Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en snill og trygg Berner Sennen hannhund på 2 1/2 år. Jeg vurderer å kastrere han da han er veldig vaktsom- hvis man kan si det sånn. han angriper ingen men girer seg veldig opp ovenfor naboer og andre ved å bruke mye bjeffing og kan virke «truende» på uvitende folk- til tross for at han overhode ikke er ute etter å angripe eller skade noen. 

Håpet er å få en litt roligere hund ved kastrering. Vi har forsøkt kjemisk kastrering- noe som har fungert, men det er kostbart over tid. 

 

Er sjangsen for at han demper seg litt mtp bjeffing og « vaktinnstinkt» ved å bli kastrert? 

Hilsen glad hundeeier. 

Skrevet

Det er absolutt en sjanse for at det vil hjelpe, da det godt kan være hormoner og "markeringsbehov" som gjør han bråkete. Men jeg ville tenkt nøye gjennom det.

Bieffektene av kastrering kan være store, både fysisk og psykisk. Det er en omfattende greie, og dersom hunden har det bra ville jeg nok sett på andre alternativer for å korrigere adferden - han er fremdeles en ung hund, og man kan komme veldig langt med godt arbeid! Det høres jo ikke ut som et aggressivt vesen på det du skriver, men dere kjenner han selvsagt best.

Anbefaler å ta en prat med dyrlegen. Kjemisk kastrering er ikke alltid en god indikasjon på hvordan en kirurgisk kastrering vil fungere (les her), men dette kan dyrlegen selvsagt mye mer om enn meg. Ellers synes jeg denne har mye fin informasjon.

Etter hva jeg vet er det litt forskjell på dyrleger og hvilke kriterier og prosedyrer de har for å kastrere uten medisinsk grunnlag. Har inntrykk av at det går mest på dyrets velferd hos de aller fleste, så det kan også være vanskelig å få gjort så lenge han har det bra - men jeg hører rykter om at mange gjør det allikevel.

Lykke til! Håper dette var til litt hjelp. :)

  • Thanks 1
Skrevet

Om kjemisk kastrering hjelper, så ville jeg vurdert kirurgisk. Gry Løberg/manimal er ikke en seriøs kilde for meg.

Har selv kastrert hund(ene) mine kjemisk siden de var unge (mellom 1-2 år), og holdt de på dette siden. Den ene er nå 7 år, den andre ble 5 år (nettopp avlivet pga sykdom). 

På mine så opplevde jeg ikke mindre utagering mot folk, fe og andre hunder. De var som de var, liksom.

Grunnen til at jeg kastrerer, er for å stoppe markering inne, og stress ved løpetid hos nabohunder. Funker krutt på det.

Opplever ingen negative effekter av kastreringen.

 

Skrevet

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig. 

Jeg har kastrert og kan si at det er mye og se etter.

Ting kan faktisk bli verre også, det kan også gå bra en tid og så gå nedover, det gjorde det er på en måte, han er blitt hysterisk redd for andre hunder, før kastrering var han vaktsom, men nå er det full baluba og veldig dumt at han slipper ned rullegardin over øynene og er så redd. 

Pelsen hans er litt mer ullete nå enn før, han har veldig fin pels som ikke hadde problemer før, men nå er underulla litt tovete og den kladder seg spesielt i buksebeina bak. Så litt mer pels stell enn før også. 

Så jeg ville prøvd lengre om kjemisk har så god effekt. Det kan snu over lengre tid. 

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
5 minutes ago, MissHeike said:

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig. 

 

Det er enkelte miniatyrhundraser/småhunder som har problemer med markering inne, dessverre.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det er enkelte miniatyrhundraser/småhunder som har problemer med markering inne, dessverre.

?

what she said

det handler veldig lite om avlæring, er heller det at innetissere ligger i generasjon etter generasjon hos mange små raser. Er ikke uten grunn at det selges mye «magebelter» til småhunder.

Med chip opphører markeringen inne straks chipen begynner å virke, uten at vi gjør noe. Når effekten går ut etter rundt ett år, starter markeringen inne igjen. Slik har det vært i alle år. 

