Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund redd andre hunder


Belli96
 Share

Recommended Posts

Har ei staffordshire bullterrier tispe på snart 10 mnd som er redd store hunder. Hun tar halen mellom bena, gjør seg veldig liten og søker menneskelig trøst (blir ikke trøsta) når vi prøver å hilse på andre (store) hunder. Det går helt fint med mindre hunder eller på rundt hennes størrelse.

Da hun var rundt 3-4 måneder ble hun tatt veldig hardt tak i av en annen voksen hund, hvor hun gråt og tisset seg ut. Jeg løftet hun opp der og da. Det var en helt instinktiv handling og vet at jeg ikke burde gjort det. Det er vel derfor hun er så redd nå.

På grunn av den hendelsen er hun redd alle store hunder bortsett fra de vi kjenner. Er bekymret for at det kan utvikle seg til aggresjon etterhvert, har heller ikke lyst på en hund som er så engstelig, for hennes del.

Har vært litt i hundeparker i korte perioder når det ikke er så mange der. Hun er småskeptisk i starten, men kommer seg veldig etterhvert hvor hun leker og har det bra. Men hun er veelig underdanig, og legger seg på rygg hele tiden. 

Noen tips til hvordan jeg kan gjøre henne litt mer trygg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjorde ikke feil ved å løfte henne opp! Når hunden er livredd og trenger hjelp, så er det beste å hjelpe hunden ut av situasjonen, akkurat som du gjorde. Hun var allerede livredd, og ble ikke noe mer redd av å komme seg ut av situasjonen. Heller tvert i mot - det føles mye tryggere for hunder om de vet at de kan stole på at de ikke blir etterlatt i for vanskelige situasjoner.

Jeg ville droppa å dra i hundeparker, for du vet aldri hva slags hunder du møter. Det er bedre for henne å ha noen faste kompiser å gå tur sammen med, og evt slippe henne sammen med hunder hun er venner med fra før, gjerne mens dere går tur, f.eks. i skogen. I hundeparker kan det fort bli kjipe situasjoner som forverres av at det gjerne blir veldig stillestående og statisk, alle menneskene står stille og ser på hundene som løper på begrenset plass, mens på tur når det er bevegelse og hundene alltid har en utvei er det mindre sannsynlig at det smeller. 

Så ville jeg lært henne å sladre :) Google sladremetoden, kindereggmetoden eller look at that. Da lærer du henne å forbinde fremmede hunder med godbit, og hun vil ta kontakt med deg. På tur ville jeg latt henne sladre på alle fremmede hunder og ikke hilst på noen fremmede dere møter. Da får du en hund som er lett å passere andre med, og du slipper eventuelle kjipe situasjoner som lett kan oppstå når fremmede, litt utrygge hunder møtes i bånd. 

Om hun er trygg på å gå tur sammen med de hun kjenner, kan du etter hvert avtale turer sammen med folk som eier hunder som er gradvis likere de hun er utrygg på, og bare gå tur sammen uten at hundene er nær hverandre, så lærer hun at det ikke skjer noe som helst skummelt nær sånne hunder :)

Det er viktig at alt skjer på hennes premisser, gå så sakte fram at hun hele tiden føler seg trygg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksponering er fint, men bør skje slik at hunden kan føle seg trygg. Finn mange nye å gå tur med så hun får sett mange ukjente, store hunder og erfare at det går bra. Gå tur i bånd sånn at de kan observere hverandre uten å bli nærgående. Slipp henne gjerne med de hun kjenner og etterhvert som hun blir kjent med nye kan dere slippe sammen med dem og, men nå noen turer sammen først. Sørg for at det er trivelige og trygge hunder som ikke er for pågående og voldsomme, selv om de evt bare vil leke og er "snille". Unngå hundeparken helst, det kan det være mye rart som slippes løs for det første og det blir et helt annet samvær når man står stille på et begrenset område enn når man går tur og er i bevegelse. Hold deg deretter til de dere kjenner godt og bruk tid til å introdusere evt nye bekjentskaper med båndturer sammen før dere går videre til frilek ? 

 

At du trøstet/plukket opp hunden en gang etter en kjip hendelse er nok ikke så veldig avgjørende for noe her. En redd valp trenger trygghet. Dog er det nok avgjørende hvordan du oppfører deg når dere er ute og møter nye hunder. Om du blir usikker og er redd for eller forventer at det kan skje noe galt så.kan det fort bli en påvirkning på hvordan hunden reagerer også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...