Gå til innhold
Hundesonen.no

Stikker når hun skjønner båndet skal på


Queen B
 Share

Recommended Posts

Tispe 8 mnd. Mix av Jack Russel Terrier og mellompuddel. 

Elsker å være ute, selvfølgelig, enten det er i nærmiljøet eller lange turer i marka. Når hun skjønner at vi skal ut stikker hun og blir vanskelig å få tak i. Bruker gode seler og noen ganger halsbånd. Når jeg endelig får innhentet henne og satt på henne båndet står hun helt stiv, har forsøkt at hun får en godbit når båndet er på, men hun tar ikke imot! Vi har selvsagt ikke drevet og "fanget" henne og gjort dette til en kamp.Om jeg sitter sammen med henne når det er på tide å gå ut tar løfter jeg henne bare med. Vil understreke at alt dette skjer i myke, vennlige former med masse skryt når hun står klar til å gå ut. Husker ikke når dette startet, kom bare gradvis, tror jeg. Når vi er på besøk og hun allerede har sela på er det like vanskelig å få henne frivillig til å ta på båndet å gå ut. Vi er to voksne i huset, dette er vår tredje hund og hun er ellers en trygg liten hund. Er sjelden lenge alene, men takler hjemme alene veldig bra. Sover hele natta, ingen problemer med henne ellers, hun er en kvikk lita dame som er lett å trene og utrolig hyggelig å være sammen med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/30/2019 at 6:36 PM, Queen B skrev:

Tispe 8 mnd. Mix av Jack Russel Terrier og mellompuddel. 

Elsker å være ute, selvfølgelig, enten det er i nærmiljøet eller lange turer i marka. Når hun skjønner at vi skal ut stikker hun og blir vanskelig å få tak i. Bruker gode seler og noen ganger halsbånd. Når jeg endelig får innhentet henne og satt på henne båndet står hun helt stiv, har forsøkt at hun får en godbit når båndet er på, men hun tar ikke imot! Vi har selvsagt ikke drevet og "fanget" henne og gjort dette til en kamp.Om jeg sitter sammen med henne når det er på tide å gå ut tar løfter jeg henne bare med. Vil understreke at alt dette skjer i myke, vennlige former med masse skryt når hun står klar til å gå ut. Husker ikke når dette startet, kom bare gradvis, tror jeg. Når vi er på besøk og hun allerede har sela på er det like vanskelig å få henne frivillig til å ta på båndet å gå ut. Vi er to voksne i huset, dette er vår tredje hund og hun er ellers en trygg liten hund. Er sjelden lenge alene, men takler hjemme alene veldig bra. Sover hele natta, ingen problemer med henne ellers, hun er en kvikk lita dame som er lett å trene og utrolig hyggelig å være sammen med. 

Har hun vært sånn hele tiden, eller har det dukket opp nå? 

Caizer var sånn en liten periode, så ut som om at han hadde fått deng hver gang. Halsbånd går bra nå, men han liker ikke når jeg tar selen over hodet på han. Jeg synes det er helt tullete, det burde jo forbindes med glede - men han lukker øya og du ser han grøsser seg til jeg får selen på plass. Da er alt greit ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Litt trøst i at flere har erfart dette? Husker ikke når det startet, men det var ikke fra starten. Da var også hennes favorittplass matta rett innafor utgangsdøra, det er det også slutt på, enten bare fordi hun har funnet bedre plasser eller ...at der henger båndet? Jeg håper jo at dette går seg til, ting endrer seg med alderen deres, noe som er skummelt når de er små blir ofte uproblematisk som voksen. Det er bare så lite hyggelig; når jeg forsøker å stryke henne og ta kontakt rygger hun, engstelig for at jeg skal ta henne med i gangen og sette på båndet?

Vi er på flyttefot, fra leil. til hus, mulig det endrer seg med andre omstendigheter;  færre trapper, ingen tunge metalldører  som smeller i gangen og ikke heis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Queen B skrev:

Takk for svar. Litt trøst i at flere har erfart dette? Husker ikke når det startet, men det var ikke fra starten. Da var også hennes favorittplass matta rett innafor utgangsdøra, det er det også slutt på, enten bare fordi hun har funnet bedre plasser eller ...at der henger båndet? Jeg håper jo at dette går seg til, ting endrer seg med alderen deres, noe som er skummelt når de er små blir ofte uproblematisk som voksen. Det er bare så lite hyggelig; når jeg forsøker å stryke henne og ta kontakt rygger hun, engstelig for at jeg skal ta henne med i gangen og sette på båndet?

Vi er på flyttefot, fra leil. til hus, mulig det endrer seg med andre omstendigheter;  færre trapper, ingen tunge metalldører  som smeller i gangen og ikke heis?

Ja, det er veldig vondt. Caizer henger nesten helt ned på gulvet. Men, det går jo over like fort som det starter. Tror det har vært litt av å på fra 6 mnd omtrent. Nå er han 10 mnd, og han har hvertfall hodet hevet når vi tar på halsbånd ? sele tror jeg ikke han kommer til å like. Med mindre jeg kjøper noe som ikke må over hodet. 

Krysser fingrene for at tingene blir bedre i hus ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en mellompuddel på 3 år som går å gjemmer seg under bordet når jeg tar frem turbuksa og han skjønner vi skal ut :sleep: På morgenen vet han at den "snille" selen skal på så det er greit og han gjemmer seg ikke, det samme med halsbånd, men så snart han ser tur/trekkselen fordufter han snart. Han får godbit hver gang han har fått den over hodet, men misliker bare veldig sterkt å ta den på (samme med dekken), for selen er den beste vi har og han VIL på tur.

Han har for øvrig en stor personlighet og viser med hele seg hva han mener om både det ene og det andre:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...