Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd valp


frktvertimot
 Share

Recommended Posts

Jeg er så fortvilet!

Vi har lenge tenkt på og skaffe oss en hund, lest og undersøkt masse om raser, og endte opp på finsk lapphund. Vi hentet oss en nydelig finsk lapphund jente når hun var 9 uker. Dette var fra en oppdretter som er godkjent av raseklubben.

Hun ble veldig fort trygg på oss i familien, meg, mann og barn, men har hele veien vært veldig redd alle andre mennesker! Vi hadde min far på besøk (langveis fra) når hun var 11 uker, og hun brukte to hele dager på å tørre og gå bort og snuse på ham! Vi har sosialisert og miljøtrent, ut fra hennes premisser. Ingen har presset seg på henne, men folk som har hatt lyst til og hilse på har fått beskjed om å sette seg på huk, på god avstand, og se om hun har lyst til og komme bort og snuse på dem. Altså; helt opp til henne.

Vi bor i ett borettslag, og treffer på mange naboer og folk, både når vi er ute for og tisse, og på tur. Her hjemme står hun og bjeffer og knurrer på alle som går forbi oss. Nå er hun blitt 14 uker, men er fortsatt like redd naboene, selv de hun ser daglig. På tur går hun ut av veien, og setter seg ned når vi møter noen. Der sitter hun til folkene er ute av syne, før hun kan bevege seg igjen. Kan gjerne begynne og bjeffe etter dem når de har passert, men nekter og gå noe sted før de er forsvunnet.

Vi har barn, og når det har vært venner på besøk har hun bjeffet og knurret på dem ved hver minste bevegelse. Dette selv om barnet på besøk ikke har vært i nærheten av hunden, sitti rolig i sofaen el. Så fort det kommer en liten bevegelse, så blir valpen redd, og bjeffer/knurrer.

Valper skal jo ikke være så redd, dette har jo vært i den tiden hun skulle vært trygg på alt og alle! Vi går på valpekurs, og kurslederen der har også sagt at vi har vært veldig uheldig, at valper ikke skal være slik, og at det eneste hun er bekymret for hos noen av valpene på kurset, er det at vår er så redd andre. Og finske lapphunder er jo ikke kjent for og være en redd rase.

Nå vurderer vi adferdsterapaut rett og slett, for og få hjelp til og se på om dette er en oppgave vi kan klare, da dette er vår første hund og vi som sagt også har barn. Vi trenger hjelp til og få vite hva vi skal gjøre, hvor mye det vil kreve, og om det er noe vi kan få til!

Men jeg er så fortvilet, dette var ikke slik vi så for oss og få en valp i hus. Vi har blitt veldig glad i henne, hun er en flott hund, tillitsfull til oss, lettlært (men rampete), nydelig rett og slett. Likevel føles det overveldende når jeg er så usikker på fremtiden! På den ene siden har jeg mest lyst til og levere henne tilbake til oppdretter, da jeg synes det er en skummel oppgave og ha en så redd valp, som skal bli trygg og god. Hva hvis vi misslykkes? Det at vi har barn gjør hele situasjonen mye vanskeligere synes jeg. På den annen side vil vi jo ikke gi opp en liten valp, som vi har blitt glad i!

Hva kan vi gjøre? Er det håp for en valp som er så redd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håp? Tja...hun er enda ung...så man skal aldri si aldri. Men sånn helt egentlig? Nei. Hun kommer nok aldri til å bli en trygg hund. Og jo mer hun blir utsatt for det hun er redd for, jo reddere vil hun bli. Hadde det vært min valp hadde jeg levert den tilbake til oppdretter. Det ikke sånn en valp skal være. Dette vil mest sannsynlig være et problem hele hundens liv, og som ferske hundeeiere er det ekstremt mye å gape over. Lever den tilbake og kjøp dere en ny valp fra en annen oppdretter er mitt råd. Det er ikke verdt å leve i årevis med en redd hund, når dere kan få dere en som har et mye bedre utgangspunkt. Når det er så uttalt så tidlig ligger det sannsynligvis en stor brist mentalt hos hunden, og det er arvelig. 

