Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I dag var vi å hentet omplasseringshunden vi skal ha på prøve en ukes tid. Hun er utrolig snill og rolig, og problemet er faktisk vår nåværende hund.

Når jeg kom hjem med den nye hunden i dag tok jeg henne i bånd og tuslet en runde rundt hundegården for å se hvordan hunden vår reagerte. Hunden vår ble kjempeivrig mens den nye hunden ikke brydde seg noe særlig.

Vi tok begge i bånd og gikk til hundeparken (20 minutters gåtur). Det gikk fint, men vi måtte holde litt avstand ellers ble det bare lek og tull. 

I hundegården gikk de utrolig godt sammen. De løp, og løp og løp, og lekte veldig bra sammen.

På veien tilbake tok samboer begge sammen og med lik avstand på båndet. Det gikk helt suverent.

Men et par ting vi ser kan bli en utfordring er :

Vår nåværende hund er veldig «eiesyk». Ikke av den ekstreme typen, men hun er vandt til å være midtpunktet, og det merkes. Det første hun gjorde når vi satt begge hundegården var å nappe tak i vompølsa si (som hun hadde latt ligge igjen siden frokost), knurre, og løpe inn i hundehuset. Vi måtte derfor servere maten et nøytralt sted, og etter dette gikk det bra i hundegården bortsett fra at den nye hunden ble sittende fremfor porten og vente på at vi skulle åpne, mens hun løp rundt som en gal og bydde opp til lek. Med en gang vi begynner å klappe litt på den nye hunden skal hun også dytte den vekk så hun kan få kos istedenfor den.

Hovedproblemet er at vår hund ikke klarer å roe seg. Uansett hvor mye vi sliter henne ut så er alltid andre hunder mere spennende enn å slappe av. Hun blir så veldig gira av andre hunder, og selvom de har tilbragt hele dagen sammen så er hun fortsatt kjempegira i nærheten av den andre, og det har gjort at vi har måttet sette henne ut igjen.

Er det noen som vet hvordan vi kan roe henne ned rundt den nye hunden mens de er inne? Og hvordan kan vi gjøre så vår nåværende har lyst til å dele litt på hundegården? 

Til vanlig er hun veldig rolig inne, men hun klarer ikke å roe ned nå. Hun er helt loco..

Dette ble sikkert veldig rotete, men jeg håper dere forstår. Spør gjerne om noe er uklart.

 

Skrevet

Hva jeg gjorde da jeg henta omplasseringshund (har to unge huskytisper):

Det første jeg gjorde var å gå en lang tur med dem sammen, og første uka gikk vi ekstra mye tur.
Gikk minst 2 mil hver dag. Båndturer. 
Jeg hadde fri i starten, og ubegrenset med tid til å jobbe med innkjøringa i nytt hjem. 

Maten fikk de adskilt, på hver sin side av en grind, for å unngå potensielle konflikter rundt mat.
Etterhvert fikk de mat på samme side av grinda, og i dag er begge avslappa ifht mat. 
Tyggebein o.l. får de ikke ha uten at jeg er tilstede.

I starten tillot jeg en del lek inne, siden begge syntes det var kjempekjekt. Har ikke uteområde, så derfor fikk de herje inne.
Det stoppet jeg tidligere og tidligere, og i dag får de en og annen raptus inne bare. Det var viktig for meg å la dem bli kjent på en god måte, og det så de ut til å klare best uten min innblanding, så lenge de ikke krangla (noe de ikke gjorde).

Det er en stor omveltning å få ny kompis i hus. Både for hunden som allerede er der og for den nye. 
For meg var det viktig å gi den nye tid og "rom", og ikke presse meg for mye på, og samtidig sørge for at begge hundene fikk like mye oppmerksomhet og kos.  Det er ikke lov å presse seg mellom, eller å eie folk eller plass i sofa etc. Da får man vennlig beskjed om å gå unna eller vente. Hvis hørselen svikter blir man fysisk ledet vekk, uten å gjøre noe stort ut av det. 

For å sørge for litt ekstra action i heimen fikk begge løpetid rett etter hverandre (en måned etter henting av ny hund), og to hormonelle tisper var slitsomt (var løpetid her i 7 uker, siden nykommeren holdt på i hele 4 uker :P ). De landa greit etterpå, men de var litt eglete på hverandre, uten at det utarta seg til noe. Fikk på en måte den største prøvelsen tidlig, så nå er jeg trygg på at de trives godt sammen. De er begge unge (ene snart to, og den andre litt over to), så det er mye mer styr enn om jeg hadde gått for en eldre hund. 

En uke er ikke nok til annet enn å sjekke om det er fullstendig kræsj. 
Hundene bruker mer tid på å vise alle sidene, og en del ting vil kunne endre seg etterhvert som de blir husvarme. 
Hadde selv ei uke prøvetid (hun ble omplassert via et pensjonat, på politivedtak, så der var det en uke returrett), og det første jeg gjorde, samme dag, var å ta hunden til veterinær for sjekk, vaksine, chip osv. 
Fordi jeg visste at en uke var for kort tid til å avdekke alt uansett. 
Har heldigvis fått en knakende fin hund :) 
 

  • Like 1
Skrevet

Det er ganske enkelt heldigvis, krever bare litt tålmodighet. Du må fortelle hunden hva du vil den skal gjøre om den ikke greier det selv. Feks "legg deg". Håper den ikke må du hjelpe den ytterligere, ha på bånd, hjelp den ned eller i ro(ikke hardt), og gjenta så ofte som nødvendig. Det krever at man er konsekvent og følger opp til det kjedsommelige i starten, men når det begynner å synke inn så kommer gjerne resultatene raskt og? å være rolig og å være sliten er to forskjellige ting.?

  • Like 1
Skrevet

Vær konsekvent. Jeg har en sånn selv for tiden som ikke vil hvile. Det er kjedelig. Han er også en dilter og spretter opp så fort jeg har tenkt tanken på å gå noe sted. Så da må vi bare følge han tilbake til sengen hundreogfemti ganger hver kveld, for han husker ikke hva det betyr når han får beskjed om å legge seg i sengen. Sånn holder jeg på til han tilslutt roer seg og da kan han legge seg hvor som helst for da har han hvilepuls og sovner. Hvis han får regulere dette selv kan han holde det gående lenge, og blir stresset tilslutt. På akkurat på denne treningen her bruker jeg ikke belønning, jeg kan rose rolig når han blir liggende i sengen, men ved godbiter eller ros med lys stemme spretter han like fort opp igjen. I værste fall bruker jeg bånd på han eller fysisk begrenser plassen hans. Det funker ganske fort om man er veldig konsekvent. Med to hunder ville jeg også unngått at de forstyrrer hverandre i starten når de skal hvile, etterhvert når hun har roet seg med situasjonen så kan de kanskje klare å roe seg og sove inntil hverandre, men så lenge de leker/herjer når de er sammen så ville jeg unngått det når det er tid for å hvile.  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...