Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med å roe ned inne


Söring
 Share

Recommended Posts

I dag var vi å hentet omplasseringshunden vi skal ha på prøve en ukes tid. Hun er utrolig snill og rolig, og problemet er faktisk vår nåværende hund.

Når jeg kom hjem med den nye hunden i dag tok jeg henne i bånd og tuslet en runde rundt hundegården for å se hvordan hunden vår reagerte. Hunden vår ble kjempeivrig mens den nye hunden ikke brydde seg noe særlig.

Vi tok begge i bånd og gikk til hundeparken (20 minutters gåtur). Det gikk fint, men vi måtte holde litt avstand ellers ble det bare lek og tull. 

I hundegården gikk de utrolig godt sammen. De løp, og løp og løp, og lekte veldig bra sammen.

På veien tilbake tok samboer begge sammen og med lik avstand på båndet. Det gikk helt suverent.

Men et par ting vi ser kan bli en utfordring er :

Vår nåværende hund er veldig «eiesyk». Ikke av den ekstreme typen, men hun er vandt til å være midtpunktet, og det merkes. Det første hun gjorde når vi satt begge hundegården var å nappe tak i vompølsa si (som hun hadde latt ligge igjen siden frokost), knurre, og løpe inn i hundehuset. Vi måtte derfor servere maten et nøytralt sted, og etter dette gikk det bra i hundegården bortsett fra at den nye hunden ble sittende fremfor porten og vente på at vi skulle åpne, mens hun løp rundt som en gal og bydde opp til lek. Med en gang vi begynner å klappe litt på den nye hunden skal hun også dytte den vekk så hun kan få kos istedenfor den.

Hovedproblemet er at vår hund ikke klarer å roe seg. Uansett hvor mye vi sliter henne ut så er alltid andre hunder mere spennende enn å slappe av. Hun blir så veldig gira av andre hunder, og selvom de har tilbragt hele dagen sammen så er hun fortsatt kjempegira i nærheten av den andre, og det har gjort at vi har måttet sette henne ut igjen.

Er det noen som vet hvordan vi kan roe henne ned rundt den nye hunden mens de er inne? Og hvordan kan vi gjøre så vår nåværende har lyst til å dele litt på hundegården? 

Til vanlig er hun veldig rolig inne, men hun klarer ikke å roe ned nå. Hun er helt loco..

Dette ble sikkert veldig rotete, men jeg håper dere forstår. Spør gjerne om noe er uklart.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg gjorde da jeg henta omplasseringshund (har to unge huskytisper):

Det første jeg gjorde var å gå en lang tur med dem sammen, og første uka gikk vi ekstra mye tur.
Gikk minst 2 mil hver dag. Båndturer. 
Jeg hadde fri i starten, og ubegrenset med tid til å jobbe med innkjøringa i nytt hjem. 

Maten fikk de adskilt, på hver sin side av en grind, for å unngå potensielle konflikter rundt mat.
Etterhvert fikk de mat på samme side av grinda, og i dag er begge avslappa ifht mat. 
Tyggebein o.l. får de ikke ha uten at jeg er tilstede.

I starten tillot jeg en del lek inne, siden begge syntes det var kjempekjekt. Har ikke uteområde, så derfor fikk de herje inne.
Det stoppet jeg tidligere og tidligere, og i dag får de en og annen raptus inne bare. Det var viktig for meg å la dem bli kjent på en god måte, og det så de ut til å klare best uten min innblanding, så lenge de ikke krangla (noe de ikke gjorde).

Det er en stor omveltning å få ny kompis i hus. Både for hunden som allerede er der og for den nye. 
For meg var det viktig å gi den nye tid og "rom", og ikke presse meg for mye på, og samtidig sørge for at begge hundene fikk like mye oppmerksomhet og kos.  Det er ikke lov å presse seg mellom, eller å eie folk eller plass i sofa etc. Da får man vennlig beskjed om å gå unna eller vente. Hvis hørselen svikter blir man fysisk ledet vekk, uten å gjøre noe stort ut av det. 

For å sørge for litt ekstra action i heimen fikk begge løpetid rett etter hverandre (en måned etter henting av ny hund), og to hormonelle tisper var slitsomt (var løpetid her i 7 uker, siden nykommeren holdt på i hele 4 uker :P ). De landa greit etterpå, men de var litt eglete på hverandre, uten at det utarta seg til noe. Fikk på en måte den største prøvelsen tidlig, så nå er jeg trygg på at de trives godt sammen. De er begge unge (ene snart to, og den andre litt over to), så det er mye mer styr enn om jeg hadde gått for en eldre hund. 

En uke er ikke nok til annet enn å sjekke om det er fullstendig kræsj. 
Hundene bruker mer tid på å vise alle sidene, og en del ting vil kunne endre seg etterhvert som de blir husvarme. 
Hadde selv ei uke prøvetid (hun ble omplassert via et pensjonat, på politivedtak, så der var det en uke returrett), og det første jeg gjorde, samme dag, var å ta hunden til veterinær for sjekk, vaksine, chip osv. 
Fordi jeg visste at en uke var for kort tid til å avdekke alt uansett. 
Har heldigvis fått en knakende fin hund :) 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske enkelt heldigvis, krever bare litt tålmodighet. Du må fortelle hunden hva du vil den skal gjøre om den ikke greier det selv. Feks "legg deg". Håper den ikke må du hjelpe den ytterligere, ha på bånd, hjelp den ned eller i ro(ikke hardt), og gjenta så ofte som nødvendig. Det krever at man er konsekvent og følger opp til det kjedsommelige i starten, men når det begynner å synke inn så kommer gjerne resultatene raskt og? å være rolig og å være sliten er to forskjellige ting.?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær konsekvent. Jeg har en sånn selv for tiden som ikke vil hvile. Det er kjedelig. Han er også en dilter og spretter opp så fort jeg har tenkt tanken på å gå noe sted. Så da må vi bare følge han tilbake til sengen hundreogfemti ganger hver kveld, for han husker ikke hva det betyr når han får beskjed om å legge seg i sengen. Sånn holder jeg på til han tilslutt roer seg og da kan han legge seg hvor som helst for da har han hvilepuls og sovner. Hvis han får regulere dette selv kan han holde det gående lenge, og blir stresset tilslutt. På akkurat på denne treningen her bruker jeg ikke belønning, jeg kan rose rolig når han blir liggende i sengen, men ved godbiter eller ros med lys stemme spretter han like fort opp igjen. I værste fall bruker jeg bånd på han eller fysisk begrenser plassen hans. Det funker ganske fort om man er veldig konsekvent. Med to hunder ville jeg også unngått at de forstyrrer hverandre i starten når de skal hvile, etterhvert når hun har roet seg med situasjonen så kan de kanskje klare å roe seg og sove inntil hverandre, men så lenge de leker/herjer når de er sammen så ville jeg unngått det når det er tid for å hvile.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...