Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med jaktinnstinkt hos diverse fuglehunder


Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er det med jaktinnstinktet hos både stående og apporterende fuglehunder?

Leser jo at flere av de stående fra kontinentet sporer og jakter mye annet enn bare fugl, og mange går blodspor. Jeg på en annen side ønsker ikke at hunden skal ta etter rådyr, elg og sau, mens "fugl" er ikke så farlig. Blir det å velge vekk en del raser? Hva med retrieverene, er de greie å ha løs mtp vilt og jaktinnstinkt?

Skrevet

Hvorfor er det mindre "farlig" med fugl enn med storvilt? Det er ikke noe mer lovlig, og fuglene lider ikke noe mindre.

Fuglehunder skal ikke drepe på egenhånd, men "støkke opp" fugl, og deretter hente den når du har skutt den. Hvis den jobber på egenhånd når du ikke er på jakt så risikerer du vel å skremme opp dyr uten grunn.

Retrieverene er nok mye bedre hvis du vil ha en hund som er lettere å kontrollere, og ikke jager så lett.

  • Like 2
Skrevet
37 minutter siden, simira skrev:

Hvorfor er det mindre "farlig" med fugl enn med storvilt? Det er ikke noe mer lovlig, og fuglene lider ikke noe mindre.

Fuglehunder skal ikke drepe på egenhånd, men "støkke opp" fugl, og deretter hente den når du har skutt den. Hvis den jobber på egenhånd når du ikke er på jakt så risikerer du vel å skremme opp dyr uten grunn.

Retrieverene er nok mye bedre hvis du vil ha en hund som er lettere å kontrollere, og ikke jager så lett.

Mindre farlig er det ikke, iallefall ikke slik jeg mente det. Men en fugl som støkkes opp flyr vekk og er vanskeligere å forfølge. Annet vilt og sau er det verre med. Fugler og dyr støkker man opp uansett iblant, og hunden skal ikke jakte for seg selv, men erfaring tilsier at om hunden er løs og møter på et dyr så er det kjekt å ikke ha jaktinstinkt. 

Skrevet
1 hour ago, yoloomg said:

Hva med retrieverene, er de greie å ha løs mtp vilt og jaktinnstinkt?

Ja, normalt sett er de greie(re), men er det noe bruksegenskaper igjen i dem så har de jo interesse for alt som er nytt, spennende eller beveger seg. Samtidig opplever jeg ikke at det er det samme «hodeløse» instinktet som fuglehundene kan inneha. Radius og kontakt med fører er også et poeng her. Radiusen er normalt sett ikke veldig stor og de er avlet for tett samarbeid med fører. Det gjør at man oftest har kontroll på hva hunden ser eller om noe begynner å virke vel interessant før det hele utvikler seg. Da gjelder det å ha hjernevasket hunden på innkalling. Men først og fremst så skal det mer til enn et spor eller å ha ferten av vilt til for å trigge noe jaktinstinkt, og det er vel det som skiller retrieveren fra raser som er avlet for å trigge jaktinstinkt på lukt slik som stående fuglehunder, tror jeg.

Min har gått etter fugl en liten håndfull ganger (og som du sier er det mindre dramatisk enn rein, elg, sau, storfe osv siden de jo flyr), men hun avbryter tvert ved innkalling. Unntaket var en gang da hun var veldig ung og vi støkket en rype på 2 meters hold. Hunden gikk etter og den dumme rypa fløy i snutehøyde to meter foran i flere hundre meter. Før den til slutt fløy høyere. Tror imidlertid resultatet i dag vill blitt annerledes da det er trent mye stopp og innkalling siden den gang.

Hva som ville skjedd om vi plutselig traff en saueflokk på 10 meters hold vet jeg ikke, men jeg tror det ville gått greit. Det er jo ikke situasjoner som er så lett å teste ut. Hun har gått etter elg to ganger og snudd på femøringen ved innkalling. Hester og kyr later hun som hun ikke ser :D

Skrevet

Jeg har en golden og møter vi katter, hare eller rådyr jager hun, men hun er som oftest grei å bryte. Har vært et par ganger hvor hun lukket ørene, men løper ikke langt og kommer tilbake etter maks 20 sekunder (ikke at det er greit at hun jager uansett altså). Fugler gidder hun ikke bry seg med. Som @tillien sier, så er radiusen ikke så stor så jeg ser veldig lett på henne om det er vilt i nærheten og kan ta forhåndsregler. Kyr er skumle og hester ikke interessante så det er ikke noe problem. Fikk forresten plutselig testet min forrige golden på saueflokk på 10 meters hold, når jeg sa hun ikke skulle bry seg så var det ikke noe problem. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...