Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har Molly på 9, snart 10 mnd som den siste mnd har utviklet noe jeg tror er seperasjonsangst. Dvs. hun følger meg over alt, hvor enn jeg går... har måttet bli streng med henne, og lar henne feks. ikke være med på badet osv osv.

Før kunne hun fint være alene hjemme i 3-5 timer. Men nå begynner hun å ule/ynke seg med en gang hun er ferdig med godbitene jeg har gjemt for henne.

Jeg pleier å gå en god tur med henne før jeg går, setter på radio, legger ut godbiter/iq-leker til henne osv. Jeg har til og med kjøpt en sånn diffuser som skal gjøre hunder rolige- men det virker ikke. Føler jeg gjør alt «rett» men nå er det altså blitt slik at vi ikke kan gå fra henne.  Jeg oppfatter henne ikke som redd, for halen hennes er oppe hele tiden. Men hun ligger liksom å «ynker» seg. «Stakkars meg...». 

Jeg har hatt ferie i 3 uker, og jeg mistenker at det er årsaken til at hun er blitt så knytta til meg... 

Har begynt å prøve å øver fra scratch igjen, med at jeg lukker døren- går inn igjen osv. Men hun begynner etter en liten stund å bli utolmodig, og hun begynner å bjeffe. 

Vi har kommet i kontakt med en selger som har en chihuahua tispe på 3 mnd som vi nå vurderer å kjøpe, slik at de kan ha lag i hverandre. Men er redd for at begge vil få seperasjonsangst. Har dere erfaringer med at det kan være bedre med to hunder? Vi har en skikkelig god følelse på at det kan bli bedre for Molly med en søster... Kanskje hun blir litt mer selvstendig da, og ikke så knyttet til meg.

Skrevet

Det er vel vanlig at det går litt opp og ned i den alderen. Jeg har nå en valp på 5 mnd som har taklet veldig bra å være alene hjemme, men han kan også finne på å klynke/bjeffe litt når jeg går, spesielt etter helga når vi er mye sammen.

om hunden din bjeffer litt og så roer seg etter ganske kort tid, så ville jeg ikke tenkt så mye over det. Det går seg ofte til. :) 

Forrige hunden min hadde heftig sep.angst, og for henne spilte det absolutt ingen rolle om det var en annen hund der eller ikke. Det var mennesker det gikk på. Jeg fikk henne da jeg også hadde en veldig rolig og grei, voksen labrador, men det var ikke noe forskjell fra eller til.

Skrevet

Vil heller tippe at det kanskje er løpetid rundt hjørnet? Evt innbilt svangerskap om hun har hatt løpetid? Evt så har du jo noen perioder her og der hvor hormoner klusser litt med dem ifbm utvikling/pubertet. Om hun bråket veldig/konstant/stresser mye så hadde jeg forsøkt å ta en pause fra hele greia litt om det går, ha med i bilen feks en stund om det er en mulighet.

Om det er bare i starten så ville jeg bare oversett. Forøvrig ville jeg antagelig bare oversett om det vedvarer/er av og på gjennom dagen, men hunden ikke er redd eller stresser rundt liksom. Jeg hadde nok prøvd å slite ut hunden mer i håp om at den da sovner bedre/lengre, men uansett så regner jeg med det går over igjen. Høres ihvertfall ikke ut som separasjonsangst ?

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...