Gå til innhold
Hundesonen.no

Konstant sulten valp


Colargol
 Share

Recommended Posts

Hva gjør man når valpen på 4 mnd er konstant sulten,  og stresser veldig etter mat? Spesielt ettermiddag/kveld er ille, hun vandrer fram og tilbake, bjeffer mot kjøkkenbenken og finner ikke ro. Stor rase som er glad i mat (retriever), så bør strengt tatt ikke få mer mat enn hun allerede gjør (tar utgangspunkt i forventet vekt som voksen, og gir mengde for ut fra anbefaling på pakken). Fortype etter avtale med veterinær og oppdretter. 

Øke mengden for, eller la henne være sulten og håpe det går seg til? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyll på med frosne grønnsaker, halvere fôrmengden, og trene litt med resten av tørrfôret etter middag.

Hva slags fôrtype? Det kan være hensiktsmessig å bytte til noe som fyller opp litt mer. Men ville ikke økt mengde nei, så lenge hunden er i godt hold. Anbefalingene på pakken er gjerne heller i overkant enn motsatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det før eller etter mat hunden maser? (eller begge deler?)

Har ikke hatt sånne hunder selv, men matglade har de fleste vært, bruker å fylle opp en drøy halvliter i maten rett før servering, enten de får tørt eller rått. Da bruker de både litt lengre tid på å få i seg alt(=føler kanskje at de har spist mer enn de har) og det resulterer jo i at magen blir fullere, og fullere mage pluss lengre tid på å spise og mat som rekker å synke ned litt iallefall er forhåpentligvis lik hund som er rimelig mett og fornøyd, mer enn uten iallefall.

Jeg ville heller ikke økt mengden så lenge valpen holder vekta, det vil jo bare si deg et nytt problem med overvekt og en utvidet magesekk som bare vil bli enda verre om man må kutte ned for å slanke.. Men  vann ikke funker så kan du jo vurdere å tilsette grønnsaker eller bytte ut noe av maten med magert kjøtt e.l. og/eller gi litt bein eller noe som valpen kan gnage litt på å bruke tid på uten at det er så mye ekstra kalorier i det. Godbitsøk(både inne og ute) etter mat kan og være fint, spesielt Nå når det blir bart igjen, det tar lengre tid å få I seg maten, og i tillegg er kanskje valpen litt sliten etterpå så den sover istedet?

Men sikker på at det handler bare om mat? Får den nok å bryne seg på så den er god å sliten? Kan den være litt overtrøtt etter en lang dag å behøve hjelp til å legge seg til ro? Stenge bort fra kjøkkenet og prøve å fjerne forventningene om at det er noe vits i å mase(eller håpe)?

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Har ikke tenkt på at jeg kan supplere med grønnsaker - det skal testes ut! Sånn tyggebein har jeg prøvd, men det gjør stresset nesten bare verre. Og nei, jeg er ikke helt hundre prosent sikker på at det er reel sult, men alle signaler tilsier at det er det (men sånn som idag; jeg er helt sikker på at hun har fått nok impulser/opplevelser/trening, men likevel har hun styrt på siden kl 15.00 - non stop. Til og med rett etter mat, når hun vanligvis slokner. Så kanskje det kan være en kombinasjon av sulten og vanskelig å finne ro?)

 

(Hun får tørrfôr utblandet i vann. Merker godt dersom vi reduserer vannmengden for å si det sånn - da er hun sulten før hun sluker siste bit)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/28/2019 at 9:43 PM, Colargol skrev:

Takk for svar! Har ikke tenkt på at jeg kan supplere med grønnsaker - det skal testes ut! Sånn tyggebein har jeg prøvd, men det gjør stresset nesten bare verre. Og nei, jeg er ikke helt hundre prosent sikker på at det er reel sult, men alle signaler tilsier at det er det (men sånn som idag; jeg er helt sikker på at hun har fått nok impulser/opplevelser/trening, men likevel har hun styrt på siden kl 15.00 - non stop. Til og med rett etter mat, når hun vanligvis slokner. Så kanskje det kan være en kombinasjon av sulten og vanskelig å finne ro?)

 

(Hun får tørrfôr utblandet i vann. Merker godt dersom vi reduserer vannmengden for å si det sånn - da er hun sulten før hun sluker siste bit)

Expand  

Høres ut som det trengs litt rotering her ja. Om ikke annet så kanskje hun ikke blir fult så sulten om hun faktisk sover litt istedet for å herje rundt hele tiden å bruke krefter? men ikke bare derfor selvsagt, de trenger hvile disse små og forsåvidt voksne hunder og skal jo sove mye. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dere hadde rett; det var stress og ikke sult. Heldigvis spurte jeg her i stedet for å bare øke formengden! Hun er fremdeles sulten støtt og stadig (retriever, så det er vel ikke så rart), har gitt litt grønnsaker men ellers ingenting ekstra. 

Nå merker jeg forskjell på om maset er reelt sult, eller bare mas/stress. Har fokusert på ro-trening, og sett på situasjonene hvor hun ikke finner roen for å skjønne årsaken. 

Tusen takk for hjelpa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...