Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd valp


frktvertimot
 Share

Recommended Posts

Jeg er så fortvilet!

Vi har lenge tenkt på og skaffe oss en hund, lest og undersøkt masse om raser, og endte opp på finsk lapphund. Vi hentet oss en nydelig finsk lapphund jente når hun var 9 uker. Dette var fra en oppdretter som er godkjent av raseklubben.

Hun ble veldig fort trygg på oss i familien, meg, mann og barn, men har hele veien vært veldig redd alle andre mennesker! Vi hadde min far på besøk (langveis fra) når hun var 11 uker, og hun brukte to hele dager på å tørre og gå bort og snuse på ham! Vi har sosialisert og miljøtrent, ut fra hennes premisser. Ingen har presset seg på henne, men folk som har hatt lyst til og hilse på har fått beskjed om å sette seg på huk, på god avstand, og se om hun har lyst til og komme bort og snuse på dem. Altså; helt opp til henne.

Vi bor i ett borettslag, og treffer på mange naboer og folk, både når vi er ute for og tisse, og på tur. Her hjemme står hun og bjeffer og knurrer på alle som går forbi oss. Nå er hun blitt 14 uker, men er fortsatt like redd naboene, selv de hun ser daglig. På tur går hun ut av veien, og setter seg ned når vi møter noen. Der sitter hun til folkene er ute av syne, før hun kan bevege seg igjen. Kan gjerne begynne og bjeffe etter dem når de har passert, men nekter og gå noe sted før de er forsvunnet.

Vi har barn, og når det har vært venner på besøk har hun bjeffet og knurret på dem ved hver minste bevegelse. Dette selv om barnet på besøk ikke har vært i nærheten av hunden, sitti rolig i sofaen el. Så fort det kommer en liten bevegelse, så blir valpen redd, og bjeffer/knurrer.

Valper skal jo ikke være så redd, dette har jo vært i den tiden hun skulle vært trygg på alt og alle! Vi går på valpekurs, og kurslederen der har også sagt at vi har vært veldig uheldig, at valper ikke skal være slik, og at det eneste hun er bekymret for hos noen av valpene på kurset, er det at vår er så redd andre. Og finske lapphunder er jo ikke kjent for og være en redd rase.

Nå vurderer vi adferdsterapaut rett og slett, for og få hjelp til og se på om dette er en oppgave vi kan klare, da dette er vår første hund og vi som sagt også har barn. Vi trenger hjelp til og få vite hva vi skal gjøre, hvor mye det vil kreve, og om det er noe vi kan få til!

Men jeg er så fortvilet, dette var ikke slik vi så for oss og få en valp i hus. Vi har blitt veldig glad i henne, hun er en flott hund, tillitsfull til oss, lettlært (men rampete), nydelig rett og slett. Likevel føles det overveldende når jeg er så usikker på fremtiden! På den ene siden har jeg mest lyst til og levere henne tilbake til oppdretter, da jeg synes det er en skummel oppgave og ha en så redd valp, som skal bli trygg og god. Hva hvis vi misslykkes? Det at vi har barn gjør hele situasjonen mye vanskeligere synes jeg. På den annen side vil vi jo ikke gi opp en liten valp, som vi har blitt glad i!

Hva kan vi gjøre? Er det håp for en valp som er så redd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håp? Tja...hun er enda ung...så man skal aldri si aldri. Men sånn helt egentlig? Nei. Hun kommer nok aldri til å bli en trygg hund. Og jo mer hun blir utsatt for det hun er redd for, jo reddere vil hun bli. Hadde det vært min valp hadde jeg levert den tilbake til oppdretter. Det ikke sånn en valp skal være. Dette vil mest sannsynlig være et problem hele hundens liv, og som ferske hundeeiere er det ekstremt mye å gape over. Lever den tilbake og kjøp dere en ny valp fra en annen oppdretter er mitt råd. Det er ikke verdt å leve i årevis med en redd hund, når dere kan få dere en som har et mye bedre utgangspunkt. Når det er så uttalt så tidlig ligger det sannsynligvis en stor brist mentalt hos hunden, og det er arvelig. 

