Hjelp! Valp, to katter og kalde føtter.

[Siko1234 0]

Hei! Om noen er i eller vet om lignende situasjoner vær så snill å svar. Innspill settes stor pris på! Også vil jeg høre fra alle som har opplevd situasjoner om katt og hund sammen. 
 

Jeg har siden jeg har vært liten hatt et ønske om hund av medium størrelse. Men har alltid funnet en grunn til å avvente. Har for fram til 3 år siden bodd i liten leilighet så det har stoppet seg selv med hund. 
men nå bor jeg i hus, med samboer og våre to katter. Den ene er en innekatt på 7 år som er litt sær og den andre er en katt på 3 år som kommer å går både inne å ute som hun selv vil. Begge er hokatter og det har vært litt de har måtte blitt enige om underveis, de er ikke venner men ligger i hver sin ende i sofaen og bryr seg ikke så mye om hverandre lenger. 
Jeg har lett siden i vår etter riktig rase og oppdretter og valget falt på en gul labb. Hos oppdretter vokser valpene opp inne i stua med både andre hunder og katt.

Jeg har gledet meg noe enormt til hund, har lest bøker, sett alle TV programmer, alle trenere på YouTube, og har drømt om å oppdra valp og få en hund som familiemedlem. 
 

her kommer problemet mitt.. 

jeg er fryktelig glad i katten min på 7 år, hun er mitt alt, og vi er veldig knyttet. Nå når det ventes valper hos oppdretter og vi endelig skal få valp  ble alt plutselig VELDIG virkelig. Jeg er utrolig redd for å ødlegge stemningen i huset og senke livskvaliteten til katten min. Dette høres kanskje dumt ut, men jeg blir helt på gråten av tanken om at katten min kan bli ulykkelig som følge av at det kommer valp i hus. Jeg blir kvalm av tanken. Katten min er alltid ved min side, den sover med meg, ligger i sofaen med meg, er med meg når jeg skal sette på klesvask eller bare hente ved. 

jeg har lest alt jeg kan finne om katter og valp men ingenting svarer på det jeg lurer på, rett å slett for ingen katter er like. 
oppdretter har beroliget meg med at slikt alltid går bra. Kattene får to etasjer for seg selv, både kjeller og øvre etasje. Jeg skal sette grind både ned til kjelleren og opp trappen til andre etasje. 
men hva betyr egentlig at det går bra? At kattene blir venner med valpen og at de kan være i stua alle tre? Eller bra som i at hunden kommer ikke til å spise katten og katten kommer ikke til å fly på hunden hver gang de ser hverandre?  jeg vet at det vil sikkert ta lang tid før de blir vandt med hverandre. 
 

Gleden har nå blitt til angst, stress, kvalme og det føles ut som jeg er på gråten.. en hund vil gi oss ekstremt mye og vi har så mye kjærlighet å gi en hund. Men jeg er så vanvittig redd for at katten min skal få dårligere livskvalitet av hund i hus. 
Jeg har passet en 4-5 forskjellige hunder, både valper og voksne, store og små. Kattene går bare opp eller gjemmer seg. Og jeg får vondt av katten min som snur i døra bare hun ser en hund. 

jeg prøver å fortelle meg selv at det vil gå bra, for jeg har 6 vennepar som alle har hatt katt å det har gått kjempe bra hos dem med hund og katt. 
 

Jeg har selvfølgelig kikket på masse teknikker om introduksjon av valp og katt. 

Jeg fikk skikkelig kalde føtter.. 
 

Jente 21 år Rogaland. 

[Milius 135]

Jeg har en katt på 11 år og en liten hund på 3 år, og var innom samme tankene som deg på forhånd. Katten min er sær og jeg har vært fosterhjem for flere kattungekull tidligere, og de hatet hun og var ute i dagevis om gangen. 

Så jeg regnet med at det kunne bli vanskelig, men om det ble krise måtte valpen omplasseres. Det gikk heldigvis veldig fint og nå er de gode venner ? Jeg lot dem være sammen hele tiden (men ikke uten meg), men passet på at katten hadde mulighet til å komme seg unna (hvilesteder i høyden) og jeg stoppet valpen fra å plage katten.

Jeg vil kanskje tro det er mer å holde styr på med en lab enn min hund siden hun var en liten og rolig valp, men om dere passer på at kattene har det fint og ikke blir plaget så går det nok bra ? Det kan hende de syns det er enklere med en hund enn andre katter også, sånn var det i hvert fall hos meg.

[Siko1234 0]

Akkurat nå, Milius skrev:

Jeg har en katt på 11 år og en liten hund på 3 år, og var innom samme tankene som deg på forhånd. Katten min er sær og jeg har vært fosterhjem for flere kattungekull tidligere, og de hatet hun og var ute i dagevis om gangen. 

Så jeg regnet med at det kunne bli vanskelig, men om det ble krise måtte valpen omplasseres. Det gikk heldigvis veldig fint og nå er de gode venner ? Jeg lot dem være sammen hele tiden (men ikke uten meg), men passet på at katten hadde mulighet til å komme seg unna (hvilesteder i høyden) og jeg stoppet valpen fra å plage katten.

