Gå til innhold
Hundesonen.no

usikker hund


Powderpuff
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en powderpuffgutt på 2 år. Han er ikke glad i å gå tur. Når han ser båndet sitt gjemmer han seg dersom det ikke passer ham å hvor gå ut. Han kan også knurre og glefse etter meg hvis han ikke får bestemme. Disse tingene overser jeg for han må ut, og han må  stelles. Har ingenting imot å bade, verre med børsting og føning.Jeg tror han er utrygg på en eller annen måte. Han har aldri blitt tatt fysisk  eller straffet. Trenger råd for hvordan han  kan bli en tryggere hund og hvordan få slutt på knurringen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det verre i perioder eller likt hele tiden? Er han sjekket for om han har vondt noen plass? Er det forskjell på å gå alene eller sammen med andre hunder? Er det noe som er skummelt ute så han går å er redd? Er han interessert i godis/lek? Er dere nøye på å passe på at han ikke blir våt/kald(om han er litt følsom på det feks?) osv?

Tenker jo generelt at dere må finne en måte å gjøre det gøy/trygt på, litt vanskelig å være veldig konkret uten detaljer på hva som er problemet, men er han usikker ute så er vell første steg å jobbe med det. Er han bare ikke så gira på å gå på ville jeg prøvd å gått en del sammen med andre hunder (om det motiverer), Ikke gå for langt, Ikke bare gå, men kanskje gå ut å ta en lekeøkt, godbitsøk, jobb litt med hunden underveis for å gjøre ting litt mer spennende og engasjerende, kontakt, hopp opp på stubber, steiner, balanser på ting, går noen triks, og belønn godt selvsagt. Kanskje er han en type som får mer positivt igjen for å rusle til parken å sitte der å se litt på livet fremfor å gå langt, da ville jeg gjort mer av slikt osv. Pass på at tempo osv tilpasses hunden så det ikke blir negativt med slikt. 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han tar ikke imot godbiter ute på tur. Bare når han er løs sammen med andre hunder, men det skjer ikke så ofte. Han ble skremt en gang av en rulleskiløper i full fart, men det er over 1 år siden. Når vi går ser han seg hele tiden tilbake! Også sammen med andre. Etter han har gjort sitt vil han bare hjem.  Drar ham med meg noen ganger på lengre turer og det går greit, men alltid glad for å komme hjem. Han er sjelden alene, bare når jeg må ut i butikk etc. Fotfølger meg hjemme. Har vært hos veterinær for å sjekke om han er syk. Han spiser dårlig også, er veldig kresen men ikke tynn. Egentlig en veldig sær og bestemt gutt. Elsker å trene på triks.

Endret av Powderpuff
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han er så usikker ute som han høres ut og vanskelig å jobbe med så ville jeg forsøkt en litt annen tilnærming, til og begynne med iallefall. Startet nært hjemme, og prøvd å få han til å bli trygg ute først og fremst. Prøv å heller ta det som en treningsøkt hvor målet er å komme gjennom til hunden, få tankene hans over på noe annet og begynne å bygge positive assosiasjoner til å være ute. Korte økter i starten med noe enkelt og gøy også bygger man på etterhvert som det evt fungerer. Etterhvert kan man blande tur og "jobb" litt om hverandre for å få tilbake turbiten også ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får prøve å gå tur på hans betingelse. Han går frivillig ut morgen og kveld når han skal gjøre fra seg. Ellers har han mulighet til å løpe i hagen (inngjerdet). Men han er nok ikke så glad i å være ute. Jeg trodde alle hunder elsket å gå på tur. Ønsker det beste for ham og at han blir en trygg hund. Er redd for en del lyder.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Powderpuff said:

Jeg får prøve å gå tur på hans betingelse. Han går frivillig ut morgen og kveld når han skal gjøre fra seg. Ellers har han mulighet til å løpe i hagen (inngjerdet). Men han er nok ikke så glad i å være ute. Jeg trodde alle hunder elsket å gå på tur. Ønsker det beste for ham og at han blir en trygg hund. Er redd for en del lyder.