Var kun den ene som konsekvent markerte inne, men vi valgte å chippe begge hannhundene da den andre gjorde det sporadisk, og gjerne i sammenheng med den notoriske.

de ukene mellom at en chip gikk ut, og neste «slo inn», så gjorde/gjør vi aldri noe fuzz av markeringen inne. Ingen kjefting, ingen belønning for å tisse ute, ikke noe. Vi bare tørker opp og venter.

Når chipen begynner å virke, så stopper markeringen av seg selv. Like magic?‍♀️?

er den notoriske vi har igjen nå, så vi blir å fortsette med chip så lenge det er behov. Er også mulig å kastrere kirurgisk, men blir liksom med en chip hvert år, er enklest

Skrevet (endret)
20 timer siden, MissHeike skrev:

 

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig

 

Få deg miniatyr eller italiener/whippet hannhunder, gjerne ett par stk. eller kombinert med tispe, så kan vi  komme tilbake til saken.. ;) Helt seriøst; markering innendørs er velkjent når det kommer til de ovennevnte raser dessverre.. Etter min mening burde det så absolutt vært tatt hensyn til problemet i avlen men med  tanke på hvordan andre problemer blir ‘oversett’ så er jeg ikke særlig optimistisk.. Tro meg, det er ikke ‘bare’ å følge med eller lære dem at markering innendørs er no,no.  Kastrering kan hjelpe på markering, det behøver dog ikke ha noen positiv effekt. 

Til TS; før du kastrerer hunden, vær mer enn bare rimelig sikker på at det ikke er usikkerhet som gjør at han utagerer. Kastrerer man en usikker hund, er det så godt som garantert å gjøre vondt verre og da er det ingen vei tilbake.. Kastrering bør egentlig bare utføres på helt mentalt sterke individer. 

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, QUEST skrev:

Få deg miniatyr eller italiener/whippet hannhunder, gjerne ett par stk. eller kombinert med tispe, så kan vi  komme tilbake til saken.. ;) Helt seriøst; markering innendørs er velkjent når det kommer til de ovennevnte raser dessverre.. Etter min mening burde det så absolutt vært tatt hensyn til problemet i avlen men med  tanke på hvordan andre problemer blir ‘oversett’ så er jeg ikke særlig optimistisk.. Tro meg, det er ikke ‘bare’ å følge med eller lære dem at markering innendørs er no,no.  Kastrering kan hjelpe på markering, det behøver dog ikke ha noen positiv effekt. 

 

Ja okay, heldigvis er ingen av de raser for meg. Men det er jo det jeg mener, at det burde jo bli tatt hensyn til i avlen. Litt som folk som avler på redde hunder og sier "rasen skal være reservert" Men det er nok ikke fikset med en gang nei, det er ikke så enkelt i livet som det noen ganger virker som på papiret.

Skrevet
På 20.10.2018 at 11:35 PM, julnil skrev:

 

Hvorfor kastrerer du ikke kirurgisk? Må da være bedre å snippe ballene og være ferdig med det, enn å tulle til hormonene flere uker hvert eneste år? Kjemisk kastrering er vel heller ikke anbefalt som en permanent løsning?

 

 

Til TS; hvis kjemisk kastrering hjelper, er det en sjanse for at kirurgisk kastering hjelper også. Men det er ikke sikkert, så det er en risiko å ta. 

Skrevet
12 timer siden, tonjek skrev:

Hvorfor kastrerer du ikke kirurgisk? Må da være bedre å snippe ballene og være ferdig med det, enn å tulle til hormonene flere uker hvert eneste år? Kjemisk kastrering er vel heller ikke anbefalt som en permanent løsning?

 

 

Til TS; hvis kjemisk kastrering hjelper, er det en sjanse for at kirurgisk kastering hjelper også. Men det er ikke sikkert, så det er en risiko å ta. 

Elendig prioritering og dårlig langsiktig planlegging ?

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...