Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med jaktinnstinkt hos diverse fuglehunder


Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er det med jaktinnstinktet hos både stående og apporterende fuglehunder?

Leser jo at flere av de stående fra kontinentet sporer og jakter mye annet enn bare fugl, og mange går blodspor. Jeg på en annen side ønsker ikke at hunden skal ta etter rådyr, elg og sau, mens "fugl" er ikke så farlig. Blir det å velge vekk en del raser? Hva med retrieverene, er de greie å ha løs mtp vilt og jaktinnstinkt?

Skrevet

Hvorfor er det mindre "farlig" med fugl enn med storvilt? Det er ikke noe mer lovlig, og fuglene lider ikke noe mindre.

Fuglehunder skal ikke drepe på egenhånd, men "støkke opp" fugl, og deretter hente den når du har skutt den. Hvis den jobber på egenhånd når du ikke er på jakt så risikerer du vel å skremme opp dyr uten grunn.

Retrieverene er nok mye bedre hvis du vil ha en hund som er lettere å kontrollere, og ikke jager så lett.

  • Like 2
Skrevet
37 minutter siden, simira skrev:

Hvorfor er det mindre "farlig" med fugl enn med storvilt? Det er ikke noe mer lovlig, og fuglene lider ikke noe mindre.

Fuglehunder skal ikke drepe på egenhånd, men "støkke opp" fugl, og deretter hente den når du har skutt den. Hvis den jobber på egenhånd når du ikke er på jakt så risikerer du vel å skremme opp dyr uten grunn.

Retrieverene er nok mye bedre hvis du vil ha en hund som er lettere å kontrollere, og ikke jager så lett.

Mindre farlig er det ikke, iallefall ikke slik jeg mente det. Men en fugl som støkkes opp flyr vekk og er vanskeligere å forfølge. Annet vilt og sau er det verre med. Fugler og dyr støkker man opp uansett iblant, og hunden skal ikke jakte for seg selv, men erfaring tilsier at om hunden er løs og møter på et dyr så er det kjekt å ikke ha jaktinstinkt. 

Skrevet
1 hour ago, yoloomg said:

Hva med retrieverene, er de greie å ha løs mtp vilt og jaktinnstinkt?

Ja, normalt sett er de greie(re), men er det noe bruksegenskaper igjen i dem så har de jo interesse for alt som er nytt, spennende eller beveger seg. Samtidig opplever jeg ikke at det er det samme «hodeløse» instinktet som fuglehundene kan inneha. Radius og kontakt med fører er også et poeng her. Radiusen er normalt sett ikke veldig stor og de er avlet for tett samarbeid med fører. Det gjør at man oftest har kontroll på hva hunden ser eller om noe begynner å virke vel interessant før det hele utvikler seg. Da gjelder det å ha hjernevasket hunden på innkalling. Men først og fremst så skal det mer til enn et spor eller å ha ferten av vilt til for å trigge noe jaktinstinkt, og det er vel det som skiller retrieveren fra raser som er avlet for å trigge jaktinstinkt på lukt slik som stående fuglehunder, tror jeg.

Min har gått etter fugl en liten håndfull ganger (og som du sier er det mindre dramatisk enn rein, elg, sau, storfe osv siden de jo flyr), men hun avbryter tvert ved innkalling. Unntaket var en gang da hun var veldig ung og vi støkket en rype på 2 meters hold. Hunden gikk etter og den dumme rypa fløy i snutehøyde to meter foran i flere hundre meter. Før den til slutt fløy høyere. Tror imidlertid resultatet i dag vill blitt annerledes da det er trent mye stopp og innkalling siden den gang.

Hva som ville skjedd om vi plutselig traff en saueflokk på 10 meters hold vet jeg ikke, men jeg tror det ville gått greit. Det er jo ikke situasjoner som er så lett å teste ut. Hun har gått etter elg to ganger og snudd på femøringen ved innkalling. Hester og kyr later hun som hun ikke ser :D

Skrevet

Jeg har en golden og møter vi katter, hare eller rådyr jager hun, men hun er som oftest grei å bryte. Har vært et par ganger hvor hun lukket ørene, men løper ikke langt og kommer tilbake etter maks 20 sekunder (ikke at det er greit at hun jager uansett altså). Fugler gidder hun ikke bry seg med. Som @tillien sier, så er radiusen ikke så stor så jeg ser veldig lett på henne om det er vilt i nærheten og kan ta forhåndsregler. Kyr er skumle og hester ikke interessante så det er ikke noe problem. Fikk forresten plutselig testet min forrige golden på saueflokk på 10 meters hold, når jeg sa hun ikke skulle bry seg så var det ikke noe problem. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...