Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Valp, to katter og kalde føtter.


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Om noen er i eller vet om lignende situasjoner vær så snill å svar. Innspill settes stor pris på! Også vil jeg høre fra alle som har opplevd situasjoner om katt og hund sammen. 
 

Jeg har siden jeg har vært liten hatt et ønske om hund av medium størrelse. Men har alltid funnet en grunn til å avvente. Har for fram til 3 år siden bodd i liten leilighet så det har stoppet seg selv med hund. 
men nå bor jeg i hus, med samboer og våre to katter. Den ene er en innekatt på 7 år som er litt sær og den andre er en katt på 3 år som kommer å går både inne å ute som hun selv vil. Begge er hokatter og det har vært litt de har måtte blitt enige om underveis, de er ikke venner men ligger i hver sin ende i sofaen og bryr seg ikke så mye om hverandre lenger. 
Jeg har lett siden i vår etter riktig rase og oppdretter og valget falt på en gul labb. Hos oppdretter vokser valpene opp inne i stua med både andre hunder og katt.

Jeg har gledet meg noe enormt til hund, har lest bøker, sett alle TV programmer, alle trenere på YouTube, og har drømt om å oppdra valp og få en hund som familiemedlem. 
 

her kommer problemet mitt.. 

jeg er fryktelig glad i katten min på 7 år, hun er mitt alt, og vi er veldig knyttet. Nå når det ventes valper hos oppdretter og vi endelig skal få valp  ble alt plutselig VELDIG virkelig. Jeg er utrolig redd for å ødlegge stemningen i huset og senke livskvaliteten til katten min. Dette høres kanskje dumt ut, men jeg blir helt på gråten av tanken om at katten min kan bli ulykkelig som følge av at det kommer valp i hus. Jeg blir kvalm av tanken. Katten min er alltid ved min side, den sover med meg, ligger i sofaen med meg, er med meg når jeg skal sette på klesvask eller bare hente ved. 

jeg har lest alt jeg kan finne om katter og valp men ingenting svarer på det jeg lurer på, rett å slett for ingen katter er like. 
oppdretter har beroliget meg med at slikt alltid går bra. Kattene får to etasjer for seg selv, både kjeller og øvre etasje. Jeg skal sette grind både ned til kjelleren og opp trappen til andre etasje. 
men hva betyr egentlig at det går bra? At kattene blir venner med valpen og at de kan være i stua alle tre? Eller bra som i at hunden kommer ikke til å spise katten og katten kommer ikke til å fly på hunden hver gang de ser hverandre?  jeg vet at det vil sikkert ta lang tid før de blir vandt med hverandre. 
 

Gleden har nå blitt til angst, stress, kvalme og det føles ut som jeg er på gråten.. en hund vil gi oss ekstremt mye og vi har så mye kjærlighet å gi en hund. Men jeg er så vanvittig redd for at katten min skal få dårligere livskvalitet av hund i hus. 
Jeg har passet en 4-5 forskjellige hunder, både valper og voksne, store og små. Kattene går bare opp eller gjemmer seg. Og jeg får vondt av katten min som snur i døra bare hun ser en hund. 

jeg prøver å fortelle meg selv at det vil gå bra, for jeg har 6 vennepar som alle har hatt katt å det har gått kjempe bra hos dem med hund og katt. 
 

Jeg har selvfølgelig kikket på masse teknikker om introduksjon av valp og katt. 

Jeg fikk skikkelig kalde føtter.. 
 

Jente 21 år Rogaland. 

Skrevet

Jeg har en katt på 11 år og en liten hund på 3 år, og var innom samme tankene som deg på forhånd. Katten min er sær og jeg har vært fosterhjem for flere kattungekull tidligere, og de hatet hun og var ute i dagevis om gangen. 

Så jeg regnet med at det kunne bli vanskelig, men om det ble krise måtte valpen omplasseres. Det gikk heldigvis veldig fint og nå er de gode venner ? Jeg lot dem være sammen hele tiden (men ikke uten meg), men passet på at katten hadde mulighet til å komme seg unna (hvilesteder i høyden) og jeg stoppet valpen fra å plage katten.

Jeg vil kanskje tro det er mer å holde styr på med en lab enn min hund siden hun var en liten og rolig valp, men om dere passer på at kattene har det fint og ikke blir plaget så går det nok bra ? Det kan hende de syns det er enklere med en hund enn andre katter også, sånn var det i hvert fall hos meg.

Skrevet
Akkurat nå, Milius skrev:

Jeg har en katt på 11 år og en liten hund på 3 år, og var innom samme tankene som deg på forhånd. Katten min er sær og jeg har vært fosterhjem for flere kattungekull tidligere, og de hatet hun og var ute i dagevis om gangen. 

Så jeg regnet med at det kunne bli vanskelig, men om det ble krise måtte valpen omplasseres. Det gikk heldigvis veldig fint og nå er de gode venner ? Jeg lot dem være sammen hele tiden (men ikke uten meg), men passet på at katten hadde mulighet til å komme seg unna (hvilesteder i høyden) og jeg stoppet valpen fra å plage katten.

