Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase


Poten
 Share

Recommended Posts

Sitter med raseleksikonet på fanget, x-antall raseklubbsider på PC loggen, to forelskede øyne og et forvirret hode. Det å velge rase er ikke bare-bare:icon_confused:

Har lenge siklet på en bestemt rase, men det er jo så mange herlige hunder! Så jeg må spørre dere der ute om dere har noen tips til raser som kan passe meg?

Jeg er ute etter en liten hund siden leiligheten jeg bor i ikke er den største. Jeg er glad i turer med hund, men fjell og skogsturer er jeg ikke fullt så god på. Elsker å trene lydighet med hund, og kunne tenkt meg å prøve rallylydighet og agility. Men mest av alt må dette være en familie/selskapshund. En som kan ha noen late dager med meg, skikkelig kosegris som elsker nærhet og som er et fantastisk selskap! Noen med tips?

Har tenkt på både Jack russel terrier, cavalier King Charles spaniel, italiensk mynde, dverg/toy puddel, og bishon frisé

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd?
Pelsstell?

Størrelsen på leilighet trenger ikke å ha så mye å si for størrelsen på hunden. Det meste av aktivitet foregår jo stort sett ute. Cavalier ville jeg droppet pga sykdom, mynden er kanskje ikke så veldig på trening/lydighet.

Min første tanke var faktisk golden retriever. Eventuelt springer spaniel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Lyd?
Pelsstell?

Størrelsen på leilighet trenger ikke å ha så mye å si for størrelsen på hunden. Det meste av aktivitet foregår jo stort sett ute. Cavalier ville jeg droppet pga sykdom, mynden er kanskje ikke så veldig på trening/lydighet.

Min første tanke var faktisk golden retriever. Eventuelt springer spaniel.

Takk for svar!

litt usikker på hva du mener med lyd, men når det gjelder pelsstell er jeg åpen for det meste - grensen der går nok ved afghansk mynde.

ja du sier kanskje noe der, men føler litt dårlig samvittighet ovenfor hunden dersom den ikke får så god plass å boltre seg på innendørs også - da det er her den vil være på dagtid når jeg er på jobb og kveldstid når vi slapper av.

Golden retriever har jeg faktisk ikke tenkt på, men nå skal jeg lese litt om den også! Springer spaniel har jeg tenkt litt på, men jeg må lese meg opp litt mer her også:x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste voksne hunder slapper stort sett av inne så lenge de får nok aktivitet. Vår ridgeback tar mye mindre plass inne enn gårdshunden på 8 kg, fordi han er mye roligere. De trenger ikke å "boltre seg" seg så mye inne (det vil du nok helst ikke uansett størrelse).

Med lyd tenker jeg på bjeffing, piping osv. Noen raser bjeffer for å varsle, noen bjeffer for ingenting, piper når de er utålmodige eller misfornøyde, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden trenger normalt sett ikke noen plass å boltre seg på innendørs. Inne er plass for mat og hvile :) Så størrelse skal du faktisk ikke tenke på i forbindelse med leiligheten.

Jeg er enig i at både golden retriever og engelsk springer spaniel kan passe ut fra det du skriver. Og det er da hunder som passer veldig mange også. Legg til labrador retriever i den kategorien der. Samtidig så skriver du kanskje ikke så altfor mye, så da blir veien kort til anbefalinger av slike potet-hunder (som ikke er noe negativt, det er fantastiske hunder alle sammen og kunne gjerne tenkt meg en av hver! :D)

Når det gjelder lyd så menes det først og fremst bjeffing (hvor lett og i hvilke situasjoner de evt gjør detj), men også piping/pistring. Altså din toleranse for slikt. Bor man feks i en leilighet er det ofte ikke så populært med en hund som liker å bjeffe, feks...

Hvor mye tid ser du for deg å bruke på hund daglig? Vil de få en skikkelig tur hver dag? Og kanskje litt trening? Eller blir det flere dager i uken med bare late dager og kos. For både retireverene og spanielene er hunder som fortjener å få brukt seg litt hver dag. Ikke noen ekspedisjon altså, men en god time bør de nok få de fleste dagene. Det er aktive hunder, brukt til jakt (selv om noe er avlet bort i enkelte linjer) og de liker å røre på seg og få litt hjernetrim.

