Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Valp, to katter og kalde føtter.


Siko1234
 Share

Recommended Posts

Hei! Om noen er i eller vet om lignende situasjoner vær så snill å svar. Innspill settes stor pris på! Også vil jeg høre fra alle som har opplevd situasjoner om katt og hund sammen. 
 

Jeg har siden jeg har vært liten hatt et ønske om hund av medium størrelse. Men har alltid funnet en grunn til å avvente. Har for fram til 3 år siden bodd i liten leilighet så det har stoppet seg selv med hund. 
men nå bor jeg i hus, med samboer og våre to katter. Den ene er en innekatt på 7 år som er litt sær og den andre er en katt på 3 år som kommer å går både inne å ute som hun selv vil. Begge er hokatter og det har vært litt de har måtte blitt enige om underveis, de er ikke venner men ligger i hver sin ende i sofaen og bryr seg ikke så mye om hverandre lenger. 
Jeg har lett siden i vår etter riktig rase og oppdretter og valget falt på en gul labb. Hos oppdretter vokser valpene opp inne i stua med både andre hunder og katt.

Jeg har gledet meg noe enormt til hund, har lest bøker, sett alle TV programmer, alle trenere på YouTube, og har drømt om å oppdra valp og få en hund som familiemedlem. 
 

her kommer problemet mitt.. 

jeg er fryktelig glad i katten min på 7 år, hun er mitt alt, og vi er veldig knyttet. Nå når det ventes valper hos oppdretter og vi endelig skal få valp  ble alt plutselig VELDIG virkelig. Jeg er utrolig redd for å ødlegge stemningen i huset og senke livskvaliteten til katten min. Dette høres kanskje dumt ut, men jeg blir helt på gråten av tanken om at katten min kan bli ulykkelig som følge av at det kommer valp i hus. Jeg blir kvalm av tanken. Katten min er alltid ved min side, den sover med meg, ligger i sofaen med meg, er med meg når jeg skal sette på klesvask eller bare hente ved. 

jeg har lest alt jeg kan finne om katter og valp men ingenting svarer på det jeg lurer på, rett å slett for ingen katter er like. 
oppdretter har beroliget meg med at slikt alltid går bra. Kattene får to etasjer for seg selv, både kjeller og øvre etasje. Jeg skal sette grind både ned til kjelleren og opp trappen til andre etasje. 
men hva betyr egentlig at det går bra? At kattene blir venner med valpen og at de kan være i stua alle tre? Eller bra som i at hunden kommer ikke til å spise katten og katten kommer ikke til å fly på hunden hver gang de ser hverandre?  jeg vet at det vil sikkert ta lang tid før de blir vandt med hverandre. 
 

Gleden har nå blitt til angst, stress, kvalme og det føles ut som jeg er på gråten.. en hund vil gi oss ekstremt mye og vi har så mye kjærlighet å gi en hund. Men jeg er så vanvittig redd for at katten min skal få dårligere livskvalitet av hund i hus. 
Jeg har passet en 4-5 forskjellige hunder, både valper og voksne, store og små. Kattene går bare opp eller gjemmer seg. Og jeg får vondt av katten min som snur i døra bare hun ser en hund. 

jeg prøver å fortelle meg selv at det vil gå bra, for jeg har 6 vennepar som alle har hatt katt å det har gått kjempe bra hos dem med hund og katt. 
 

Jeg har selvfølgelig kikket på masse teknikker om introduksjon av valp og katt. 

Jeg fikk skikkelig kalde føtter.. 
 

Jente 21 år Rogaland. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en katt på 11 år og en liten hund på 3 år, og var innom samme tankene som deg på forhånd. Katten min er sær og jeg har vært fosterhjem for flere kattungekull tidligere, og de hatet hun og var ute i dagevis om gangen. 

Så jeg regnet med at det kunne bli vanskelig, men om det ble krise måtte valpen omplasseres. Det gikk heldigvis veldig fint og nå er de gode venner ? Jeg lot dem være sammen hele tiden (men ikke uten meg), men passet på at katten hadde mulighet til å komme seg unna (hvilesteder i høyden) og jeg stoppet valpen fra å plage katten.

Jeg vil kanskje tro det er mer å holde styr på med en lab enn min hund siden hun var en liten og rolig valp, men om dere passer på at kattene har det fint og ikke blir plaget så går det nok bra ? Det kan hende de syns det er enklere med en hund enn andre katter også, sånn var det i hvert fall hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Milius skrev:

Jeg har en katt på 11 år og en liten hund på 3 år, og var innom samme tankene som deg på forhånd. Katten min er sær og jeg har vært fosterhjem for flere kattungekull tidligere, og de hatet hun og var ute i dagevis om gangen. 

Så jeg regnet med at det kunne bli vanskelig, men om det ble krise måtte valpen omplasseres. Det gikk heldigvis veldig fint og nå er de gode venner ? Jeg lot dem være sammen hele tiden (men ikke uten meg), men passet på at katten hadde mulighet til å komme seg unna (hvilesteder i høyden) og jeg stoppet valpen fra å plage katten.