Jeg vil kanskje tro det er mer å holde styr på med en lab enn min hund siden hun var en liten og rolig valp, men om dere passer på at kattene har det fint og ikke blir plaget så går det nok bra ? Det kan hende de syns det er enklere med en hund enn andre katter også, sånn var det i hvert fall hos meg.

Tusen takk for svar! Ja hokattene her fløy på hverandre omtrent hver gang de så hverandre, nå 2 år etter så kan de ligge bare en halvmeter ifra hverandre. Og de har litt uenigheter om hvem som eier hva, så de stjeler hverandres plasser og prøver å bytte matskål og gå i hverandres do men ellers er det fredelig om man ser bort ifra en liten krangling her å der en gang i mnd ca kanskje lenger også. Så jeg prøver å tenke tanken om at kan de tolerere hverandre kan de tolerere en hund også. Skal sies at i sommer hadde vi en hokattunge som ventet på å bli adoptert, ho passet vi i 2 uker og den sov sammen med den særeste av de i min seng sammen med meg. Ho irettesatt kattungen to ganger men ellers så gikk det sånn OK.. den på 3 år lå egentlig bare i sofaen å kikket på kattungen. 
har hørt at katter og hunder ikke har samme språk, og det vil katten skjønne? At den ikke er farlig liksom.. 

drømmen er jo at alle 3 kan være i stua samtidig etter en lang dag ute. 
men de løper opp å gjemmer seg så fort de  merker enn hund, men er ikke skremt på bjeffing og hunde lyder.. 

til å begynne med vil valpen kun ha tilgang til stua når han er løs.. er to åpninger fra stua og disse skal ha barnegrinder. Så kattene får jo resten av huset og vil jo kunne sitte på andre siden av grindene å se på om de er nysgjerrige. De har da også mulighet til å hoppe over også om de vil inn i stua, alle høyder vil også bli rydda for pynt så de kan komme seg opp i høyden. 
foringen tenkte jeg kanskje kunne foregå ovenfor hverandre med god avstand og grind i mellom.
når vi skal besøke valpene tenkte jeg å ta med noe tøy av noe slag kluter, tepper ol. Som jeg gnir på valpene og lar kattene snuse på i de to ukene til valpen kommer hjem. 
 

Noe her du ville gjort annerledes eller noe jeg har glemt? 

Skrevet

Jeg syns det høres ut som en god plan! 

Det eneste jeg tenker kan være lurt er å være obs på at det ikke er sikkert det er kattene som må skjermes, siden de har flydd på hverandre så er det vel en viss risiko for at en av de går på valpen også. Jeg ble plutselig redd for at katten skulle ta valpen første dagen de var sammen, selv om katten min aldri har startet bråk med noen tidligere. Hadde ikke tenkt på at det kunne være en mulighet ?

Med tanke på språk så har hunden min krøllhale og det har nok kanskje hjulpet. Har i hvert fall ikke hatt noe problemer med det?

Min katt er skeptisk til alle andre hunder enn min og hunden skal ta alle andre katter, så det kan gå helt fint selv om de er skeptiske til hunder i dag.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det kommer sikkert til å gå bra!

Vi har to katter og en valp. Vi flyttet matskål og kattedo til annen etasje noen dager før vi hentet valpen, og satte opp barnegrind foran trappa. Valpen fikk mat i første etasje. På den måten fikk vi atskilt valpen fra kattene, og kattene kunne selv bestemme når de ville være i nærheten av valpen. I tillegg lot vi ikke kattene være alene med valpen de første ukene. 

Nå er valpen 10 måneder. Kattene har fremdeles mat og kattedo i annen etasje, mens valpen har sin mat i første. Eldstekatten på nesten 10 år mjauer og har satt seg i respekt for valpen, uten at han har gått til angrep på hunden. Noen ganger snuser de likevel på hverandre. Hunnkatten på 2,5 år er litt leken når hun er utendørs, og har lekt med valpen a la Tom og Jerry. Hun har roet seg litt nå. begge kattene er delvis nede i første etasje når de ønsker selv. de får masse kos i annen etasje, siden tenåringene mine har soverom der. hannkatten og hunnkatten er hhv kastrert og sterilisert, de er ikke bestevenner, men det ser ut som de er blitt litt bedre venner etter at valpen kom i huset. 

Lykke til!

 

Skrevet

Jeg har 3 katter og 2 hunder. Den ene katten min var en kosepus deluxe og la seg ofte oppi vasken når jeg var på badet osv... hun virker til å ha ganske lav status i flokken vår og blir jaga av hundene om ikke jeg passer på. Hun virker ikke redd, men hun er absolutt ikke sånn hun var før jeg fikk hund. Jeg syns det er bra du reflekterer over situasjoner du kan komme opp i, det gjør deg mer forberedt. Jeg tenker ikke at katten min har dårligere livskvalitet, men det er veldig synd at hun ikke lenger kan komme opp i fanget mitt uten at hundene (eller spesielt den ene) klikker. Hadde jeg hatt et mer bevisst forhold til det FØR jeg fikk hund hadde det kanskje ikke blitt så voldsomt. Rasekatten min derimot har enormt mye glede av hundene :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...