Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tispe 8 mnd. Mix av Jack Russel Terrier og mellompuddel. 

Elsker å være ute, selvfølgelig, enten det er i nærmiljøet eller lange turer i marka. Når hun skjønner at vi skal ut stikker hun og blir vanskelig å få tak i. Bruker gode seler og noen ganger halsbånd. Når jeg endelig får innhentet henne og satt på henne båndet står hun helt stiv, har forsøkt at hun får en godbit når båndet er på, men hun tar ikke imot! Vi har selvsagt ikke drevet og "fanget" henne og gjort dette til en kamp.Om jeg sitter sammen med henne når det er på tide å gå ut tar løfter jeg henne bare med. Vil understreke at alt dette skjer i myke, vennlige former med masse skryt når hun står klar til å gå ut. Husker ikke når dette startet, kom bare gradvis, tror jeg. Når vi er på besøk og hun allerede har sela på er det like vanskelig å få henne frivillig til å ta på båndet å gå ut. Vi er to voksne i huset, dette er vår tredje hund og hun er ellers en trygg liten hund. Er sjelden lenge alene, men takler hjemme alene veldig bra. Sover hele natta, ingen problemer med henne ellers, hun er en kvikk lita dame som er lett å trene og utrolig hyggelig å være sammen med. 

Skrevet
På 10/30/2019 at 6:36 PM, Queen B skrev:

Tispe 8 mnd. Mix av Jack Russel Terrier og mellompuddel. 

Elsker å være ute, selvfølgelig, enten det er i nærmiljøet eller lange turer i marka. Når hun skjønner at vi skal ut stikker hun og blir vanskelig å få tak i. Bruker gode seler og noen ganger halsbånd. Når jeg endelig får innhentet henne og satt på henne båndet står hun helt stiv, har forsøkt at hun får en godbit når båndet er på, men hun tar ikke imot! Vi har selvsagt ikke drevet og "fanget" henne og gjort dette til en kamp.Om jeg sitter sammen med henne når det er på tide å gå ut tar løfter jeg henne bare med. Vil understreke at alt dette skjer i myke, vennlige former med masse skryt når hun står klar til å gå ut. Husker ikke når dette startet, kom bare gradvis, tror jeg. Når vi er på besøk og hun allerede har sela på er det like vanskelig å få henne frivillig til å ta på båndet å gå ut. Vi er to voksne i huset, dette er vår tredje hund og hun er ellers en trygg liten hund. Er sjelden lenge alene, men takler hjemme alene veldig bra. Sover hele natta, ingen problemer med henne ellers, hun er en kvikk lita dame som er lett å trene og utrolig hyggelig å være sammen med. 

Har hun vært sånn hele tiden, eller har det dukket opp nå? 

Caizer var sånn en liten periode, så ut som om at han hadde fått deng hver gang. Halsbånd går bra nå, men han liker ikke når jeg tar selen over hodet på han. Jeg synes det er helt tullete, det burde jo forbindes med glede - men han lukker øya og du ser han grøsser seg til jeg får selen på plass. Da er alt greit ?

Skrevet

Takk for svar. Litt trøst i at flere har erfart dette? Husker ikke når det startet, men det var ikke fra starten. Da var også hennes favorittplass matta rett innafor utgangsdøra, det er det også slutt på, enten bare fordi hun har funnet bedre plasser eller ...at der henger båndet? Jeg håper jo at dette går seg til, ting endrer seg med alderen deres, noe som er skummelt når de er små blir ofte uproblematisk som voksen. Det er bare så lite hyggelig; når jeg forsøker å stryke henne og ta kontakt rygger hun, engstelig for at jeg skal ta henne med i gangen og sette på båndet?

Vi er på flyttefot, fra leil. til hus, mulig det endrer seg med andre omstendigheter;  færre trapper, ingen tunge metalldører  som smeller i gangen og ikke heis?

Skrevet
Akkurat nå, Queen B skrev:

Takk for svar. Litt trøst i at flere har erfart dette? Husker ikke når det startet, men det var ikke fra starten. Da var også hennes favorittplass matta rett innafor utgangsdøra, det er det også slutt på, enten bare fordi hun har funnet bedre plasser eller ...at der henger båndet? Jeg håper jo at dette går seg til, ting endrer seg med alderen deres, noe som er skummelt når de er små blir ofte uproblematisk som voksen. Det er bare så lite hyggelig; når jeg forsøker å stryke henne og ta kontakt rygger hun, engstelig for at jeg skal ta henne med i gangen og sette på båndet?

Vi er på flyttefot, fra leil. til hus, mulig det endrer seg med andre omstendigheter;  færre trapper, ingen tunge metalldører  som smeller i gangen og ikke heis?

Ja, det er veldig vondt. Caizer henger nesten helt ned på gulvet. Men, det går jo over like fort som det starter. Tror det har vært litt av å på fra 6 mnd omtrent. Nå er han 10 mnd, og han har hvertfall hodet hevet når vi tar på halsbånd ? sele tror jeg ikke han kommer til å like. Med mindre jeg kjøper noe som ikke må over hodet. 

Krysser fingrene for at tingene blir bedre i hus ?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har en mellompuddel på 3 år som går å gjemmer seg under bordet når jeg tar frem turbuksa og han skjønner vi skal ut :sleep: På morgenen vet han at den "snille" selen skal på så det er greit og han gjemmer seg ikke, det samme med halsbånd, men så snart han ser tur/trekkselen fordufter han snart. Han får godbit hver gang han har fått den over hodet, men misliker bare veldig sterkt å ta den på (samme med dekken), for selen er den beste vi har og han VIL på tur.

Han har for øvrig en stor personlighet og viser med hele seg hva han mener om både det ene og det andre:teehe:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...