Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skrev litt her i høst om problemer rundt hormoner, hyppig løpetid og innbilt svangerskap, og nå er det i morgen som er dagen hun skal kastreres. Passer perfekt, i og med at en av oss har fri helt til 6. januar. 

Har snakket mye med veterinær om tilpassing i forhold til lite aktivitet og hvile, men kom til å tenke på andre praktiske tilpasninger vi kan gjøre hjemme?

Hun sover i senga si på gulvet, men hopper gjerne opp til oss i løpet av natta. Tenker kanskje det er lurt å legge henne rett i senga vår nå i starten så vi unngår at hun hopper?

Hun har vært i narkose en gang tidligere og da mener jeg at det lakk litt urin rett etterpå. Tenker med denne operasjonen at det kan kanskje lekke litt, ville dere evt kjøpt inn tisselaken til plassen hennes i sofaen? 

Er det andre ting som burde kjøpes inn til hverdagen nå i starten? Sånn som eventuell rensing av sår/bandasjebytting/smertestillende regner jeg med at vi får god info om. 

 

Skrevet

Lenge siden jeg kastrerte tispa mi, men jeg husker at jeg var veldig nøye på at hun ikke fikk lov å hoppe og sprette omkring. For hun ble forbausende raskt veldig aktiv igjen etter operasjonen. Jeg løftet henne opp der det var behov (f.eks å komme opp i senga mi) Hun fikk kun tur i kort bånd. Brukte "body" for at hun ikke skulle slikke på såret sitt. Jeg vasket ikke såret, det grodde helt fint uten at jeg trengte å gjøre noe med det (bortsett fra å følge med)

Jeg trente på å ta stingene. Dvs fikk hun til å legge seg på siden mens jeg tok i nærhetene av såret, mens jeg puttet masse godbiter i henne. Fungerte bra det. Veterinærene var storfornøyde. Men det kan hende at din hund blir sydd med tråd som forsvinner av seg selv.

Tisselaken er jo lurt, det var ingen problem med min hund, men hvis din allerede lekker litt så... ?

Skrevet

Jeg sov på madrass i denne perioden sånn at hun ikke hoppa opp i senga (for hun liker å variere hvor hun ligger og kan gjerne hoppe opp og ned noen ganger i løpet av en natt). Gikk kun turer i kort bånd av økende lengde etterhvert, hun orket ikke så mye til å begynne med, var ganske slapp i 3 dager. Hun fikk gå løs etter 2 mnd mener jeg å huske (de indre sårene gror saktere enn de ytre, så selv om det ser fint ut utenpå kan det gå opp igjen innvendig hvis hun blir aktiv for tidlig). Hun fikk også endel rolige aktiviteter, søk og sånn som gjorde at hun fikk litt aktivitet selv om turene ikke var så lange og veldig rolige. Lagde også en provisorisk "trapp" når hun skulle opp i sofaen. 

 

Skrevet (endret)

Vi kastrerte tispa vår 2 desember. De første nettene lå jeg på madrass på eget rom på gulvet med henne, slik at hun selv kunne velge hvor hun ville ligge, hvor varmt, kaldt, mykt/hardt hun ville ha det også. Hun fikk på body, og hadde ca 20 sting. 

Veldig usikker, trøtt og vondt det første døgnet. Fikk Sm. Stillende og ikke vær redd for og ringe vetrinær om du mener hun burde få noe annet eller mer. selv ser jeg at jeg burde ringt litt før det jeg gjorde, og spurt etter mer. (Snakk om noen timer hvor jeg var veldig usikker pp om hun fikk nok Sm.stillende eller ikke) endte på at hun desverre ikke fikk det og fikk ordnet opp i det. ❤️ Ellers fikk hun masse god mat, og det satte hun stor pris på, ville heller ikke spise det første døgnet, men etter dette gikk alt ned på høykant. 

 

Jeg tenker at ei god seng eller to, slik at hun kan velge hvor hun vil ligge, madrass på gulvet til du ser hun velger selv og gjøre ting. Hos oss lå jeg på gulvet i nesten 14 dager tror jeg, hun fikk gro godt og lenge, og bestemme delv om hun vil opp trappa eller ikke. Hun valgte lenge og ikke gå opp trappa, eller hoppe opp i sofa etc. 

Masse lykke til ❤️ Frøkna vår fikk desverre en reaksjon på teip/limet de brukte både på operasjonsduken og på det de satte på etterpå. Jeg sender deg også noen bilder på PM ?

IMG_20191206_151306.jpg

 

Endret for og legge til 

Nå er det grodd veldig fint, stingene er tatt og hun er som normalt igjen ? veldig glad for og kunne slippe å Luftes i bånd hele tiden. ?

