Seperasjonsangst?

[Sjokolade93]

Vi har Molly på 9, snart 10 mnd som den siste mnd har utviklet noe jeg tror er seperasjonsangst. Dvs. hun følger meg over alt, hvor enn jeg går... har måttet bli streng med henne, og lar henne feks. ikke være med på badet osv osv.

Før kunne hun fint være alene hjemme i 3-5 timer. Men nå begynner hun å ule/ynke seg med en gang hun er ferdig med godbitene jeg har gjemt for henne.

Jeg pleier å gå en god tur med henne før jeg går, setter på radio, legger ut godbiter/iq-leker til henne osv. Jeg har til og med kjøpt en sånn diffuser som skal gjøre hunder rolige- men det virker ikke. Føler jeg gjør alt «rett» men nå er det altså blitt slik at vi ikke kan gå fra henne.  Jeg oppfatter henne ikke som redd, for halen hennes er oppe hele tiden. Men hun ligger liksom å «ynker» seg. «Stakkars meg...». 

Jeg har hatt ferie i 3 uker, og jeg mistenker at det er årsaken til at hun er blitt så knytta til meg... 

Har begynt å prøve å øver fra scratch igjen, med at jeg lukker døren- går inn igjen osv. Men hun begynner etter en liten stund å bli utolmodig, og hun begynner å bjeffe. 

Vi har kommet i kontakt med en selger som har en chihuahua tispe på 3 mnd som vi nå vurderer å kjøpe, slik at de kan ha lag i hverandre. Men er redd for at begge vil få seperasjonsangst. Har dere erfaringer med at det kan være bedre med to hunder? Vi har en skikkelig god følelse på at det kan bli bedre for Molly med en søster... Kanskje hun blir litt mer selvstendig da, og ikke så knyttet til meg.

[Lunatic]

Det er vel vanlig at det går litt opp og ned i den alderen. Jeg har nå en valp på 5 mnd som har taklet veldig bra å være alene hjemme, men han kan også finne på å klynke/bjeffe litt når jeg går, spesielt etter helga når vi er mye sammen.

om hunden din bjeffer litt og så roer seg etter ganske kort tid, så ville jeg ikke tenkt så mye over det. Det går seg ofte til.  

Forrige hunden min hadde heftig sep.angst, og for henne spilte det absolutt ingen rolle om det var en annen hund der eller ikke. Det var mennesker det gikk på. Jeg fikk henne da jeg også hadde en veldig rolig og grei, voksen labrador, men det var ikke noe forskjell fra eller til.

[Malamuten]

Vil heller tippe at det kanskje er løpetid rundt hjørnet? Evt innbilt svangerskap om hun har hatt løpetid? Evt så har du jo noen perioder her og der hvor hormoner klusser litt med dem ifbm utvikling/pubertet. Om hun bråket veldig/konstant/stresser mye så hadde jeg forsøkt å ta en pause fra hele greia litt om det går, ha med i bilen feks en stund om det er en mulighet.

Om det er bare i starten så ville jeg bare oversett. Forøvrig ville jeg antagelig bare oversett om det vedvarer/er av og på gjennom dagen, men hunden ikke er redd eller stresser rundt liksom. Jeg hadde nok prøvd å slite ut hunden mer i håp om at den da sovner bedre/lengre, men uansett så regner jeg med det går over igjen. Høres ihvertfall ikke ut som separasjonsangst ?