 

Det gjør de.jo stort sett, men ingen liker vell å bli utsatt for ting vi er redde for. Så er han redd ute så blir det jo heller ikke gøy å gå tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke tatt tannrøntgen. Har tenkt tanken på at det kan være noe med tennene men han liker å tygge på harde ting,snacks. I det siste har han begynt å gni snuta ned i gulvteppet. Skal kontakte dyrlegen senere i dag. Jeg har lurt på om han har vondt noe sted for enkelte ganger knurrer han når han blir kost på magen (han ber selv om kos,legger seg på ryggen). Har snakket med dyrlegen om dette tidligere samt ene hofta men han sier ingenting hos dyrlegen så de finner ikke noe galt. Han er ellers en veldig god og hengiven hund. Selvfølgelig verdens vakreste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Powderpuff said:

Han har ikke tatt tannrøntgen. Har tenkt tanken på at det kan være noe med tennene men han liker å tygge på harde ting,snacks. I det siste har han begynt å gni snuta ned i gulvteppet. Skal kontakte dyrlegen senere i dag. Jeg har lurt på om han har vondt noe sted for enkelte ganger knurrer han når han blir kost på magen (han ber selv om kos,legger seg på ryggen). Har snakket med dyrlegen om dette tidligere samt ene hofta men han sier ingenting hos dyrlegen så de finner ikke noe galt. Han er ellers en veldig god og hengiven hund. Selvfølgelig verdens vakreste

Nå bare slenger jeg ut masse tanker, mulig det er helt skivebom, men så får du nå gått igjennom det en gang til i verste fall. Sikker på at han knurrer fordi han er sint/redd? Altså at det ikke er bare koselyder eller lek? Har dyrlegen tatt røntgen? Jeg vil tro at mest sannsynlig vil man jo helst få reaksjoner hos en usikker hund som har vondt og som blir håndtert av fremmede på en fremmed plass, men sånn i tilfelle ikke så er det ofte bedre å gå til en fysioterapeut eller kiropraktor for å sjekke kroppen (utover sykdom, blodprøver, røntgen og slikt som dyrlegene gjør), gjerne en dyrlege som har tilleggsutdanning, men opplever at det er veldig mange flinke som ikke har vetrinærutdanning i bunn og. Og dette er jo mest for å sjekke kroppen, om hunden har vondt/spenninger og evt hvor. Deretter kan man jo med fordel ta saken tilbake til vet med feks røntgen for å sjekke videre om det finner noe som kan knyttes til feks skjelett, eller medisinsk behandling om det er betennelser e.l. Er det tatt blodprøver? Mye som kan feile innvendig og som kan sette en demper på humøret. Magetrøbbel feks og sikkert mye annet. Syn og hørsel burde absolutt testes om det ikke er gjort. Om de ikke er som de skal så kan jo det fort bli litt vanskelig eller frustrerende for hunden, og evt skremmende.  

Hvordan er stressnivået sånn generelt? Ute er han sikkert litt stressa? Men inne? Greier han å roe seg ned fint der? Eller er han mye våken og tramper rundt? Peser? Syter? Eller slikt?

Finnes det ikke noen kurs i nærheten med flinke instruktører ? Evt noen som tilbyr privattimer? Ofte kan det være en del å hente bare på å endre samspillet mellom hund og fører, og slikt sees jo best av andre enn oss selv. I tillegg til at det er kjekt å få litt ny input og nye tilnærminger, og kanskje bare godt å ha noen "på laget" en liten stund som (forhåpentligvis) ser muligheter. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han knurrer nok ikke fordi han er sint. Kjenner godt til knurringen når vi leker. Antagelig sier han fra at dette vil/liker jeg ikke. i skal til dyrlegen nå om 15 min. Han er trygg og rolig inne. sover en del, leker og koser. Mulig han bare har et tydelig språk. Blir med friillig ut morgen og kveld for å gjøre fra seg, men han vil hjem med en gang han er ferdig. Har gått på 2 kurs med ham. Skriver når vi kommer tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått røntget hunden iallefall. Det er umulig å si om noe er galt om han ikke er røntget eller tatt prøver på. Utover det så har jeg selv hatt en hund som ikke likte tur den første tiden etter jeg overtok henne. Hun var redd på grunn av en enorm forskjell i miljø fra der hun bodde før og til der jeg bodde. Jeg brukte å gå et lite stykke og så lekte jeg masse med henne med det hun likte best, så gikk vi hjem. Er han like redd uavhengig av miljø? Hvis du går i skogen med han? Jeg har også ganske god erfaring med å bruke nesearbeid for å øke selvtillit. Hvilke godbiter har du prøvd? Vil han ikke ha supergode godbiter på tur heller? Hvis han er redd så handler det om å gi han gode erfaringer og selvtillit på tur. Kurs eventuelt privattimer kan være fint for å få litt hjelp :) 

