Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med utstilling


Tollernusse
 Share

Recommended Posts

Hei!
Jeg har nå meldt opp min 15 mnd. gamle hann til utstilling i juniorklassen.
Dette blir vår første utstilling og jeg er fryktelig nervøs da han er i puberteten og ikke er så lett å trene med?
Han mister raskere fokus enn tidligere hvis det er forstyrrelser, og noen ganger vil han bare ikke høre.
Det er også litt skummelt siden dette er helt nytt for meg og det er mye og sette seg inn i, og virker veldig formelt og skummelt.
Jeg har valgt å melde oss på fordi oppdretter har stor tro på han (og oss), og fordi jeg selv ønsker erfaring med utstilling før jeg kan bestemme om det er noe for oss eller ikke.
Dessuten synes jeg utstilling virker som en morsom hobby hvis man først får satt seg ordentlig inn i hvordan det foregår.

Jeg lurer derfor på om noen her kan fortelle litt om sine erfaringer med sine første utstillinger? 
Gjerne også om det har vært hann og om det har vært i en junior eller unghundklasse.
Ønsker også å høre litt om hva dere trente på og hvordan dere trente før utstillingen.
Gjerne del litt om utfordringer eller "flaue" situasjoner som har oppstått i ringen, og hvilke konsekvenser dette fikk for bedømming.

Jeg har lest "Ny i ringen" på NKK, men føler ikke det gir tilstrekkelig av den informasjonen jeg ønsker.
Jeg har selvfølgelig også spurt oppdretter om gode råd og hjelp og hun er veldig flink på dette, men jeg ønsker likevel noen mer personlige erfaringer.
Setter utrolig stor pris på alle svar!?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med pubertal hannhund i ringen (selv om det er lenge siden) er at det er lurt å trene han og deg mye på forhånd, på alle deler av den «øvelsen» det er å være på utstilling. Det hjelper at hunden vet at når det båndet kommer på, da skal jeg gjøre akkurat det (akkurat som sporsele betyr spor, og «redningshundtrekant» betyr det, for de som driver med de øvelsene). Og at de er trygge i selve øvelsen. Da er den delen «lett». Jeg har god erfaring med å trene mye «som om vi er på utstilling». Da har hunden og du sånn ca oversikt på hvilke «øvelser» som er etter hverandre. Selv om det kan variere noe.

 Trene på selve løpingen, tren på stå, tren på det å gå fra løping til å stille seg opp, tren masse på håndtering, av andre, og deg, tren på å løpe rundt og rundt, og tren på å løpe fram og tilbake. Gjør det morsomt og belønn mye, selv om det kanskje kan bli kjedelig. Bruk det som en kontaktøvelse. Og aldri la han krangle eller øse seg opp når det båndet er på. Dvs du må føle på hvordan tålmodigheten og konsentrasjonen er, er han helt borte, tren kort og enkelt. Eller ikke i det hele tatt hvis du vet du bare blir utålmodig. Og når du har trent litt på dette, må du også trene sammen med andre. Og kanskje regne med at du må forvente litt mindre i begynnelsen. Mange klubber har utstillingstrening. Det er lurt. Da kan man gjøre tabbene der? Lykke til.

 

 

Endret av *Marianne*
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tok min første runde i ringen i juni, og har hatt mange etterpå ?

Trening er jo det viktigste, men alle utstillinger har jo pubertets hannhunder. Og det er ikke alltid like lett å få fult fokus - gjør det beste ut av det ❤️ og ha det gøy! Er det ikke gøy så koser ingen seg. 

Her har jeg funnet ut at en god tur og mental trening dagen før er beste medisin for å få han til å følge med når vi skal stille ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...