Endret av LinsorCollie
Skrevet
19 timer siden, Rufs skrev:

Lenge siden jeg kastrerte tispa mi, men jeg husker at jeg var veldig nøye på at hun ikke fikk lov å hoppe og sprette omkring. For hun ble forbausende raskt veldig aktiv igjen etter operasjonen. Jeg løftet henne opp der det var behov (f.eks å komme opp i senga mi) Hun fikk kun tur i kort bånd. Brukte "body" for at hun ikke skulle slikke på såret sitt. Jeg vasket ikke såret, det grodde helt fint uten at jeg trengte å gjøre noe med det (bortsett fra å følge med)

Jeg trente på å ta stingene. Dvs fikk hun til å legge seg på siden mens jeg tok i nærhetene av såret, mens jeg puttet masse godbiter i henne. Fungerte bra det. Veterinærene var storfornøyde. Men det kan hende at din hund blir sydd med tråd som forsvinner av seg selv.

Tisselaken er jo lurt, det var ingen problem med min hund, men hvis din allerede lekker litt så... ?

Min er også veldig spretten og aktiv, så kan lett se for meg at vi må være nøye på at hun skal være rolig. Så lurt det med å trene på å ta stingene! Det skal jeg gjøre. 

9 timer siden, Piglet skrev:

Jeg sov på madrass i denne perioden sånn at hun ikke hoppa opp i senga (for hun liker å variere hvor hun ligger og kan gjerne hoppe opp og ned noen ganger i løpet av en natt). Gikk kun turer i kort bånd av økende lengde etterhvert, hun orket ikke så mye til å begynne med, var ganske slapp i 3 dager. Hun fikk gå løs etter 2 mnd mener jeg å huske (de indre sårene gror saktere enn de ytre, så selv om det ser fint ut utenpå kan det gå opp igjen innvendig hvis hun blir aktiv for tidlig). Hun fikk også endel rolige aktiviteter, søk og sånn som gjorde at hun fikk litt aktivitet selv om turene ikke var så lange og veldig rolige. Lagde også en provisorisk "trapp" når hun skulle opp i sofaen. 

Så lurt, fant ut at vi rett og slett skrur bena av senga vår, så hun bare kan gå oppi. Og fant en kasse til å sette ved sofaen så hun slipper å hoppe opp. Takk for tips! 

8 timer siden, LinsorCollie skrev:

Vi kastrerte tispa vår 2 desember. De første nettene lå jeg på madrass på eget rom på gulvet med henne, slik at hun selv kunne velge hvor hun ville ligge, hvor varmt, kaldt, mykt/hardt hun ville ha det også. Hun fikk på body, og hadde ca 20 sting. 

Veldig usikker, trøtt og vondt det første døgnet. Fikk Sm. Stillende og ikke vær redd for og ringe vetrinær om du mener hun burde få noe annet eller mer. selv ser jeg at jeg burde ringt litt før det jeg gjorde, og spurt etter mer. (Snakk om noen timer hvor jeg var veldig usikker pp om hun fikk nok Sm.stillende eller ikke) endte på at hun desverre ikke fikk det og fikk ordnet opp i det. ❤️ Ellers fikk hun masse god mat, og det satte hun stor pris på, ville heller ikke spise det første døgnet, men etter dette gikk alt ned på høykant. 

 

Jeg tenker at ei god seng eller to, slik at hun kan velge hvor hun vil ligge, madrass på gulvet til du ser hun velger selv og gjøre ting. Hos oss lå jeg på gulvet i nesten 14 dager tror jeg, hun fikk gro godt og lenge, og bestemme delv om hun vil opp trappa eller ikke. Hun valgte lenge og ikke gå opp trappa, eller hoppe opp i sofa etc. 

Masse lykke til ❤️ Frøkna vår fikk desverre en reaksjon på teip/limet de brukte både på operasjonsduken og på det de satte på etterpå. Jeg sender deg også noen bilder på PM ?

IMG_20191206_151306.jpg

 

Endret for og legge til 

Nå er det grodd veldig fint, stingene er tatt og hun er som normalt igjen ? veldig glad for og kunne slippe å Luftes i bånd hele tiden. ?

Forstod det som hun skulle få sterke smertestillende i starten, men hvis det ikke holder skal jeg ta kontakt med veterinæren med en gang. Så godt å høre at det er grodd fint. Er så spent på henne etter operasjonen, hun er vanligvis aktiv, håper vi klarer å holde henne rolig lenge nok. Nå er vi jo sammen med henne hele tiden frem til 6. januar, så vil tro det går bra. 

Hun er inne nå, de begynte operasjonen halv ti og jeg er superspent på å høre fra dem. Har heldigvis full tillitt til dem ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...