Endret av Midas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Nå har vi vært hos dyrlegen. Han ble godt sjekket og de fant ikke noe galt. Mener han er en egenrådig liten kar. Han er chinese crested powderpuff, og det sies at den rasen kan være litt sær. Men dette forklarer jo ikke hvorfor han er redd ute. Han ble en gang veldig skremt (nesten panikk) av 2 rulleskiløpere som kom i full fart, det var svisjlyden som gjorde ham redd. Dette er over et år siden. Han fikk også panikk nyttårsaften. I år skal han få en beroligende gel. Han er egentlig redd ute uansett hvor vi går,enten langs veien eller i skogen. Ser seg hele tiden tilbake. Skal nå prøve Adaptil halsbånd, dyrlegen mente det kanskje kunne hjelpe. Nå går vi på hans premisser. Har faktisk mottatt godbiter på tur nå. Når det gjelder knurringen hans er det nok det at han vil bestemme. Tidligere glefset han også når jeg skulle ta på halsbånd men det har jeg fått slutt på. Nå sier han ingenting selv om han gjemmer seg når han ser halsbåndet. Er frivillig med ut morgen og kveld. Han er helt stueren for han har mulighet til å gå ut løs i hagen når han ber om det. Jeg får jobbe mer med turgåing,har prøvd med godbiter for å få ham til å komme til døra, det funker bare hvis han vil. Vi går også på tur sammen med andre hunder, men han liker ikke alle hunder eller mennesker. Er nok en bestemt liten gutt som strekker strikken så langt han kan. Veldig glad for å høre fra dere. Tar gjerne imot flere råd. Vi har gått både på hvalpekurs og videregående kurs. Han er veldig glad i å lære ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som hunden din trenger å få bygget selvtilliten. Prøv å gjør alt positivt, og begynn gjerne fra ''scratch'' med å tilvenne han halsbånd. Prøv å lek med det, eller gi han ros/godbit for at han snuser og viser oppmerksomhet til det, for da vil han ikke se på halsbåndet som noe negativt. Gjør turene interessante og morsomme, med godbitsøk, triks og aktivisering. Mental aktivisering er like viktig, hunder liker å få brukt hodet. Gi han små utfordringer, hvor han kan føle på mestringsfølelse. Han er nok bare usikker av seg og trenger å føle på litt mer trygghet på tur. Etterhvert vil nok også han glede seg til turene. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er nok ikke redd for halsbåndet, bruker forresten sele. For når han vil ut kommer han med hodet gjennom og løfter benet for å få på plass selen. Det er det  med å gå ut på tur som er problemet. Er enig at han er usikker ute når vi går, mulig det fortsatt henger i fra han ble skremt. Han liker å bruke hodet men jeg vet ikke hva jeg skal finne på når vi går. Å legge ut godbiter er jeg ikke sikker på for jeg har nektet ham å plukke opp fra veien for han finner så mye rart han ønsker å spise. Papir,kyllingbein og egentlig det meste. Biler som bråker mye vil han gjerne "ta", så vi har begynt å stoppe når det kommer biler mot oss. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble ikke tatt røntgen. Hun sjekket tennene hans og kjente om de satt fast. Sjekket tannkjøttet og alt så bra ut. Er det noen tegn på at en hund kan ha vondt i tennene? Han fikk også sjekket hofter,knær ,hjertet og mage. Alt virket fint og han sa ingenting selv om hun tok ganske hardt i ham. Hunden min har vært veldig egenrådig fra jeg fikk ham 12 uker gammel. Ville vært fint om du kunne skrive mer om rasen for min er den eneste jeg kjenner til og oppdretter kommer jeg ikke i kontakt med. Tidligere har jeg hatt puddel,den siste en storpuddel som ble 14 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin video. Jeg har ikke inntrykk av at han har vondt i munnen. Vi bruker forøvrig Anicura veterinærklinikk.Han tygger mat og godbiter, tygger på Dentafix. Det som er vårt største problem det er å gå tur. Han er gjerne ute i hagen, men han føler seg utrygg når vi går på tur. Vil hjem så fort som mulig. Han blir frivillig med morgen og kveld. Jeg har nå begynt å gå på hans premisser. Det finnes kanskje noen hunder som ikke elsker å gå på tur. Jeg tror kanskje det er bedre å godta at han er som han er enn å prøve å endre ham. Ellers er han en herlig, morsom og kosete hund som vil være hos meg hele tiden. Han kan fint være alene noen timer også.Går løs i hele huset og gjør aldri noe galt.Vi leker og trener på forskjellige ting.Nå spiser han bra også, får vom rett fra fryseren. Jeg har spurt dyrlegen om det er skadelig men fikk til svar at det er helt greit. Han vil ikke ha tint vom og tørrfor bare når han må jobbe for det. Enten i en kong eller ute på plenen. Han er en hund med stor personlighet og tydelig kroppsspråk:)

