Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangseiere, to hunder?


Hagen123
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi er et par med barn som er på leting etter omplasseringshund. Vi har kikket en stund og vært i kontakt med noen, men ikke noe mer enn det. Begge oss er oppvokst med hund hjemmefra, men ikke hatt egen nå i senere tid. Så har det seg sånn at vi har forelsket oss i et søskenpar på 2 år. De har vokst opp sammen og trives godt i lag, så eieren vil gjerne at de skal komme til et hjem sammen. Vi er i dialog med eier og hundene virker helt perfekte for oss.

Men så var vi jo i utgangspunktet kun ute etter en hund fordi vi er ganske nye på dette. Er det helt tullete å skaffe seg to hunder som førstegangseiere? Det blir dobbelt opp med utgifter (mat, veterinær, utstyr, kurs) og tar dobbelt så mye plass i bilen. Er det noe mer vi ikke har tenkt på? Hva ville dere gjort, hvis dere følte at disse hundene var de rette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hovedregel så anbefales det minst to års forskjell mellom hunder. Jeg synes godt det kan være mer. Jevn alder kan ofte være grunnlag for konflikter mellom hundene med tanke på rang mellom dem. Med unge hunder og valper blir det også mer enn dobbelt så mye jobb med trening og oppdragelse, fordi de trekker opp hverandre.

Nå er jo disse vokst opp sammen, selv om de fortsatt er relativt unge, så det trenger ikke å være et stort problem, men avhenger av en del spørsmål.

Selv om man har mulighet til å ha hundene sammen stort sett, så kan det fort bli store problemer dersom den ene er syk og må til dyrlegen, om dere er flere i familien som vil dra på ulike arrangement, hundepassere som ikke vil ta mer enn én hund osv. Det er vanskeligere å finne pass til to hunder. Kjønn spiller også en rolle. Er det en av hver kan det være ganske utfordrende i løpetiden. Er det to av samme så er risikoen større for konflikter, selv om de har vokst opp sammen. Men dette med kjønnsfordeling og hundepass avhenger både av rase og størrelse på hunden. Om man passer én eller to chihuahua spiller liten rolle, snakker vi grand danois kan det være en håndfull. Og noen raser har mer tendens til å krangle med andre av samme kjønn.

Hva slags hunder er det? Er det samme eller forskjellig kjønn? Hvor avhengige er de av hverandre, kan en i familien ta med den ene på tur/kurs/trening uten at den andre er med? Kan de være alene uten hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som kan være lurt å tenke på om dere eventuelt går for bare én av dem, er om de er vandt til å være alene uten den andre. Min hund vokste opp sammen med sin søster, og da vi overtok henne som 6 mnd gammel ble det fort tydelig at hun aldri egentlig hadde vært ordentlig alene (det skal sies at vi også var helt uerfarne og uvitne, og tok for gitt at en 6 mnd gammel hund kunne være alene, det skal man ikke gjøre, 6 mnd er enda en valp). Og hun endte opp med heftig separasjonsangst. Og det er IKKE noe man vil ha, det er sinnsykt vanskelig å styre med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase er det? Hvordan er hundene mtp hverdagslydighet og oppførsel ute? Hvordan hundehold ser dere for dere? Tur? Trening? Kurs? Kommer begge til å være aktive med hundene, gå turer sammen osv eller vil det meste falle på en av dere? Og er de samme kjønn eller forskjellig?

Det ene som kan bli utfordrende er jo om de to hundene skulle bli uenig om noe og er jevnaldrende. Om det er en mild rase og eller forskjellige kjønn så går det antagelig bra. Evt litt dårlig hverdagslydighet e.l. trenger heller ikke å være noe problem om dere er to om det og kan gå med hver sin hund. Da blir det jo nesten som å ha en hund og man kan fokusere all oppmerksomhet på den ene man går med. På mye er det bare å doble mengde med to kontra en, men er det noen utfordringer, spesielt ute på tur osv så kan en være en håndfull, men to kan virke som ti, fordi de girer opp hverandre pluss at man må dele fokus på to og begge hendene er opptatt med bånd osv. Om man går med begge alene. 

Litt ettersom hvem man har i sin omgangskrets så kan jo to hunder bli for mye til at folk vil at dere tar med hundene på besøk der en hund kanskje hadde fått bli med inn. Ikke avgjørende for noe, men greit å ta med i beregningen. Det samme med pass, det kan være vanskeligere, iallefall om man tenker privat pass. 

Ellers tenker jeg at det meste ellers stort sett går bra, om en skal noe så kan jo den andre i verste fall være med i bilen om ingen er hjemme og hunden ikke vil være alene og er noen av dere hjemme så burde det gå bra uansett. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...