RED: Med barn i ligningen kan dette være direkte farlig. Kanskje ikke mot egne barn, men barn som kommer på besøk. En redd hund kan finne på å bite, fordi den føler den må forsvare seg. Jeg skjønner at dere er glad i henne, men trust me, det er MYE vanskeligere å skille seg ad med en hund man har hatt i flere år, enn en hund man har hatt i halvannen måned. 

Endret av Sprettballen
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tenker jeg at selv med masse trening så blir dette sannsynligvis aldri en trygg hund. Jeg synes heller ikke at dere skal tenke at dere kanskje «mislykkes». Det er ikke deres feil at valpen deres er slik. Her er det en uheldig genetisk pakke som ligger i bunnen, og ikke noe dere har gjort feil. 

Jeg ville levert valpen tilbake til oppdretter. 

Endret av Artemis
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er enklere å si enn å gjøre, men jeg ville levert tilbake valpen om det er en mulighet. Så ille usikkerhet er det nok ikke noe stor sannsynlighet at blir veldig bra, selv med tid og trening. Og det blir ikke noe enklere å ta denne avgjørelsen om et år, to år eller når man har prøvd og setter strek. Ikke for hunden heller. Nå er vell ikke slike hunder førstevalg for  de fleste uansett, men at det fortsatt er velp kan jo bedre omplasseringsmuligheter. Og kanskje finnes det et godt hjem hos noen som bor landlig til og ikke farter så mye rundt eller har så mye besøk. Kanskje har de en hundevenn til valpen også som kan holde den med selskap om den må stenges bort fra visse situasjoner for å skjerme e.l.

Med barn og jobb osv så er man igrunn avhengig av en hund som fungerer greit i hverdagen ellers blir det fort kjipt for alle. Hunden må potensielt sitte mye bortstengt eller være alene mens dere har besøk eller gjør andre ting og dere får potensielt mye dårlig samvittighet og stress med å få til alt på en god måte for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, frktvertimot said:

Hvilke rettigheter har vi hvis vi leverer valpen tilbake? Har vi krav på å få noe penger igjen? 

Etter loven er vell et hundekjøp det samme som et forbrukerkjøp så du kan ha sterke rettigheter ifht heving av kjøp. Men det er veldig variabelt hva som er vanlig praksis i slike tilfeller og mange vil nok ikke kjøpe tilbake en valp om det ikke er spesifisert i kontrakten(ergo må man kanskje gå rettens vei for å få tilbake penger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, frktvertimot skrev:

Hvilke rettigheter har vi hvis vi leverer valpen tilbake? Har vi krav på å få noe penger igjen? 

Jeg ville i første omgang hørt med oppdretter. Rent personlig synes jeg dere burde få pengene igjen for valpen. Greit nok at det er et dyr man snakker om, og man kan ikke forvente en perfekt valp, men en valp som er såpass redd som det deres er synes jeg er mer enn god nok grunn til å hevde at "varen ikke er som forventet" og dere burde få pengene tilbake. Det burde også være i oppdretters interesse. Valpen har det ikke godt slik den har det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i deres sko for litt over 2 år siden...det høres faktisk ut som min valp, bortsett fra at istedet for å sette seg ned når det kom folk, så utagerte hun noe voldsomt. Det har vært mye jobb, fortvilelse, sinne og tårer. Vi har hun enda og selvom hun har blitt litt bedre er det fortsatt store utfordringer. Et sånn hundehold er ikke noe gøy. Det ødelegger hele gleden ved å ha valp/hund. Som flere andre skriver hadde jeg tatt kontakt med oppdretter ang å levere henne tilbake. Hun KAN blir bedre, men sjansen er stor for at hun desverre ikke blir det. Jeg skjønner at det er vanskelig. Man blir jo glad i disse små på kort tid. Nå når jeg har levd med en sånn hund i 2 år, og en gang i fremtiden fikk en slik valp igjen, hadde jeg ikke vært i tvil på å levere den tilbake

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...