Gå til innhold
Hundesonen.no

Stikker når hun skjønner båndet skal på


Queen B
 Share

Recommended Posts

Tispe 8 mnd. Mix av Jack Russel Terrier og mellompuddel. 

Elsker å være ute, selvfølgelig, enten det er i nærmiljøet eller lange turer i marka. Når hun skjønner at vi skal ut stikker hun og blir vanskelig å få tak i. Bruker gode seler og noen ganger halsbånd. Når jeg endelig får innhentet henne og satt på henne båndet står hun helt stiv, har forsøkt at hun får en godbit når båndet er på, men hun tar ikke imot! Vi har selvsagt ikke drevet og "fanget" henne og gjort dette til en kamp.Om jeg sitter sammen med henne når det er på tide å gå ut tar løfter jeg henne bare med. Vil understreke at alt dette skjer i myke, vennlige former med masse skryt når hun står klar til å gå ut. Husker ikke når dette startet, kom bare gradvis, tror jeg. Når vi er på besøk og hun allerede har sela på er det like vanskelig å få henne frivillig til å ta på båndet å gå ut. Vi er to voksne i huset, dette er vår tredje hund og hun er ellers en trygg liten hund. Er sjelden lenge alene, men takler hjemme alene veldig bra. Sover hele natta, ingen problemer med henne ellers, hun er en kvikk lita dame som er lett å trene og utrolig hyggelig å være sammen med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/30/2019 at 6:36 PM, Queen B skrev:

Tispe 8 mnd. Mix av Jack Russel Terrier og mellompuddel. 

Elsker å være ute, selvfølgelig, enten det er i nærmiljøet eller lange turer i marka. Når hun skjønner at vi skal ut stikker hun og blir vanskelig å få tak i. Bruker gode seler og noen ganger halsbånd. Når jeg endelig får innhentet henne og satt på henne båndet står hun helt stiv, har forsøkt at hun får en godbit når båndet er på, men hun tar ikke imot! Vi har selvsagt ikke drevet og "fanget" henne og gjort dette til en kamp.Om jeg sitter sammen med henne når det er på tide å gå ut tar løfter jeg henne bare med. Vil understreke at alt dette skjer i myke, vennlige former med masse skryt når hun står klar til å gå ut. Husker ikke når dette startet, kom bare gradvis, tror jeg. Når vi er på besøk og hun allerede har sela på er det like vanskelig å få henne frivillig til å ta på båndet å gå ut. Vi er to voksne i huset, dette er vår tredje hund og hun er ellers en trygg liten hund. Er sjelden lenge alene, men takler hjemme alene veldig bra. Sover hele natta, ingen problemer med henne ellers, hun er en kvikk lita dame som er lett å trene og utrolig hyggelig å være sammen med. 

Har hun vært sånn hele tiden, eller har det dukket opp nå? 

Caizer var sånn en liten periode, så ut som om at han hadde fått deng hver gang. Halsbånd går bra nå, men han liker ikke når jeg tar selen over hodet på han. Jeg synes det er helt tullete, det burde jo forbindes med glede - men han lukker øya og du ser han grøsser seg til jeg får selen på plass. Da er alt greit ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Litt trøst i at flere har erfart dette? Husker ikke når det startet, men det var ikke fra starten. Da var også hennes favorittplass matta rett innafor utgangsdøra, det er det også slutt på, enten bare fordi hun har funnet bedre plasser eller ...at der henger båndet? Jeg håper jo at dette går seg til, ting endrer seg med alderen deres, noe som er skummelt når de er små blir ofte uproblematisk som voksen. Det er bare så lite hyggelig; når jeg forsøker å stryke henne og ta kontakt rygger hun, engstelig for at jeg skal ta henne med i gangen og sette på båndet?

Vi er på flyttefot, fra leil. til hus, mulig det endrer seg med andre omstendigheter;  færre trapper, ingen tunge metalldører  som smeller i gangen og ikke heis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Queen B skrev:

Takk for svar. Litt trøst i at flere har erfart dette? Husker ikke når det startet, men det var ikke fra starten. Da var også hennes favorittplass matta rett innafor utgangsdøra, det er det også slutt på, enten bare fordi hun har funnet bedre plasser eller ...at der henger båndet? Jeg håper jo at dette går seg til, ting endrer seg med alderen deres, noe som er skummelt når de er små blir ofte uproblematisk som voksen. Det er bare så lite hyggelig; når jeg forsøker å stryke henne og ta kontakt rygger hun, engstelig for at jeg skal ta henne med i gangen og sette på båndet?

Vi er på flyttefot, fra leil. til hus, mulig det endrer seg med andre omstendigheter;  færre trapper, ingen tunge metalldører  som smeller i gangen og ikke heis?

Ja, det er veldig vondt. Caizer henger nesten helt ned på gulvet. Men, det går jo over like fort som det starter. Tror det har vært litt av å på fra 6 mnd omtrent. Nå er han 10 mnd, og han har hvertfall hodet hevet når vi tar på halsbånd ? sele tror jeg ikke han kommer til å like. Med mindre jeg kjøper noe som ikke må over hodet. 

Krysser fingrene for at tingene blir bedre i hus ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en mellompuddel på 3 år som går å gjemmer seg under bordet når jeg tar frem turbuksa og han skjønner vi skal ut :sleep: På morgenen vet han at den "snille" selen skal på så det er greit og han gjemmer seg ikke, det samme med halsbånd, men så snart han ser tur/trekkselen fordufter han snart. Han får godbit hver gang han har fått den over hodet, men misliker bare veldig sterkt å ta den på (samme med dekken), for selen er den beste vi har og han VIL på tur.

Han har for øvrig en stor personlighet og viser med hele seg hva han mener om både det ene og det andre:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...