Gå til innhold
Hundesonen.no

Overtatt hund, feil valg?


jeanette-k
 Share

Recommended Posts

Jeg har i flere år gått og lekt med tanken om å få hund nummer 2. Jeg har sett på fordelene både for og i mot å ha to hunder.  Endelig tok jeg motet til å bestemte meg for at ting lå til rette og tiden var inne. Saken er at nå er jeg usikker på om jeg egentlig var klar for to hunder og om jeg har ork til det, og om det faktisk var dette jeg ønskte. Jeg har hatt hunden i ca. en uke, noe som ikke er lenge, og vet ikke om det er for liten tid til å kome til en konklusjon?

Når jeg overtok den andre hunden tok det lang tid, bortimot 4-5 mnd. før jeg kjente at det var riktig valg. Jeg vet at ting tar tid og det er ikke gjort på en uke at hunden har slått seg til ro og akseptert forholdene. Det er ikke det jeg ikke liker hunden, hun er kjempe herlig på mange områder. Det er også områder som tar motet litt fra meg, men med tid kan det fikses. Jeg greier ikke finne ut om jeg faktisk ønsker to hunder eller om det er noe jeg har glorifisert for meg selv, og har tenkt at jeg ønsker meg. Jeg føler at jeg kanskje ikke har tenkt nok igjennom det, samtidig som om jeg ikke kun visst hvordan det var før jeg hadde en hund nummer to.

Det jeg ønsker med innlegget er å høre andre sine erfaringer og hvilke konklusjoner de trakk? Om noen har vert i en lignende situasjon? Jeg vet at jeg har ressurser og kompetanse til å få det til. Men er det rettferdig ovenfor hundene å beholde begge, når jeg er så usikker? Burde jeg gi det mer tid?

Det var litt rotete innlegg, men det er litt sånn det er i hodet mitt om dagen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke helt å skjønne hvor skoen egentlig trykker her, men det spiller kanskje ingen rolle egentlig. 
Det har åpenbart skjedd en endring i hundeholdet ditt, som du ikke er sikker på at du ønsker. 

Eneste jeg kan bidra med her er egentlig å fortelle litt om de tingene jeg opplevde da jeg gikk fra en til to hunder, for mange år siden. 
Jeg hadde da en hund som var som limt i rompa på meg, hun var skyggen min. 
Da hun fikk "samboer" av samme slaget, mista vi den litt tette, intense kontakten, noe som der og da faktisk føltes litt sårt, på en måte. 
Det var i aller høyeste grad sunt for hunden å ikke være fullt så avhengig av meg, men det føltes litt leit altså, i starten. 
Har hatt 2-3 hunder hele veien etter dette, og tviler på at jeg noensinne vil gå tilbake til å ha bare en (med mindre jeg da er hjemmeværende). 

Det er noe lettere å hente valp, kontra voksen, ifht å bygge samarbeid, tillit og få en god flyt i hverdagen. 
Omplasseringshunder kommer med en bagasje (ikke negativt ment, de bare har lært ting et annet sted), og valpene er mer av et blankt ark. Jeg synes du skal følge magefølelsen din, når du kommer så langt at du har fått sortert alt av tanker. 
Både du, hunden du hadde fra før, og den nye, er best tjent med at du ønsker dette fullt ut. 
Funker det ikke, så er det faktisk helt greit. Det er ikke alltid ting funker som man tenkte. 

Jeg henta omplasseringshund i fjor, med ukjent bakgrunn. 
Jeg møtte hunden en stund før avgjørelsen ble tatt, og jeg kjente veldig på at jeg ville synes det var leit om noen andre snappa henne foran nesa på meg. Denne følelsen tror jeg har vært ganske avgjørende for forholdet vi har fått bygga opp.
Hvis du distanserer deg, så blir det liksom ikke helt rett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...