Av de du nevner selv så ville jeg først og fremst tenkt på dvergpuddel (eller hva med en mellompuddel?) og bichon frise. King charles er fantastiske hunder, men er avlet ihjel. Mynden er kanskje for litt mer spesielt interesserte og ikke det jeg forbinder med lydighetstrening. JRT kan være noen skikkelige håndfuller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper puddel er midt i blinken, samme med papilion/phalene, kanskje en shetland sheepdog eller en dansk svensk gårdshund. Samtlige av disse burde også kunne være litt morro å jobbe med om du vil prøve deg på noe hundesport som du skriver. Ellers kunne du sikkert hatt alle de du har listet opp selv, men mynden hadde mest sannsynlig ikke stått til ønske om å teste hundesport, jack russel kan kanskje gi deg noen unødvendige grå hår så om du liksom ikke trenger en jack og ikke er masse på tur osv så kan det være like greit å heller se på dansk svensk feks, ganske like, men litt mildere. Men det kommer nok veldig an på deg, hva du liker, hva du håndterer, hva du ser på som problematisk eller ikke osv. Cavalier kan jo ofte være litt gøy og trene med, iallefall om man starter som unghunder, men ja, mye å være obs på med rasen der da. Har ikke noen voldsom inngående erfaring med eller kunnskap om bichon hundene, men de få jeg har sett har vært eid av folk som liker å trene litt osv og de har absolutt ikke vært det verste utgangspunktet om man vil teste litt hundesport så det kan sikkert være fint. 

Og ellers om det ikke er noen annen årsak enn leilighet som er grunnen til at du ønsker liten hund så er det flere som kan være verdt å se på av større raser og. Nå har du jo ikke spesifisert så nøye hva du legger i tur (lengde/varighet) eller trening og det kan jo være så mangt hvordan man definerer mye/lite/rolig osv men tja, istemmer forslagene om feks golden eller springer, evt en større puddel, collie(kort eller langhår), bearded collie feks. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, simira skrev:

De fleste voksne hunder slapper stort sett av inne så lenge de får nok aktivitet. Vår ridgeback tar mye mindre plass inne enn gårdshunden på 8 kg, fordi han er mye roligere. De trenger ikke å "boltre seg" seg så mye inne (det vil du nok helst ikke uansett størrelse).

Med lyd tenker jeg på bjeffing, piping osv. Noen raser bjeffer for å varsle, noen bjeffer for ingenting, piper når de er utålmodige eller misfornøyde, osv.

Åja da forstår jeg. Nei med lyd så er jeg veldig tolerant, men siden jeg bor i leilighet så er det vel greit å unngå den verste bjeffingen. Men dette er vel noe som kan trenes i de aller fleste raser, eller tar jeg feil?

Akkurat nå, tillien skrev:

Hunden trenger normalt sett ikke noen plass å boltre seg på innendørs. Inne er plass for mat og hvile :) Så størrelse skal du faktisk ikke tenke på i forbindelse med leiligheten.

Jeg er enig i at både golden retriever og engelsk springer spaniel kan passe ut fra det du skriver. Og det er da hunder som passer veldig mange også. Legg til labrador retriever i den kategorien der. Samtidig så skriver du kanskje ikke så altfor mye, så da blir veien kort til anbefalinger av slike potet-hunder (som ikke er noe negativt, det er fantastiske hunder alle sammen og kunne gjerne tenkt meg en av hver! :D)

Når det gjelder lyd så menes det først og fremst bjeffing (hvor lett og i hvilke situasjoner de evt gjør detj), men også piping/pistring. Altså din toleranse for slikt. Bor man feks i en leilighet er det ofte ikke så populært med en hund som liker å bjeffe, feks...

Hvor mye tid ser du for deg å bruke på hund daglig? Vil de få en skikkelig tur hver dag? Og kanskje litt trening? Eller blir det flere dager i uken med bare late dager og kos. For både retireverene og spanielene er hunder som fortjener å få brukt seg litt hver dag. Ikke noen ekspedisjon altså, men en god time bør de nok få de fleste dagene. Det er aktive hunder, brukt til jakt (selv om noe er avlet bort i enkelte linjer) og de liker å røre på seg og få litt hjernetrim.

