Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering hund via Finn.


_nubbenella
 Share

Recommended Posts

Eg har tenkt mye på å få meg ein hund nr 2 etterkvart og har jo sett at det er mange fine hunder som trenger ny heim, av forskjellige årsaker, på Finn. Dessverre er det mangelfulle annonser til tider og enkelte nevner lite om negative sider eller adferd i hunden, noe som kan føre til vansker seinare dersom det viser seg at den har separasjonsangst eller er aggressiv mot andre hunder, ikkje liker barn, osv. Så, til den dagen eg bestemmer meg for å skaffe meg hund #2, om eg velger å ta til meg ein vaksen/eldre hund i stede for ein valp:

Kva bør eg spørre eigar om spesifikt dersom det er mangelfull informasjon i annonse? Er det noe eg bør se etter i adferden til hunden når eg møter den første gang? Tips og råd? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du putta på en femkroning...

Hvorfor hunden omplasseres er jo det første obligatoriske spørsmålet, uten at man nødvendigvis skal ta det svaret for god fisk.

Rase, alder, har hunden noen trening, hva er den brukt til, hva er den vant til av aktivitet?

Kan den være alene hjemme, kjøre bil? Hvordan går den overens med andre hunder, andre dyr, barn, folk generelt? Hvordan er innkallingen?

Helsehistorie - her bør jo helsebok/pass/vaksinasjonsattester følge med, som bekreftelse på at hunden er fulgt opp.

Avhengig av rase/blanding, er hunden røntget og helsesjekket etter anbefalt for den rasen?

Har hunden noen kjente problemer eller sykdommer?

Har de kontakt med oppdretter, og hvem er det? Jeg ville også kontaktet oppdretter og spurt om foreldrene og mye av det samme som jeg ville spurt om med en valp, egentlig. Ihvertfall med en unghund. Også hvis det er en blandingshund.

Hvordan er søskenene (spør eier eller oppdretter)?

Få gjerne også kontaktinfo til instruktør som har hatt de på kurs e.l., for å få en uttalelse om hunden fra noen andre. Evt. hundepensjonat, veterinær eller andre som kjenner hunden godt.

Alt dette er spørsmål som kanskje best tas ansikt til ansikt når du er og hilser på hunden. Sørg for å få møte og se hunden både inne hos dem og ute på tur, gjerne i trafikkert område.

Som innledende spørsmål på finn ville jeg spurt om alder, grunn til omplassering, og om den har noen problemer eller sykdommer. Eventuelt andre ting som er avgjørende for din del.

Sørg for å få en prøveperiode og bruk NKKs kjøpekontrakt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplasseringshund fra Finn.no. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gå for det igjen, selv om jeg elsker hunden min ? Men den gangen var jeg nok litt naiv og desperat etter å få hund, så jeg gikk for den første og beste hunden jeg kunne finne ? 

Han ble omplassert p.g.a at hverdagen ikke gikk opp med tilsammen 6 barn, full jobb på de voksne og en aktiv unghund som også skulle ha sitt i tillegg ? Jeg har fortsatt kontakt med de forrige eierne ? 

Jeg ville spurt eier om hvorfor hunden skal omplassere, om den har noen uvaner. Hvordan den er med andre hunder. Ting som kan være viktig i hverdagen med hunden ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minien er en omplasseringshund fra Finn, Jeg har tidligere hatt fire hunder fra valpestadiet, Jeg syns du har fått gode svar om hva du skal spørre om. Simira sitt svar er veldig bra.

Minien kom inn i livet mitt på et tidspunkt der jeg egentlig hadde bestemt meg for at det var nok hunder. De forrige eierne fløy ham hit og plasserte ham på stuegulvet mitt, og vi klikket helt. Han er sikkert ikke den perfekte hunden, men jeg er sikkert ikke den perfekte eieren heller. Men jeg trenger ikke prate med ham, han ser på meg, jeg ser på ham, og vi forstår hverandre. Andre har sagt at vi har en unik kommunikasjon, og det tror jeg stemmer. Han er liksom skapt for meg, vet hva jeg tenker, hva jeg vil, og hva jeg forventer av ham'.

Han stiller seg foran vannskålen og kikker meg meg, og blir så glad når jeg forstår at han vil ha ferskt vann. Det er som en symbiose, perfekt match!!

Det er viktig at du er helt sikker på hva du ønsker deg, når du velger omplasseringshund. Hva du orker å forholde deg til, og hva du orker å jobbe med, De forrige eierene er jo heller ikke nødvendigvis hundreprosent ærlige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...