Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp hjemme alene


Maltipoo
 Share

Recommended Posts

Hei!
Jeg har ei lita tispe på snart 5 måneder. Hun bodde hos en annen familie fram til hun var 4 måneder, og der var hun godt vant til å være hjemme alene i 5 timer. Når jeg fikk hun startet vi salte men sikkert å venne henne på å være hjemme alene. Startet med en tur på do, så en tur til postkassen osv. Alt dette fikk veldig fint, det eneste var at hun peip litt, men hun la seg fort til ro og begynte å tygge på beinet sitt.

Så etter å ha prøvd oss ut i en mnd følte jeg meg trygg på å være borte i 1 time. Dette gikk helt fint, hun peip litt i starten men det gikk fint.

Så prøvde jeg å utvide til 1 time og 30 minutter. Det gikk veldig fint når jeg dro. Men når samboeren min kom hjem etter 1 time syntes han at hu peip så fælt så han slapp hu ut. Det samme skjedde dagen etter, men da småbjeffa hun litt når han kom hjem

Og nå er hun helt umulig. 2 dager siden greie hun fint å være hjemme alene, men nå starter hun et uvær og bjeffee og piper som bare det med engang jeg forlater rommet. Jeg legger igjen et tyggebein og vanligvis er hun så opptatt av det at hu såvidt merker jeg blir borte, men nå enser hun ikke noen av godbitene eller beinet jeg har lagt ut. Har nå prøvd meg fram i 2 dager nå, og jeg skjønner egenrlig ikke helt hva jeg skal gjøre. I går varte bjeffinga i hele 40 minutter, og det var ikke vanlig mørk bjeffing, men veldig høy og lys bjeffing til å få vondt i hode av.

Hun er vanligvis en hund som ikke lager en eneste lyd, men hun har tydeligvis forstått nå at det hjelper å lage lyd.
Noen som har noen forslag? Burde jeg starte hjemme-alene treningen helt fra start igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Maltipoo said:

Hei!
Jeg har ei lita tispe på snart 5 måneder. Hun bodde hos en annen familie fram til hun var 4 måneder, og der var hun godt vant til å være hjemme alene i 5 timer. Når jeg fikk hun startet vi salte men sikkert å venne henne på å være hjemme alene. Startet med en tur på do, så en tur til postkassen osv. Alt dette fikk veldig fint, det eneste var at hun peip litt, men hun la seg fort til ro og begynte å tygge på beinet sitt.

Så etter å ha prøvd oss ut i en mnd følte jeg meg trygg på å være borte i 1 time. Dette gikk helt fint, hun peip litt i starten men det gikk fint.

Så prøvde jeg å utvide til 1 time og 30 minutter. Det gikk veldig fint når jeg dro. Men når samboeren min kom hjem etter 1 time syntes han at hu peip så fælt så han slapp hu ut. Det samme skjedde dagen etter, men da småbjeffa hun litt når han kom hjem

Og nå er hun helt umulig. 2 dager siden greie hun fint å være hjemme alene, men nå starter hun et uvær og bjeffee og piper som bare det med engang jeg forlater rommet. Jeg legger igjen et tyggebein og vanligvis er hun så opptatt av det at hu såvidt merker jeg blir borte, men nå enser hun ikke noen av godbitene eller beinet jeg har lagt ut. Har nå prøvd meg fram i 2 dager nå, og jeg skjønner egenrlig ikke helt hva jeg skal gjøre. I går varte bjeffinga i hele 40 minutter, og det var ikke vanlig mørk bjeffing, men veldig høy og lys bjeffing til å få vondt i hode av.

Hun er vanligvis en hund som ikke lager en eneste lyd, men hun har tydeligvis forstått nå at det hjelper å lage lyd.
Noen som har noen forslag? Burde jeg starte hjemme-alene treningen helt fra start igjen?

Gå en langtur, skikkelig lang så hunden er sliten også går du ut. Bjeffer kanskje litt lell, men legger seg bok ned fort om det ikke er noe annet som stresser henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...