Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du avlivd hunden min?


Slaben
 Share

Recommended Posts

Jeg har et kjempestort problem.. Jeg har en 8 år gammel chihuahua/kleinspitz blanding (sa de, jeg tror heller det er chihuahua og schipperke, men det er en annen sak) som jeg dessverre, som ung og dum, oppdro som babyen min. Han har med årene bare blitt mer og mer usikker og nervøs type, han bjeffer konstant på hver bil som kjører forbi, han utagerer mot fremmede, syklist, biler - ja, dere skjønner tegninga. Ikke nok med det nytter det ikke snakke til han lenger. Før kunne jeg be han gå på plass og han løp fornøyd og flink inn i buret sitt. Nå knurrer han mot meg hver gang jeg gir han instrukser og han kan også glefse hvis jeg tramper mot han eller lignende for å markere instruksen. At  jeg ikke har vært flink nok med han + at han er en dominant, usikker og nervøs kar har vært en dårlig kombo.

Det har som sagt blitt verre med årene. Han fikk som 3 åring patellaluksasjon (men er sjeldent plaget av dette nå) og en episode med polyartritt noe som har gjort at han er veldig nervøs for labbene sine. Vi har vært hos veterinær i senere tid, faktisk flere, men de finner ikke noe galt og mener det kan være psykisk.  
 

Problemet er nå at vi fikk en sønn for noen måneder siden. Han var snill og grei i starten, men nå som mini er mer aktiv byr det på utfordringer. Jeg prøver så godt jeg kan og holde de fra hverandre, men hadde en episode for kort tid siden hvor bestefar var på besøk og begge på gulvet hvor mini var nær (han la seg ikke på de eller noe) forlabben til hunden og den svarte med å glefse etter den. Etter dette har han blitt mer «aggressiv» og kan finne på å glefse forsiktig (hvis noe heter det) når jeg løfter mini opp fra gulvet osv. 
 

Jeg er redd for at det en dag skal gå skikkelig galt og jeg er rådvill.. Har nå leid inn en atferdsspesialist som siste håp. Er jo glad i han, men er redd at avlivning er det beste for oss. Man kan vel ikke omplassere en slik hund? Har du noen forslag til andre løsninger, hva ville evt du gjort? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund er ikke både dominant og usikker/nervøs. En dominant hund er selvsikker, litt som de menneskene du møter som ser ut som de alltid har peiling på hva de snakker om. All aggresjon, knurring og glefsing fra hunden din er signaler som sier at nå føler han seg utrygg, han vil ha større avstand. Når du har korrigert med å trampe (og kanskje bli strengere?) gjør det at han blir enda mer usikker og redd.

Dette er en hund som trenger å lære å bli trygg både på eier og omgivelsene sine. Og det vil kreve mye tid og arbeid. Det kan være at det er for sent med tanke på alder, samtidig synes jeg han er for ung til å gis opp. Men å omplassere en slik hund er nok ikke særlig enkelt, nei. Og tid er vel ikke det småbarnsforeldre har mest av.

Jeg ville gått til en hundefysio og få utelukket vondter i kroppen, og kanskje forsøkt smertestillende selv om dyrlegen sier han ikke har vondt. For å utelukke det.

Når det gjelder barn og hund så ville jeg holdt dem adskilt med grinder og lignende. Ungen blir bare mer aktiv med tiden, og det er superviktig at hunden føler seg trygg på at han ikke kan bli utsatt for noe han ikke vil. Jeg ville unngått løfting også (hvis du med minien sikter til hunden, ikke ungen?). Jeg ville også gjort buret til et positivt sted å være, ikke straff. I stedet for å si at han skal gå dit, hiv inn noen godbiter, både når det skjer noe og når det ikke skjer noe. Gjør det også hvis han går inn på eget initiativ.

Hvem har du leid inn på adferd? Jeg vil si at det er ekstremt viktig med en som er god på hundespråk og positiv trening, og ikke vil bruke kjeft og straff i treningen ihvertfall. Det vil nok være en stor jobb å få hunden trygg, om det er mulig, men jeg håper du har tid og kjærlighet nok til hunden til å synes det er verdt det!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

En hund er ikke både dominant og usikker/nervøs. En dominant hund er selvsikker, litt som de menneskene du møter som ser ut som de alltid har peiling på hva de snakker om. All aggresjon, knurring og glefsing fra hunden din er signaler som sier at nå føler han seg utrygg, han vil ha større avstand. Når du har korrigert med å trampe (og kanskje bli strengere?) gjør det at han blir enda mer usikker og redd.

Dette er en hund som trenger å lære å bli trygg både på eier og omgivelsene sine. Og det vil kreve mye tid og arbeid. Det kan være at det er for sent med tanke på alder, samtidig synes jeg han er for ung til å gis opp. Men å omplassere en slik hund er nok ikke særlig enkelt, nei. Og tid er vel ikke det småbarnsforeldre har mest av.

Jeg ville gått til en hundefysio og få utelukket vondter i kroppen, og kanskje forsøkt smertestillende selv om dyrlegen sier han ikke har vondt. For å utelukke det.

Når det gjelder barn og hund så ville jeg holdt dem adskilt med grinder og lignende. Ungen blir bare mer aktiv med tiden, og det er superviktig at hunden føler seg trygg på at han ikke kan bli utsatt for noe han ikke vil. Jeg ville unngått løfting også (hvis du med minien sikter til hunden, ikke ungen?). Jeg ville også gjort buret til et positivt sted å være, ikke straff. I stedet for å si at han skal gå dit, hiv inn noen godbiter, både når det skjer noe og når det ikke skjer noe. Gjør det også hvis han går inn på eget initiativ.

Hvem har du leid inn på adferd? Jeg vil si at det er ekstremt viktig med en som er god på hundespråk og positiv trening, og ikke vil bruke kjeft og straff i treningen ihvertfall. Det vil nok være en stor jobb å få hunden trygg, om det er mulig, men jeg håper du har tid og kjærlighet nok til hunden til å synes det er verdt det!

Vi har også hatt han på smertestillende, men merket ikke særlig endring.

Mini er bebis, ikke hunden ? hehe!
 
Jeg har leid inn en dame fra DogDynamics og skal ha første time om 2 uker. 
 

Skille dem med grind har jeg faktisk tenkt på, spesielt nå når bebis blir mer aktiv og kan flytte seg fortere hvis jeg er uoppmerksom. Dessverre er hunden veldig klengete og skal helst gå i beina mine hele tiden. Det gjør at han bare bjeffer og maser hvis jeg sperrer han inne eller bort og at det ender med at jeg tilslutt slipper han løs fordi jeg blir gæren i huet av all den masingen. 
 

Jeg krysser fingrene for at atferdsspesialisten kan hjelpe meg og at ting blir bedre.. Takk for svar :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...