Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering hund via Finn.


_nubbenella
 Share

Recommended Posts

Eg har tenkt mye på å få meg ein hund nr 2 etterkvart og har jo sett at det er mange fine hunder som trenger ny heim, av forskjellige årsaker, på Finn. Dessverre er det mangelfulle annonser til tider og enkelte nevner lite om negative sider eller adferd i hunden, noe som kan føre til vansker seinare dersom det viser seg at den har separasjonsangst eller er aggressiv mot andre hunder, ikkje liker barn, osv. Så, til den dagen eg bestemmer meg for å skaffe meg hund #2, om eg velger å ta til meg ein vaksen/eldre hund i stede for ein valp:

Kva bør eg spørre eigar om spesifikt dersom det er mangelfull informasjon i annonse? Er det noe eg bør se etter i adferden til hunden når eg møter den første gang? Tips og råd? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du putta på en femkroning...

Hvorfor hunden omplasseres er jo det første obligatoriske spørsmålet, uten at man nødvendigvis skal ta det svaret for god fisk.

Rase, alder, har hunden noen trening, hva er den brukt til, hva er den vant til av aktivitet?

Kan den være alene hjemme, kjøre bil? Hvordan går den overens med andre hunder, andre dyr, barn, folk generelt? Hvordan er innkallingen?

Helsehistorie - her bør jo helsebok/pass/vaksinasjonsattester følge med, som bekreftelse på at hunden er fulgt opp.

Avhengig av rase/blanding, er hunden røntget og helsesjekket etter anbefalt for den rasen?

Har hunden noen kjente problemer eller sykdommer?

Har de kontakt med oppdretter, og hvem er det? Jeg ville også kontaktet oppdretter og spurt om foreldrene og mye av det samme som jeg ville spurt om med en valp, egentlig. Ihvertfall med en unghund. Også hvis det er en blandingshund.

Hvordan er søskenene (spør eier eller oppdretter)?

Få gjerne også kontaktinfo til instruktør som har hatt de på kurs e.l., for å få en uttalelse om hunden fra noen andre. Evt. hundepensjonat, veterinær eller andre som kjenner hunden godt.

Alt dette er spørsmål som kanskje best tas ansikt til ansikt når du er og hilser på hunden. Sørg for å få møte og se hunden både inne hos dem og ute på tur, gjerne i trafikkert område.

Som innledende spørsmål på finn ville jeg spurt om alder, grunn til omplassering, og om den har noen problemer eller sykdommer. Eventuelt andre ting som er avgjørende for din del.

Sørg for å få en prøveperiode og bruk NKKs kjøpekontrakt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplasseringshund fra Finn.no. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gå for det igjen, selv om jeg elsker hunden min ? Men den gangen var jeg nok litt naiv og desperat etter å få hund, så jeg gikk for den første og beste hunden jeg kunne finne ? 

Han ble omplassert p.g.a at hverdagen ikke gikk opp med tilsammen 6 barn, full jobb på de voksne og en aktiv unghund som også skulle ha sitt i tillegg ? Jeg har fortsatt kontakt med de forrige eierne ? 

Jeg ville spurt eier om hvorfor hunden skal omplassere, om den har noen uvaner. Hvordan den er med andre hunder. Ting som kan være viktig i hverdagen med hunden ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minien er en omplasseringshund fra Finn, Jeg har tidligere hatt fire hunder fra valpestadiet, Jeg syns du har fått gode svar om hva du skal spørre om. Simira sitt svar er veldig bra.

Minien kom inn i livet mitt på et tidspunkt der jeg egentlig hadde bestemt meg for at det var nok hunder. De forrige eierne fløy ham hit og plasserte ham på stuegulvet mitt, og vi klikket helt. Han er sikkert ikke den perfekte hunden, men jeg er sikkert ikke den perfekte eieren heller. Men jeg trenger ikke prate med ham, han ser på meg, jeg ser på ham, og vi forstår hverandre. Andre har sagt at vi har en unik kommunikasjon, og det tror jeg stemmer. Han er liksom skapt for meg, vet hva jeg tenker, hva jeg vil, og hva jeg forventer av ham'.

Han stiller seg foran vannskålen og kikker meg meg, og blir så glad når jeg forstår at han vil ha ferskt vann. Det er som en symbiose, perfekt match!!

Det er viktig at du er helt sikker på hva du ønsker deg, når du velger omplasseringshund. Hva du orker å forholde deg til, og hva du orker å jobbe med, De forrige eierene er jo heller ikke nødvendigvis hundreprosent ærlige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...