RED: Med barn i ligningen kan dette være direkte farlig. Kanskje ikke mot egne barn, men barn som kommer på besøk. En redd hund kan finne på å bite, fordi den føler den må forsvare seg. Jeg skjønner at dere er glad i henne, men trust me, det er MYE vanskeligere å skille seg ad med en hund man har hatt i flere år, enn en hund man har hatt i halvannen måned. 

Endret av Sprettballen
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tenker jeg at selv med masse trening så blir dette sannsynligvis aldri en trygg hund. Jeg synes heller ikke at dere skal tenke at dere kanskje «mislykkes». Det er ikke deres feil at valpen deres er slik. Her er det en uheldig genetisk pakke som ligger i bunnen, og ikke noe dere har gjort feil. 

Jeg ville levert valpen tilbake til oppdretter. 

Endret av Artemis
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er enklere å si enn å gjøre, men jeg ville levert tilbake valpen om det er en mulighet. Så ille usikkerhet er det nok ikke noe stor sannsynlighet at blir veldig bra, selv med tid og trening. Og det blir ikke noe enklere å ta denne avgjørelsen om et år, to år eller når man har prøvd og setter strek. Ikke for hunden heller. Nå er vell ikke slike hunder førstevalg for  de fleste uansett, men at det fortsatt er velp kan jo bedre omplasseringsmuligheter. Og kanskje finnes det et godt hjem hos noen som bor landlig til og ikke farter så mye rundt eller har så mye besøk. Kanskje har de en hundevenn til valpen også som kan holde den med selskap om den må stenges bort fra visse situasjoner for å skjerme e.l.

Med barn og jobb osv så er man igrunn avhengig av en hund som fungerer greit i hverdagen ellers blir det fort kjipt for alle. Hunden må potensielt sitte mye bortstengt eller være alene mens dere har besøk eller gjør andre ting og dere får potensielt mye dårlig samvittighet og stress med å få til alt på en god måte for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, frktvertimot said:

Hvilke rettigheter har vi hvis vi leverer valpen tilbake? Har vi krav på å få noe penger igjen? 

Etter loven er vell et hundekjøp det samme som et forbrukerkjøp så du kan ha sterke rettigheter ifht heving av kjøp. Men det er veldig variabelt hva som er vanlig praksis i slike tilfeller og mange vil nok ikke kjøpe tilbake en valp om det ikke er spesifisert i kontrakten(ergo må man kanskje gå rettens vei for å få tilbake penger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, frktvertimot skrev:

Hvilke rettigheter har vi hvis vi leverer valpen tilbake? Har vi krav på å få noe penger igjen? 

Jeg ville i første omgang hørt med oppdretter. Rent personlig synes jeg dere burde få pengene igjen for valpen. Greit nok at det er et dyr man snakker om, og man kan ikke forvente en perfekt valp, men en valp som er såpass redd som det deres er synes jeg er mer enn god nok grunn til å hevde at "varen ikke er som forventet" og dere burde få pengene tilbake. Det burde også være i oppdretters interesse. Valpen har det ikke godt slik den har det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i deres sko for litt over 2 år siden...det høres faktisk ut som min valp, bortsett fra at istedet for å sette seg ned når det kom folk, så utagerte hun noe voldsomt. Det har vært mye jobb, fortvilelse, sinne og tårer. Vi har hun enda og selvom hun har blitt litt bedre er det fortsatt store utfordringer. Et sånn hundehold er ikke noe gøy. Det ødelegger hele gleden ved å ha valp/hund. Som flere andre skriver hadde jeg tatt kontakt med oppdretter ang å levere henne tilbake. Hun KAN blir bedre, men sjansen er stor for at hun desverre ikke blir det. Jeg skjønner at det er vanskelig. Man blir jo glad i disse små på kort tid. Nå når jeg har levd med en sånn hund i 2 år, og en gang i fremtiden fikk en slik valp igjen, hadde jeg ikke vært i tvil på å levere den tilbake

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...