Sitat

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så lett å finne ut hva årsaken er, men hvis du ikke finner noe galt hos veterinær så hadde jeg nok prøvd å trene og finne på ting han liker. 

F.eks. så pleier jeg å gå kveldstur opp til en fotballbane med belysning hvor vi trener triks og litt forskjellig. Der løper hun løs og leker før og etter treningen. Dette elsker hun og er veldig ivrig når hun skjønner hvor vi skal :) nå liker jo min å gå tur da, men jeg merker stor forskjell på hvor vi går. 

Ellers er det stas å løpe løs i skogen, gjerne der man ikke møter så mange om det er skummelt for han. Da kan man også trene underveis om han syns det er gøy. Om han ikke spiser godbiter så kan man belønne med en leke han bare får på tur. Jeg har også fått tips om å trene spor for å øke selvtilliten, så det kan være verdt et forsøk?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har flere muligheter til skogsturer her vi bor men vi må gå langs veien et stykke, og det er skummelt. Noen biler kjører veldig fort og noen bråker mye og da blir han redd. Jeg kan jo prøve en stund å kjøre til turveier hvor det ikke er biler å se hvordan det går da. Inne og i hagen er han veldig trygg. Han ble som sagt tidligere veldig skremt langs eien for over 1 år siden, mulig det fortsatt henger i. Takk for tips og råd fra alle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mengdetrening på det hunden synes der skummelt, uten dill og dall. Ikke kommenter om den er redd, bare forsett på turen. Den må få jobbet seg gjennom det og se st verden ikke er farlig.

Noen blir bare ikke borte, og noen gang må man akseptere at de ikke har helt den personligheten man ønsker på alle punkt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg egentlig enig med deg i. Jeg har tatt ham med ut på lengre turer hvor jeg innimellom må dra ham med meg viderer.  Da når han ikke vil, nytter det ikke med godbiter. Hvis dette er den riktige måten å gjøre det på gjør jeg det gjerne. Vi hadde en episode i går. Vi skulle bort og han skjønte det fordi jeg hadde skiftet. Da måtte jeg gå til ham for å få på selen og da gjemte han hodet sitt. Fikk selen over hodet men da jeg skulle få ham til å stå glefset han etter meg(hadde hånden min i munnen) men bet ikke til. Da ber jeg ham slutte og ser ham inn i øynene. Når han får på sele og bånd kommer han. Så han viser tydelig at han ikke vil, men det er ikke alltid jeg kan føye ham. Vet du om en bedre måte å "ta" ham på så han forstår at dette ikke er akseptabelt? Han er egentlig ikke agressiv men sier tydelig ifra. Jeg har aldri vært "fysisk" mot ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ifra når ting ikke er greit, og det forekommer oppførsel jeg finner uakseptabel. Tror man skal forsterke det som er positivt, og «straffe» det som er negativt (ikke misforstå ordet straff her).

Jeg setter grenser, er jeg som bestemmer og «kontrollerer» adferd

Andre ganger igjen må man overse adferd.

Hva med å la han ha selen på hele døgnet en stund? Er han kortklippet, eller har han mye pels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...