutt, noe både samboeren min og faren min var fornøyd med. Og 22.februar hentet vi, Lapras. 

Lapras er nå 11 uker gammel, og jeg tenkte at nå var det på tide med en egen tråd. Gullgutten er en Australian Shepherd fra kennel @Sunlily. Hans fulle navn er Sunlily's King Of The Damned. Hvis det er noen jeg kommer til å få grå hår av, så er det han. Det er full rulle hele dagen, men han bikker over som regel rundt klokken 18. Han er utrolig morsom, men også veldig irriterende. Elsker å dra i ting, som i går gikk utover håret mitt. Han dro ut en fin bunke (selv med håret i en dott på hodet). Slik at vi gleder oss til tannfellingen er over! Hen er ellers en veldig bestemt fyr og løper gjerne av sted uten oss. Tror han hadde foretrukket og vandre gatelangs alene resten av livet? I starten slet han litt med fremmede, men er nå der at han ser på deg en stund før han løper bort. Han er i tillegg nesten sturen, men vekker meg enda flere ganger på natta. Ellers så starer vi snart på valpekurs, samt at jeg har meldt oss på Hverdagslydighet del 2 nå i vår. Til høsten er det Trenerutviklingskurs. Jeg har et mål om å bli god til å trene hund? 

CCD54636-B69F-463F-8348-43BBA42FAB68.jpeg

A1D82EA1-2B1F-415D-B74D-58428E6507DB.jpeg

D47866A4-EB2E-4DC3-AB08-7D0B367EB3B8.jpeg

Edited by Mrs.Fisken
  • Like 12
Link to post
Share on other sites
  • 5 months later...

Åj, HER er det lenge siden jeg har oppdatert, haha! Lapras er nå bikket 8mnd, og er en skikkelig godgutt. Skal helst sitte i fanget og få kos hele tiden. Han er veldig bestemt og gir beskjed når han vil noe, som jeg selvfølgelig ignorerer så lenge så mulig?

Han er også kommet i puberteten, og det merkes ja. Er litt vanskelig å forklare han, da han heller må oppleves?

 

Lapras1.JPG

  • Like 4
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Så må jeg skyte inn at som nybakt mor, kan det være overveldende på mange måter. Så det kan være at ting kan gå seg til. Første gang vi fikk barn valgte vi å redusere antall hunder, og da vi fikk barn igjen var det en periode hvor jeg seriøst vurdere omplassering (hadde til og med annonse på finn), og jeg er glad for at jeg tok tida til hjelp og ikke omplasserte. Vanskelig situasjon. Ønsker deg lykke til!
    • Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv) Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er? Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund. Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.
    • Hei. For 2 måneder siden ble jeg far for første gang. Jeg har vert så lykkelig, men i dag ble jeg skikkelig satt ut. Min samboer / kone i 10 år sa at hun ikke ville ha hund lenger. Hunden vår er 4 år gammel og det var en avgjørelse vi tok sammen å få hund, men jeg var mer gira en henne da jeg har vokst opp med hund mens hun ikke har hatt noe særlig forhold til dyr. Hun sier at hun mer og mer det siste året har følt et ubehag ved å ha hund heller en glede og trives ikke med det lenger. Jeg tror også hun er ganske lei av å være ekstra påpasselig hele tiden da vi har en ganske kraftig liten plugg. Vi har en engelsk Staff som inntil for 2 år siden var snill mot alt og alle, selv aggressive hunder. Men etter to episoder med løse hunder hvor han ble angrepet er han blitt skeptisk til noen hunder, særlig hvis de viser litt tegn til agresjon, spesielt hann hunder. Skal sies at jeg har trent på deeskalering så jeg klarer stort sett å plukke opp og avvepne situasjoner som kunne ført til knurring og bjeffing selv når den andre hunden bjeffer i vei. Men nylig så var det en episode hvor kona ammet den 2 måneder gamle sønnen vår og hadde bundet hunden vår til et tre (kort bånd), men så kom en løs hund og det ble et basketak. Det var over ganske raskt, men hun ble ganske satt ut. Jeg er nå ganske fortvilet for uansett hvor mye jeg sier at jeg skal redusere lasten på henne å ha hund (stell, turer, rengjøring hjemme) så har hun sagt at hun bare ikke vil ha hund i hjemmet lenger.    Det gjør meg ganske fortvilet da jeg er villig til å snu livet mitt opp ned for å beholde hunden som jeg ser på som et familiemedlem, noe hun desverre ikke gjør lenger.    Kunne trengt noen gode råd...
    • Er det ellers ro rundt valpekassa?  Så lenge hun gjør det hun skal så tror jeg at jeg kanskje ville sørget for ro rundt kassa, minst mulig påvirkning fra dere som kan stresse eller påvirke på noe sett. Og se om det går seg til? Er det riktig temperatur der osv?  Jeg er ikke så godt på avel, bare "tenker høyt" 😊
    • Fra 2016-2018 ble om lag halvparten av alle registrerte corgis i Finland røntget, og kun ca 10% av cardigan og ca 20% av pembroke var fri, resten har HD. Jeg kjenner jeg er skeptisk til påstanden om at de ikke plages av sin diagnose og at dvergveksten gjør det vanskelig å lese bildene, all den tid man hører om hunder av rasen som har blitt avlivet pga. nettopp HD. Jeg ville nok sett til Sverige eller Finland om jeg var deg, og jeg ville nok ikke kjøpt dersom jeg ikke fant et kull med godt kartlagte linjer som har en relativt pen HD-statistikk.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...