Jeg vil kanskje tro det er mer å holde styr på med en lab enn min hund siden hun var en liten og rolig valp, men om dere passer på at kattene har det fint og ikke blir plaget så går det nok bra ? Det kan hende de syns det er enklere med en hund enn andre katter også, sånn var det i hvert fall hos meg.

Tusen takk for svar! Ja hokattene her fløy på hverandre omtrent hver gang de så hverandre, nå 2 år etter så kan de ligge bare en halvmeter ifra hverandre. Og de har litt uenigheter om hvem som eier hva, så de stjeler hverandres plasser og prøver å bytte matskål og gå i hverandres do men ellers er det fredelig om man ser bort ifra en liten krangling her å der en gang i mnd ca kanskje lenger også. Så jeg prøver å tenke tanken om at kan de tolerere hverandre kan de tolerere en hund også. Skal sies at i sommer hadde vi en hokattunge som ventet på å bli adoptert, ho passet vi i 2 uker og den sov sammen med den særeste av de i min seng sammen med meg. Ho irettesatt kattungen to ganger men ellers så gikk det sånn OK.. den på 3 år lå egentlig bare i sofaen å kikket på kattungen. 
har hørt at katter og hunder ikke har samme språk, og det vil katten skjønne? At den ikke er farlig liksom.. 

drømmen er jo at alle 3 kan være i stua samtidig etter en lang dag ute. 
men de løper opp å gjemmer seg så fort de  merker enn hund, men er ikke skremt på bjeffing og hunde lyder.. 

til å begynne med vil valpen kun ha tilgang til stua når han er løs.. er to åpninger fra stua og disse skal ha barnegrinder. Så kattene får jo resten av huset og vil jo kunne sitte på andre siden av grindene å se på om de er nysgjerrige. De har da også mulighet til å hoppe over også om de vil inn i stua, alle høyder vil også bli rydda for pynt så de kan komme seg opp i høyden. 
foringen tenkte jeg kanskje kunne foregå ovenfor hverandre med god avstand og grind i mellom.
når vi skal besøke valpene tenkte jeg å ta med noe tøy av noe slag kluter, tepper ol. Som jeg gnir på valpene og lar kattene snuse på i de to ukene til valpen kommer hjem. 
 

Noe her du ville gjort annerledes eller noe jeg har glemt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det høres ut som en god plan! 

Det eneste jeg tenker kan være lurt er å være obs på at det ikke er sikkert det er kattene som må skjermes, siden de har flydd på hverandre så er det vel en viss risiko for at en av de går på valpen også. Jeg ble plutselig redd for at katten skulle ta valpen første dagen de var sammen, selv om katten min aldri har startet bråk med noen tidligere. Hadde ikke tenkt på at det kunne være en mulighet ?

Med tanke på språk så har hunden min krøllhale og det har nok kanskje hjulpet. Har i hvert fall ikke hatt noe problemer med det?

Min katt er skeptisk til alle andre hunder enn min og hunden skal ta alle andre katter, så det kan gå helt fint selv om de er skeptiske til hunder i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det kommer sikkert til å gå bra!

Vi har to katter og en valp. Vi flyttet matskål og kattedo til annen etasje noen dager før vi hentet valpen, og satte opp barnegrind foran trappa. Valpen fikk mat i første etasje. På den måten fikk vi atskilt valpen fra kattene, og kattene kunne selv bestemme når de ville være i nærheten av valpen. I tillegg lot vi ikke kattene være alene med valpen de første ukene. 

Nå er valpen 10 måneder. Kattene har fremdeles mat og kattedo i annen etasje, mens valpen har sin mat i første. Eldstekatten på nesten 10 år mjauer og har satt seg i respekt for valpen, uten at han har gått til angrep på hunden. Noen ganger snuser de likevel på hverandre. Hunnkatten på 2,5 år er litt leken når hun er utendørs, og har lekt med valpen a la Tom og Jerry. Hun har roet seg litt nå. begge kattene er delvis nede i første etasje når de ønsker selv. de får masse kos i annen etasje, siden tenåringene mine har soverom der. hannkatten og hunnkatten er hhv kastrert og sterilisert, de er ikke bestevenner, men det ser ut som de er blitt litt bedre venner etter at valpen kom i huset. 

Lykke til!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 katter og 2 hunder. Den ene katten min var en kosepus deluxe og la seg ofte oppi vasken når jeg var på badet osv... hun virker til å ha ganske lav status i flokken vår og blir jaga av hundene om ikke jeg passer på. Hun virker ikke redd, men hun er absolutt ikke sånn hun var før jeg fikk hund. Jeg syns det er bra du reflekterer over situasjoner du kan komme opp i, det gjør deg mer forberedt. Jeg tenker ikke at katten min har dårligere livskvalitet, men det er veldig synd at hun ikke lenger kan komme opp i fanget mitt uten at hundene (eller spesielt den ene) klikker. Hadde jeg hatt et mer bevisst forhold til det FØR jeg fikk hund hadde det kanskje ikke blitt så voldsomt. Rasekatten min derimot har enormt mye glede av hundene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...