Gå til innhold
Hundesonen.no

Stram sene på valp


Lapras
 Share

Recommended Posts

Hei. Nå har det seg sånn at jeg skal hente valp om én uke. For to dager siden fikk jeg beskjed om at valpen kanskje har en stram sene i den ene forlabben, og at han vokser ujevnt. Valpen skulle bli brukt til utstilling og spor, samt kanskje jakt. Men fikk beskjed om at hvis han har skaden, så kan han ikke bli brukt til det. Oppdretter skal først til veterinær kommende fredag, slik at vi ennå ikke helt hvordan caset er. Jeg fikk forslag om 3000kr avslag hvis jeg ville ha han, eller om jeg ville ha en annen valp fra et annet kull. 

Spørsmålet mitt er har dere noen erfaringer angående medfødte skader som stram sene, og om dette krever årelange utgifter som operasjoner og fysio? Jeg har flere spørsmål enn svar selv. Har blitt anbefalt å ringe både norgesklubb, NKK, snakke med en annen veterinær, snakke med oppdretter igjen, snakke med forsikringsselskapet, osv, osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at med de planene du har ville jeg definitivt ikke tatt en slik valp. Ihvertfall hvis det er viktig for deg å kunne bruke hunden slik som tenkt. Hvis det er ok for deg med risikoen for å få en "kose- og turhund" så er det en annen sak.

Jeg ville ikke uten videre tatt en valp fra et tilfeldig annet kull heller, men der kan du jo se på hvor bra de er. Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at med de planene du har ville jeg definitivt ikke tatt en slik valp. Ihvertfall hvis det er viktig for deg å kunne bruke hunden slik som tenkt. Hvis det er ok for deg med risikoen for å få en "kose- og turhund" så er det en annen sak.

Jeg ville ikke uten videre tatt en valp fra et tilfeldig annet kull heller, men der kan du jo se på hvor bra de er. Lykke til!

At han blir ren kose- og familiehund går fint. Da han kan lære meg mye om hund. Men jeg er redd hvis skaden er for omfattende så kan det etterhvert gå utover livskvaliteten hans. Med tanke på at dette er en dachs, og de kan slite med ryggen etterhvert. Så tenker jeg halting evt kan gjøre det verre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om halting kan føre til ryggproblemer i seg selv, men dersom valpen allerede er disponert for å utvikle skiveforkalkninger vil halting kanskje kunne bidra negativt. Det eneste man kan gjøre for å øke oddsene for frisk rygg er å kjøpe valp etter linjer og foreldre som er ryggrøntget fri.

Dersom du ikke kan få en garanti fra veterinær om at dette vil rette seg opp eller at det ikke vil hemme hunden på noe vis, råder jeg deg til å ikke ta sjansen. I verste fall ender det med store veterinærutgifter og tidlig død for hunden.

En annen ting jeg håper du tenker godt over før du bestemmer deg, er om du vil være fornøyd med en kosehund. Dette er en hund du forhåpentligvis skal ha i potensielt 13+ år, ønsker du egentlig hund som setter så store begrensninger for deg allerede på dag 1? I verste fall kan et slikt problem føre til redusert bruk som turhund også. Du kan lære mye om hund og kose deg med en frisk valp også, og denne valpen kan få komme til et annet, godt hjem der defekten aldri vil bli noe issue annet enn for hunden selv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Vet ikke om halting kan føre til ryggproblemer i seg selv, men dersom valpen allerede er disponert for å utvikle skiveforkalkninger vil halting kanskje kunne bidra negativt. Det eneste man kan gjøre for å øke oddsene for frisk rygg er å kjøpe valp etter linjer og foreldre som er ryggrøntget fri.

Dersom du ikke kan få en garanti fra veterinær om at dette vil rette seg opp eller at det ikke vil hemme hunden på noe vis, råder jeg deg til å ikke ta sjansen. I verste fall ender det med store veterinærutgifter og tidlig død for hunden.

En annen ting jeg håper du tenker godt over før du bestemmer deg, er om du vil være fornøyd med en kosehund. Dette er en hund du forhåpentligvis skal ha i potensielt 13+ år, ønsker du egentlig hund som setter så store begrensninger for deg allerede på dag 1? I verste fall kan et slikt problem føre til redusert bruk som turhund også. Du kan lære mye om hund og kose deg med en frisk valp også, og denne valpen kan få komme til et annet, godt hjem der defekten aldri vil bli noe issue annet enn for hunden selv.

Tusen takk. Da skal jeg vente og se hva veterinæren sier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er skeptisk til "defekte" hunder av raser som er ment for mer enn å ligge i sofaen, eller som er utstillingsavla over tid (mye det samme). 
Defekte hunder med mye driv, fordi de er laga for å jobbe (jakt, trekk, gjeting etc etc), sliter jeg med å se for meg at får det strålende supert som sofapotet. 
Sånn i utgangspunktet (tryggere å kjøpe seg kosejakthund, som blir solgt fordi den ikke vil jakte feks.) ville jeg styrt unna, og med mindre man kan garantere at valpen blir ok senere, så holder ikke 3000 kr i avslag. Operasjoner vil neppe dekkes om de er relaterte til defekten (det er jo ikke en skjult feil, så man vet jo den er der ved tegning av forsikring). 
Ville uansett sjekka grundig hvordan forsikringsselskapet du velger, vil forholde seg til dette.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...