Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Valp, to katter og kalde føtter.


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Om noen er i eller vet om lignende situasjoner vær så snill å svar. Innspill settes stor pris på! Også vil jeg høre fra alle som har opplevd situasjoner om katt og hund sammen. 
 

Jeg har siden jeg har vært liten hatt et ønske om hund av medium størrelse. Men har alltid funnet en grunn til å avvente. Har for fram til 3 år siden bodd i liten leilighet så det har stoppet seg selv med hund. 
men nå bor jeg i hus, med samboer og våre to katter. Den ene er en innekatt på 7 år som er litt sær og den andre er en katt på 3 år som kommer å går både inne å ute som hun selv vil. Begge er hokatter og det har vært litt de har måtte blitt enige om underveis, de er ikke venner men ligger i hver sin ende i sofaen og bryr seg ikke så mye om hverandre lenger. 
Jeg har lett siden i vår etter riktig rase og oppdretter og valget falt på en gul labb. Hos oppdretter vokser valpene opp inne i stua med både andre hunder og katt.

Jeg har gledet meg noe enormt til hund, har lest bøker, sett alle TV programmer, alle trenere på YouTube, og har drømt om å oppdra valp og få en hund som familiemedlem. 
 

her kommer problemet mitt.. 

jeg er fryktelig glad i katten min på 7 år, hun er mitt alt, og vi er veldig knyttet. Nå når det ventes valper hos oppdretter og vi endelig skal få valp  ble alt plutselig VELDIG virkelig. Jeg er utrolig redd for å ødlegge stemningen i huset og senke livskvaliteten til katten min. Dette høres kanskje dumt ut, men jeg blir helt på gråten av tanken om at katten min kan bli ulykkelig som følge av at det kommer valp i hus. Jeg blir kvalm av tanken. Katten min er alltid ved min side, den sover med meg, ligger i sofaen med meg, er med meg når jeg skal sette på klesvask eller bare hente ved. 

jeg har lest alt jeg kan finne om katter og valp men ingenting svarer på det jeg lurer på, rett å slett for ingen katter er like. 
oppdretter har beroliget meg med at slikt alltid går bra. Kattene får to etasjer for seg selv, både kjeller og øvre etasje. Jeg skal sette grind både ned til kjelleren og opp trappen til andre etasje. 
men hva betyr egentlig at det går bra? At kattene blir venner med valpen og at de kan være i stua alle tre? Eller bra som i at hunden kommer ikke til å spise katten og katten kommer ikke til å fly på hunden hver gang de ser hverandre?  jeg vet at det vil sikkert ta lang tid før de blir vandt med hverandre. 
 

Gleden har nå blitt til angst, stress, kvalme og det føles ut som jeg er på gråten.. en hund vil gi oss ekstremt mye og vi har så mye kjærlighet å gi en hund. Men jeg er så vanvittig redd for at katten min skal få dårligere livskvalitet av hund i hus. 
Jeg har passet en 4-5 forskjellige hunder, både valper og voksne, store og små. Kattene går bare opp eller gjemmer seg. Og jeg får vondt av katten min som snur i døra bare hun ser en hund. 

jeg prøver å fortelle meg selv at det vil gå bra, for jeg har 6 vennepar som alle har hatt katt å det har gått kjempe bra hos dem med hund og katt. 
 

Jeg har selvfølgelig kikket på masse teknikker om introduksjon av valp og katt. 

Jeg fikk skikkelig kalde føtter.. 
 

Jente 21 år Rogaland. 

Skrevet

Jeg har en katt på 11 år og en liten hund på 3 år, og var innom samme tankene som deg på forhånd. Katten min er sær og jeg har vært fosterhjem for flere kattungekull tidligere, og de hatet hun og var ute i dagevis om gangen. 

Så jeg regnet med at det kunne bli vanskelig, men om det ble krise måtte valpen omplasseres. Det gikk heldigvis veldig fint og nå er de gode venner ? Jeg lot dem være sammen hele tiden (men ikke uten meg), men passet på at katten hadde mulighet til å komme seg unna (hvilesteder i høyden) og jeg stoppet valpen fra å plage katten.

Jeg vil kanskje tro det er mer å holde styr på med en lab enn min hund siden hun var en liten og rolig valp, men om dere passer på at kattene har det fint og ikke blir plaget så går det nok bra ? Det kan hende de syns det er enklere med en hund enn andre katter også, sånn var det i hvert fall hos meg.

Skrevet
Akkurat nå, Milius skrev:

Jeg har en katt på 11 år og en liten hund på 3 år, og var innom samme tankene som deg på forhånd. Katten min er sær og jeg har vært fosterhjem for flere kattungekull tidligere, og de hatet hun og var ute i dagevis om gangen. 

Så jeg regnet med at det kunne bli vanskelig, men om det ble krise måtte valpen omplasseres. Det gikk heldigvis veldig fint og nå er de gode venner ? Jeg lot dem være sammen hele tiden (men ikke uten meg), men passet på at katten hadde mulighet til å komme seg unna (hvilesteder i høyden) og jeg stoppet valpen fra å plage katten.

