Gå til innhold
Hundesonen.no

Gårds- og familiehund


MrsHandeland
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie på 4 som ønsker å kjøpe vår første hund. Barna er 3 og 5 år, og vi har gård med melkekyr, har noen hobbyhøns (frittgående på dagtid) og har 3 katter inne og ute. Vi bor veldig landlig til med store områder dyrka mark rundt huset (langt mellom hus), skog og fjellområder og strandsone nedenfor huset. 

Vi ønsker en hund som vil være med på alt det vi gjør i det daglige. Den må tåle litt herjing og trasslyder fra barna, være rolig inne, men samtidig være aktiv og lærevillig. Slik jeg forstår det, vil de fleste hunder kunne slappe av inne, så lenge de får nok fysisk og mental stimuli, men det er viktig at  det ikke er en hunderase som har lett for å bli stresset av at ungene løper rundt i stua og har det gøy. 
Det er viktig at hunden kan gå løs på gården, uten å ville stikke av, og at den kan omgås høns og barn. Barna er forøvrig vant med dyr, og blir hele tiden veiledet i hvordan dyr setter pris på/skal bli behandlet. Hun på 3 år er veldig rolig og hensynsfull med dyra, mens han på 5 år har litt mer fart i seg rundt dyr, litt mindre impulskontroll. 

Jeg og barna er borte på jobb og barnehage på dagtid, men da er mannen hjemme på gården, så hunden trenger ikke være alene til vanlig. Han ønsker i størst grad å ha selskap ute og inne, mens jeg ønsker å trene lydighet/agility/rallylydighet og ha en turkamerat. Trening vil nok bli mer prioritert enn tur, tenker jeg. Jeg har andre hundeeiere i nærheten som har f.eks toller og border collie, som jeg kan få råd og tips fra og vil samarbeide med, men vi bor ikke i nærheten av et aktivt hundemiljøet for organisert trening osv. Jeg har lest, hørt podcast og sett på filmer om hund og valp, og dette vil jeg fortsette med for å finne nye måter å utfordre meg og hunden. Jeg ser for meg at rallylydighet kan være noe jeg vil synes er veldig gøy, og sånn trening trigger meg veldig positivt, så en hund som egner seg til sånt vil absolutt være motiverende å jobbe med for meg.

Stikkordsvis er det viktigste en hund som:
- er rolig inne, og tåler litt aktivitet/inntrykk uten å bli helt i hundre
- kan gå løs ute, og holde seg i nærheten, og kan læres til å omgås fredelig med høns
- er «på» og ønsker å være sammen med oss i alt vi gjør, fjøs/tur/arbeid ute/lydighetstrening/lek
- ikke bjeffer på «alt»

Raser vi har tenkt på er dansk-svensk gårdshund og toller, men det er mye forskjellige meningerså veldig vanskelig å finne ut av.. Vi ønsker gjerne å høre hva folk med erfaring mener om både disse, og andre raser dere tenker vil passe oss. Jeg er veldig glad i å lære, så jeg leser og undersøker uten stopp for å finne ut hvordan ting skal bli best mulig. Positiv trening for oss å hunden vil såkalt stå i fokus. Ønsker gjerne meninger med begrunnelser, slik at det hjelper oss videre i valgprosessen.

På forhånd tusen takk for svar.

Endret av MrsHandeland
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie tenker jeg passer på alle punktene dine. Greie å trene med, perfekte gårds- og familiehunder, uproblematiske å ha løse og går godt overens med andre dyr. Kennel Perfect Image som driver oppdrett av rasen bor vel også på gård med diverse dyr, unger etc og bruker hundene sine såvidt jeg vet, så kan være verdt å ta en prat med de om rasen virker interessant.

Ang tolleren så er mitt inntrykk at det er mye grums mentalt så her ville jeg isåfall trådd forsiktig i valg av valp. Ønsker du retriever til den bruken du skisserer ville jeg nok mye heller sett på golden eller labrador, de er stortsett et mye tryggere kort mentalt, og unngår man de skikkelig tunge dyra så har man en grei hund å trene med også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Luma skrev:

Collie tenker jeg passer på alle punktene dine. Greie å trene med, perfekte gårds- og familiehunder, uproblematiske å ha løse og går godt overens med andre dyr. Kennel Perfect Image som driver oppdrett av rasen bor vel også på gård med diverse dyr, unger etc og bruker hundene sine såvidt jeg vet, så kan være verdt å ta en prat med de om rasen virker interessant.

Ang tolleren så er mitt inntrykk at det er mye grums mentalt så her ville jeg isåfall trådd forsiktig i valg av valp. Ønsker du retriever til den bruken du skisserer ville jeg nok mye heller sett på golden eller labrador, de er stortsett et mye tryggere kort mentalt, og unngår man de skikkelig tunge dyra så har man en grei hund å trene med også.

Takk for svar. 

Collie har jeg lite kjennskap til, men har fått inntrykk av at de kan bli nervøse om det blir mye inntrykk/styr rundt dem? Men det er absolutt verdt å undersøke mer :)

De øvrige retrieverne synes jeg fort virker litt tunge. Da tror jeg kanskje det finnes bedre alternativ? Jeg har sett mye på hunder som schæfer, mallionais, men disse er litt mye igjen. Jeg tenker i de baner av lærevillige og førerorientert hunder, men som krever litt mindre, og vil være okei som førstegangshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2/2/2020 at 7:25 PM, MrsHandeland skrev:

Takk for svar. 

Collie har jeg lite kjennskap til, men har fått inntrykk av at de kan bli nervøse om det blir mye inntrykk/styr rundt dem? Men det er absolutt verdt å undersøke mer :)

De øvrige retrieverne synes jeg fort virker litt tunge. Da tror jeg kanskje det finnes bedre alternativ? Jeg har sett mye på hunder som schæfer, mallionais, men disse er litt mye igjen. Jeg tenker i de baner av lærevillige og førerorientert hunder, men som krever litt mindre, og vil være okei som førstegangshund.

Collien slet tidligere med nervøsitet, har blitt mye bedre med årene. Idag er det ikke noe problem å finne mentalt gode hunder,  men dette er selvfølgelig  noe man bør være obs på i valg av oppdretter, velg en som fokuserer på mer enn kun utstillingsresultater.(gjelder forsåvidt alle raser det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...