Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har Molly på 9, snart 10 mnd som den siste mnd har utviklet noe jeg tror er seperasjonsangst. Dvs. hun følger meg over alt, hvor enn jeg går... har måttet bli streng med henne, og lar henne feks. ikke være med på badet osv osv.

Før kunne hun fint være alene hjemme i 3-5 timer. Men nå begynner hun å ule/ynke seg med en gang hun er ferdig med godbitene jeg har gjemt for henne.

Jeg pleier å gå en god tur med henne før jeg går, setter på radio, legger ut godbiter/iq-leker til henne osv. Jeg har til og med kjøpt en sånn diffuser som skal gjøre hunder rolige- men det virker ikke. Føler jeg gjør alt «rett» men nå er det altså blitt slik at vi ikke kan gå fra henne.  Jeg oppfatter henne ikke som redd, for halen hennes er oppe hele tiden. Men hun ligger liksom å «ynker» seg. «Stakkars meg...». 

Jeg har hatt ferie i 3 uker, og jeg mistenker at det er årsaken til at hun er blitt så knytta til meg... 

Har begynt å prøve å øver fra scratch igjen, med at jeg lukker døren- går inn igjen osv. Men hun begynner etter en liten stund å bli utolmodig, og hun begynner å bjeffe. 

Vi har kommet i kontakt med en selger som har en chihuahua tispe på 3 mnd som vi nå vurderer å kjøpe, slik at de kan ha lag i hverandre. Men er redd for at begge vil få seperasjonsangst. Har dere erfaringer med at det kan være bedre med to hunder? Vi har en skikkelig god følelse på at det kan bli bedre for Molly med en søster... Kanskje hun blir litt mer selvstendig da, og ikke så knyttet til meg.

Skrevet

Det er vel vanlig at det går litt opp og ned i den alderen. Jeg har nå en valp på 5 mnd som har taklet veldig bra å være alene hjemme, men han kan også finne på å klynke/bjeffe litt når jeg går, spesielt etter helga når vi er mye sammen.

om hunden din bjeffer litt og så roer seg etter ganske kort tid, så ville jeg ikke tenkt så mye over det. Det går seg ofte til. :) 

Forrige hunden min hadde heftig sep.angst, og for henne spilte det absolutt ingen rolle om det var en annen hund der eller ikke. Det var mennesker det gikk på. Jeg fikk henne da jeg også hadde en veldig rolig og grei, voksen labrador, men det var ikke noe forskjell fra eller til.

Skrevet

Vil heller tippe at det kanskje er løpetid rundt hjørnet? Evt innbilt svangerskap om hun har hatt løpetid? Evt så har du jo noen perioder her og der hvor hormoner klusser litt med dem ifbm utvikling/pubertet. Om hun bråket veldig/konstant/stresser mye så hadde jeg forsøkt å ta en pause fra hele greia litt om det går, ha med i bilen feks en stund om det er en mulighet.

Om det er bare i starten så ville jeg bare oversett. Forøvrig ville jeg antagelig bare oversett om det vedvarer/er av og på gjennom dagen, men hunden ikke er redd eller stresser rundt liksom. Jeg hadde nok prøvd å slite ut hunden mer i håp om at den da sovner bedre/lengre, men uansett så regner jeg med det går over igjen. Høres ihvertfall ikke ut som separasjonsangst ?

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...