Jeg vil kanskje tro det er mer å holde styr på med en lab enn min hund siden hun var en liten og rolig valp, men om dere passer på at kattene har det fint og ikke blir plaget så går det nok bra ? Det kan hende de syns det er enklere med en hund enn andre katter også, sånn var det i hvert fall hos meg.

Tusen takk for svar! Ja hokattene her fløy på hverandre omtrent hver gang de så hverandre, nå 2 år etter så kan de ligge bare en halvmeter ifra hverandre. Og de har litt uenigheter om hvem som eier hva, så de stjeler hverandres plasser og prøver å bytte matskål og gå i hverandres do men ellers er det fredelig om man ser bort ifra en liten krangling her å der en gang i mnd ca kanskje lenger også. Så jeg prøver å tenke tanken om at kan de tolerere hverandre kan de tolerere en hund også. Skal sies at i sommer hadde vi en hokattunge som ventet på å bli adoptert, ho passet vi i 2 uker og den sov sammen med den særeste av de i min seng sammen med meg. Ho irettesatt kattungen to ganger men ellers så gikk det sånn OK.. den på 3 år lå egentlig bare i sofaen å kikket på kattungen. 
har hørt at katter og hunder ikke har samme språk, og det vil katten skjønne? At den ikke er farlig liksom.. 

drømmen er jo at alle 3 kan være i stua samtidig etter en lang dag ute. 
men de løper opp å gjemmer seg så fort de  merker enn hund, men er ikke skremt på bjeffing og hunde lyder.. 

til å begynne med vil valpen kun ha tilgang til stua når han er løs.. er to åpninger fra stua og disse skal ha barnegrinder. Så kattene får jo resten av huset og vil jo kunne sitte på andre siden av grindene å se på om de er nysgjerrige. De har da også mulighet til å hoppe over også om de vil inn i stua, alle høyder vil også bli rydda for pynt så de kan komme seg opp i høyden. 
foringen tenkte jeg kanskje kunne foregå ovenfor hverandre med god avstand og grind i mellom.
når vi skal besøke valpene tenkte jeg å ta med noe tøy av noe slag kluter, tepper ol. Som jeg gnir på valpene og lar kattene snuse på i de to ukene til valpen kommer hjem. 
 

Noe her du ville gjort annerledes eller noe jeg har glemt? 

Skrevet

Jeg syns det høres ut som en god plan! 

Det eneste jeg tenker kan være lurt er å være obs på at det ikke er sikkert det er kattene som må skjermes, siden de har flydd på hverandre så er det vel en viss risiko for at en av de går på valpen også. Jeg ble plutselig redd for at katten skulle ta valpen første dagen de var sammen, selv om katten min aldri har startet bråk med noen tidligere. Hadde ikke tenkt på at det kunne være en mulighet ?

Med tanke på språk så har hunden min krøllhale og det har nok kanskje hjulpet. Har i hvert fall ikke hatt noe problemer med det?

Min katt er skeptisk til alle andre hunder enn min og hunden skal ta alle andre katter, så det kan gå helt fint selv om de er skeptiske til hunder i dag.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det kommer sikkert til å gå bra!

Vi har to katter og en valp. Vi flyttet matskål og kattedo til annen etasje noen dager før vi hentet valpen, og satte opp barnegrind foran trappa. Valpen fikk mat i første etasje. På den måten fikk vi atskilt valpen fra kattene, og kattene kunne selv bestemme når de ville være i nærheten av valpen. I tillegg lot vi ikke kattene være alene med valpen de første ukene. 

Nå er valpen 10 måneder. Kattene har fremdeles mat og kattedo i annen etasje, mens valpen har sin mat i første. Eldstekatten på nesten 10 år mjauer og har satt seg i respekt for valpen, uten at han har gått til angrep på hunden. Noen ganger snuser de likevel på hverandre. Hunnkatten på 2,5 år er litt leken når hun er utendørs, og har lekt med valpen a la Tom og Jerry. Hun har roet seg litt nå. begge kattene er delvis nede i første etasje når de ønsker selv. de får masse kos i annen etasje, siden tenåringene mine har soverom der. hannkatten og hunnkatten er hhv kastrert og sterilisert, de er ikke bestevenner, men det ser ut som de er blitt litt bedre venner etter at valpen kom i huset. 

Lykke til!

 

Skrevet

Jeg har 3 katter og 2 hunder. Den ene katten min var en kosepus deluxe og la seg ofte oppi vasken når jeg var på badet osv... hun virker til å ha ganske lav status i flokken vår og blir jaga av hundene om ikke jeg passer på. Hun virker ikke redd, men hun er absolutt ikke sånn hun var før jeg fikk hund. Jeg syns det er bra du reflekterer over situasjoner du kan komme opp i, det gjør deg mer forberedt. Jeg tenker ikke at katten min har dårligere livskvalitet, men det er veldig synd at hun ikke lenger kan komme opp i fanget mitt uten at hundene (eller spesielt den ene) klikker. Hadde jeg hatt et mer bevisst forhold til det FØR jeg fikk hund hadde det kanskje ikke blitt så voldsomt. Rasekatten min derimot har enormt mye glede av hundene :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...