Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangseiere, to hunder?


Hagen123
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi er et par med barn som er på leting etter omplasseringshund. Vi har kikket en stund og vært i kontakt med noen, men ikke noe mer enn det. Begge oss er oppvokst med hund hjemmefra, men ikke hatt egen nå i senere tid. Så har det seg sånn at vi har forelsket oss i et søskenpar på 2 år. De har vokst opp sammen og trives godt i lag, så eieren vil gjerne at de skal komme til et hjem sammen. Vi er i dialog med eier og hundene virker helt perfekte for oss.

Men så var vi jo i utgangspunktet kun ute etter en hund fordi vi er ganske nye på dette. Er det helt tullete å skaffe seg to hunder som førstegangseiere? Det blir dobbelt opp med utgifter (mat, veterinær, utstyr, kurs) og tar dobbelt så mye plass i bilen. Er det noe mer vi ikke har tenkt på? Hva ville dere gjort, hvis dere følte at disse hundene var de rette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hovedregel så anbefales det minst to års forskjell mellom hunder. Jeg synes godt det kan være mer. Jevn alder kan ofte være grunnlag for konflikter mellom hundene med tanke på rang mellom dem. Med unge hunder og valper blir det også mer enn dobbelt så mye jobb med trening og oppdragelse, fordi de trekker opp hverandre.

Nå er jo disse vokst opp sammen, selv om de fortsatt er relativt unge, så det trenger ikke å være et stort problem, men avhenger av en del spørsmål.

Selv om man har mulighet til å ha hundene sammen stort sett, så kan det fort bli store problemer dersom den ene er syk og må til dyrlegen, om dere er flere i familien som vil dra på ulike arrangement, hundepassere som ikke vil ta mer enn én hund osv. Det er vanskeligere å finne pass til to hunder. Kjønn spiller også en rolle. Er det en av hver kan det være ganske utfordrende i løpetiden. Er det to av samme så er risikoen større for konflikter, selv om de har vokst opp sammen. Men dette med kjønnsfordeling og hundepass avhenger både av rase og størrelse på hunden. Om man passer én eller to chihuahua spiller liten rolle, snakker vi grand danois kan det være en håndfull. Og noen raser har mer tendens til å krangle med andre av samme kjønn.

Hva slags hunder er det? Er det samme eller forskjellig kjønn? Hvor avhengige er de av hverandre, kan en i familien ta med den ene på tur/kurs/trening uten at den andre er med? Kan de være alene uten hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som kan være lurt å tenke på om dere eventuelt går for bare én av dem, er om de er vandt til å være alene uten den andre. Min hund vokste opp sammen med sin søster, og da vi overtok henne som 6 mnd gammel ble det fort tydelig at hun aldri egentlig hadde vært ordentlig alene (det skal sies at vi også var helt uerfarne og uvitne, og tok for gitt at en 6 mnd gammel hund kunne være alene, det skal man ikke gjøre, 6 mnd er enda en valp). Og hun endte opp med heftig separasjonsangst. Og det er IKKE noe man vil ha, det er sinnsykt vanskelig å styre med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase er det? Hvordan er hundene mtp hverdagslydighet og oppførsel ute? Hvordan hundehold ser dere for dere? Tur? Trening? Kurs? Kommer begge til å være aktive med hundene, gå turer sammen osv eller vil det meste falle på en av dere? Og er de samme kjønn eller forskjellig?

Det ene som kan bli utfordrende er jo om de to hundene skulle bli uenig om noe og er jevnaldrende. Om det er en mild rase og eller forskjellige kjønn så går det antagelig bra. Evt litt dårlig hverdagslydighet e.l. trenger heller ikke å være noe problem om dere er to om det og kan gå med hver sin hund. Da blir det jo nesten som å ha en hund og man kan fokusere all oppmerksomhet på den ene man går med. På mye er det bare å doble mengde med to kontra en, men er det noen utfordringer, spesielt ute på tur osv så kan en være en håndfull, men to kan virke som ti, fordi de girer opp hverandre pluss at man må dele fokus på to og begge hendene er opptatt med bånd osv. Om man går med begge alene. 

Litt ettersom hvem man har i sin omgangskrets så kan jo to hunder bli for mye til at folk vil at dere tar med hundene på besøk der en hund kanskje hadde fått bli med inn. Ikke avgjørende for noe, men greit å ta med i beregningen. Det samme med pass, det kan være vanskeligere, iallefall om man tenker privat pass. 

Ellers tenker jeg at det meste ellers stort sett går bra, om en skal noe så kan jo den andre i verste fall være med i bilen om ingen er hjemme og hunden ikke vil være alene og er noen av dere hjemme så burde det gå bra uansett. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...