Jeg vil kanskje tro det er mer å holde styr på med en lab enn min hund siden hun var en liten og rolig valp, men om dere passer på at kattene har det fint og ikke blir plaget så går det nok bra ? Det kan hende de syns det er enklere med en hund enn andre katter også, sånn var det i hvert fall hos meg.

Tusen takk for svar! Ja hokattene her fløy på hverandre omtrent hver gang de så hverandre, nå 2 år etter så kan de ligge bare en halvmeter ifra hverandre. Og de har litt uenigheter om hvem som eier hva, så de stjeler hverandres plasser og prøver å bytte matskål og gå i hverandres do men ellers er det fredelig om man ser bort ifra en liten krangling her å der en gang i mnd ca kanskje lenger også. Så jeg prøver å tenke tanken om at kan de tolerere hverandre kan de tolerere en hund også. Skal sies at i sommer hadde vi en hokattunge som ventet på å bli adoptert, ho passet vi i 2 uker og den sov sammen med den særeste av de i min seng sammen med meg. Ho irettesatt kattungen to ganger men ellers så gikk det sånn OK.. den på 3 år lå egentlig bare i sofaen å kikket på kattungen. 
har hørt at katter og hunder ikke har samme språk, og det vil katten skjønne? At den ikke er farlig liksom.. 

drømmen er jo at alle 3 kan være i stua samtidig etter en lang dag ute. 
men de løper opp å gjemmer seg så fort de  merker enn hund, men er ikke skremt på bjeffing og hunde lyder.. 

til å begynne med vil valpen kun ha tilgang til stua når han er løs.. er to åpninger fra stua og disse skal ha barnegrinder. Så kattene får jo resten av huset og vil jo kunne sitte på andre siden av grindene å se på om de er nysgjerrige. De har da også mulighet til å hoppe over også om de vil inn i stua, alle høyder vil også bli rydda for pynt så de kan komme seg opp i høyden. 
foringen tenkte jeg kanskje kunne foregå ovenfor hverandre med god avstand og grind i mellom.
når vi skal besøke valpene tenkte jeg å ta med noe tøy av noe slag kluter, tepper ol. Som jeg gnir på valpene og lar kattene snuse på i de to ukene til valpen kommer hjem. 
 

Noe her du ville gjort annerledes eller noe jeg har glemt? 

[Milius 135]

Jeg syns det høres ut som en god plan! 

Det eneste jeg tenker kan være lurt er å være obs på at det ikke er sikkert det er kattene som må skjermes, siden de har flydd på hverandre så er det vel en viss risiko for at en av de går på valpen også. Jeg ble plutselig redd for at katten skulle ta valpen første dagen de var sammen, selv om katten min aldri har startet bråk med noen tidligere. Hadde ikke tenkt på at det kunne være en mulighet ?

Med tanke på språk så har hunden min krøllhale og det har nok kanskje hjulpet. Har i hvert fall ikke hatt noe problemer med det?

Min katt er skeptisk til alle andre hunder enn min og hunden skal ta alle andre katter, så det kan gå helt fint selv om de er skeptiske til hunder i dag.

[mammamø 0]

Det kommer sikkert til å gå bra!

Vi har to katter og en valp. Vi flyttet matskål og kattedo til annen etasje noen dager før vi hentet valpen, og satte opp barnegrind foran trappa. Valpen fikk mat i første etasje. På den måten fikk vi atskilt valpen fra kattene, og kattene kunne selv bestemme når de ville være i nærheten av valpen. I tillegg lot vi ikke kattene være alene med valpen de første ukene. 

Nå er valpen 10 måneder. Kattene har fremdeles mat og kattedo i annen etasje, mens valpen har sin mat i første. Eldstekatten på nesten 10 år mjauer og har satt seg i respekt for valpen, uten at han har gått til angrep på hunden. Noen ganger snuser de likevel på hverandre. Hunnkatten på 2,5 år er litt leken når hun er utendørs, og har lekt med valpen a la Tom og Jerry. Hun har roet seg litt nå. begge kattene er delvis nede i første etasje når de ønsker selv. de får masse kos i annen etasje, siden tenåringene mine har soverom der. hannkatten og hunnkatten er hhv kastrert og sterilisert, de er ikke bestevenner, men det ser ut som de er blitt litt bedre venner etter at valpen kom i huset. 

Lykke til!

 

[frk-franzen 94]

Jeg har 3 katter og 2 hunder. Den ene katten min var en kosepus deluxe og la seg ofte oppi vasken når jeg var på badet osv... hun virker til å ha ganske lav status i flokken vår og blir jaga av hundene om ikke jeg passer på. Hun virker ikke redd, men hun er absolutt ikke sånn hun var før jeg fikk hund. Jeg syns det er bra du reflekterer over situasjoner du kan komme opp i, det gjør deg mer forberedt. Jeg tenker ikke at katten min har dårligere livskvalitet, men det er veldig synd at hun ikke lenger kan komme opp i fanget mitt uten at hundene (eller spesielt den ene) klikker. Hadde jeg hatt et mer bevisst forhold til det FØR jeg fikk hund hadde det kanskje ikke blitt så voldsomt. Rasekatten min derimot har enormt mye glede av hundene