Gå til innhold
Hundesonen.no

Lavt stoffskifte hos brukshund


Barras
 Share

Recommended Posts

Hei

Noen som har erfaring med lavt stoffskifte hos aktive hunder?

Har en Riesenschnauzer "på prøve" som vi ønsker å ta over, men som har lavt stoffskifte og går på tabletter for det. Generelt i fin form, men blir litt usikker når jeg leser:

Man skal imidliertid være klar over at den ikke nødvendigvis egner seg godt som brukshund, da en hund som går på tyroxintabletter ikke vil ha samme muligheten til å regulere sitt tyroxinnivå i forhold til aktiviteten som en normal hund ha

Er innimellom på lengre turer, kan fint finne på å gå 14 timer på en dag uten noe særlig med pauser, eller dra på telttur med lange etapper flere dager etter hverandre hvor jeg vil ha en hund som kan trekke på ski eller bære mye i kløven. Vil det i det hele tatt gå med en hund som får medisiner for lavt stoffskifte? Vil jo ikke variere ganske mye hvor aktive vi er, avhengig av om vi er i "jobbhverdagen" eller tar en langtur på fjellet en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bruker ikke jeg hunden min superaktivt, men all erfaring er vel bedre enn "ikkeno".

Jeg merker at energinivået er opp og ned. Noen uker ligger hun godt i sela hele turen og er utømmelig for energi, andre dager må jeg nesten hale henne etter meg. Jeg er nøye med at hun får pillene på samme tidspunkt og ikke med mat. Det er en rolig hund, men i perioder er det som om det ikke er noen hjemme der inne. Stoffskiftet er fint i følge dyrlege. Jogge-/turmotivasjonen er også varierende selv om jeg vet at dette er noe hun brenner for. Jeg synes energinivået var jevnere som unghund - da var hun alltid "på" og full av energi i skogen.

Stoffskitet gjør også at jeg må passe veldig på maten hennes og hun er alltid på slankern. Dumt å ikke kunne gi henne litt ekstra i perioder uten at hun går opp en halv kilo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

Endret av Barras
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Barras skrev:

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

Jeg betaler 80 kr for pillene (holder 1,5-2 mnd eller noe?). Blodprøver er 1400-ish når stoffskiftet sjekkes. Dette går jo ikke innunder forsikringen siden det er en eksisterende sak (pluss at det er under egenandelsbeløpet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Barras skrev:

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

kommer an på str på hunden og dose. Forthyron er litt dyrere enn Levaxin som ble gitt tidligere. Tror jeg betalte 450 kr for 250 tabletter til min og det holdt i drøye 2 mnd. Tok èn blodprøve ett år etter at diagonsen var satt, doseringen virket riktig så da sjekket vi ikke mere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info :)

Vi tar en ny blodprøve på ho, og en konsultasjon hos veterinær, så får vi se hva de sier. Står nå å faller på:

- Hva er risikoen for eventuelle senskader som kan bli veldig kostbare? (Siden vi ikke får forsikret stoffskifte-relaterte problemer)

- Hva er risikoen for at hunden ikke vil mer mens vi står midt på vidda - 2 dager fra nærmeste vei? Og om det isåfall er noe annet vi kan gjøre enn å legge ho på pulken / oppi sekken

 

Grøsser med tanke på å gå 3 mil med en Riesenschnauzer i sekken... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig? Se dere om etter en annen hund. Mtp. bruk trenger dere en frisk og aktiv hund som orker og tåler lange turer. En riesen er ikke akkurat noen liten hund, så om den plutselig ikke vil mer, er det ikke bare å ta den under armen heller liksom. 

Kanskje en pensjonert husky som ikke fungerer i spann eller noe sånt kunne vært noe i stedet? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.10.2018 at 10:52 AM, mushi skrev:

Nå bruker ikke jeg hunden min superaktivt, men all erfaring er vel bedre enn "ikkeno".

Jeg merker at energinivået er opp og ned. Noen uker ligger hun godt i sela hele turen og er utømmelig for energi, andre dager må jeg nesten hale henne etter meg. Jeg er nøye med at hun får pillene på samme tidspunkt og ikke med mat. Det er en rolig hund, men i perioder er det som om det ikke er noen hjemme der inne. Stoffskiftet er fint i følge dyrlege. Jogge-/turmotivasjonen er også varierende selv om jeg vet at dette er noe hun brenner for. Jeg synes energinivået var jevnere som unghund - da var hun alltid "på" og full av energi i skogen.

Stoffskitet gjør også at jeg må passe veldig på maten hennes og hun er alltid på slankern. Dumt å ikke kunne gi henne litt ekstra i perioder uten at hun går opp en halv kilo.

Enig i alt dette. Tispa mi fikk diagnosen for ett års tid siden, da 2,5 år gammel. Jeg merker en betraktelig endring etter vi har funnet riktig dosering, men som før er hun aldeles ikke. Vi er aktive på fjellet, på ski, trener litt agility, lp og triks. Hun er med, og hun er på - men hun lader mye mer og lengre mellom slagene enn de to andre hvor den ene også er eldre enn henne. Jeg merker også at hun har behov for roligere dager/hviledager ved at hun blir seigere på turene og henger litt etter. 

Jeg tror det er veldig individuelt hvor påvirket de er. Om stoffskiftet er mildt, moderat eller mer alvorlig mangel. 

Det er litt å tenke på med en slik hund. En del oppfølging. Mi skal ihvertfall medisineres 2 x om dagen. Det bør være 12 t imellom, ikke slingringsmonn på +/- timer. Det bør gis 30 min før/etter mat. Hun skal gå på dette hele livet, med kontroll 1 gang i året/etter behov. Jeg må også være påpasselig med mengden mat, vekta går fort oppover. 

Jeg personlig hadde ikke tatt til meg en slik hund, men jeg har heller ingen problemer med å ha en slik hund. Man tilpasser seg det meste og blir vandt når man "må", men jeg hadde ikke belaget meg på etter deres ønsker at hunden vil holde mål :) 

Endret av Anooni
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...