Av de du nevner selv så ville jeg først og fremst tenkt på dvergpuddel (eller hva med en mellompuddel?) og bichon frise. King charles er fantastiske hunder, men er avlet ihjel. Mynden er kanskje for litt mer spesielt interesserte og ikke det jeg forbinder med lydighetstrening. JRT kan være noen skikkelige håndfuller.

Nå jobber jeg noen timer hver dag, men har mulighet for å jobbe litt hjemme også. Så jeg har god tid til å bruke på hunden min. Den vil bli luftet godt, og få en lang og god tur hver dag. Jeg kommer til å trene mye lydighet, og forhåpentligvis melde meg på et agilitykurs (her får vi se hvordan det går, da jeg aldri har trent agility før). Jeg jakter ikke, og ønsker derfor å unngå en jakthund da jeg ikke får fylt hundens behov. Innimellom så vil det nok bli noen skogsturer også, men det vil ikke bli hver uke. Men utover dette så blir det mest kos og selskap.

Kan også legge til at jeg er ukespendler, så det er også viktig at hunden er «lett å ta med seg overalt». Jeg bor alene, men er ofte på besøk hos venninner med både barn og hunder, så den vil bli sosialisert med andre også.

Takk for synspunkter på de rasene jeg alt har sett på! Du bekrefter mye av det jeg har mistenkt, og som har gjort meg litt skeptisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Poten det er ingen raser som skal stå å gneldre uten grunn, så vidt meg bekjent iallefall. Og selv ikke raser som er laget for å varsle skal varsle ukontrollert og ustoppelig på alt og ingenting. Men med et snev av usikkerhet feks så kan man jo få mer lyd enn ønskelig. Bjeffing på at det knirker i huset, en lyd utenfra, lyder fra naboer etc og/eller man kan få en hund som bruker litt tid på å komme over det igjen når den først setter igang. Vil tro det uansett nesten blir mer slitsomt for deg, i verste fall, enn at det er så ille at du ikke kan ha hunden boende i en leilighet av hensyn til andre. Da er det isåfall ille (og noe galt) å da er det ikke rasevalget som er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Poten skrev:

Nå jobber jeg noen timer hver dag, men har mulighet for å jobbe litt hjemme også. Så jeg har god tid til å bruke på hunden min. Den vil bli luftet godt, og få en lang og god tur hver dag. Jeg kommer til å trene mye lydighet, og forhåpentligvis melde meg på et agilitykurs (her får vi se hvordan det går, da jeg aldri har trent agility før). Jeg jakter ikke, og ønsker derfor å unngå en jakthund da jeg ikke får fylt hundens behov. Innimellom så vil det nok bli noen skogsturer også, men det vil ikke bli hver uke. Men utover dette så blir det mest kos og selskap.

Kan også legge til at jeg er ukespendler, så det er også viktig at hunden er «lett å ta med seg overalt». Jeg bor alene, men er ofte på besøk hos venninner med både barn og hunder, så den vil bli sosialisert med andre også.

Takk for synspunkter på de rasene jeg alt har sett på! Du bekrefter mye av det jeg har mistenkt, og som har gjort meg litt skeptisk.

Ikke heng deg altfor mye opp i det jeg sa om at spaniels og retrievere er jakthunder, altså. De er opprinnelig det, og det er viktig å være klar over, men all den tid du ikke kjøper hund fra en oppdretter som avler for jakt/bruks så er slike hunder midt i blinken for det behovet du beskriver, altså. Visste du at puddel også opprinnelig var en jakthund? Litt i samme gata som retrieverene. Men det sier uansett noe om at det er hunder som trenger å få bruke seg litt, selv om de ikke brukes til jakt i dag. Etter det du beskriver så vil både spaniels og retrievere få det helt fint hos deg.

De fleste hunder er greie å ta med seg overalt. De trives så lenge de får være med eier! Det du kanskje kan tenke på er hvor stor hund bilen din er klar for, om det er en faktor som er aktuell for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren er en fantastisk hund. Vi hadde en når jeg var yngre. Hun var godheten selv. Aldri noe tull. Hun var enkel som valp, enkel som unghund og enda enklere som voksen. Jeg bruker si hun var født oppdratt (var jo ikke det) :P Det er altså noe av det simpleste jeg har hatt av hund uten at hun var dom. Hun hadde ingen av de småhund tendensene utenom at hun var litt redd store hunder, men hun ble aldri sint, hun bare trakk seg unna. Tror aldri hun kunne sagt ifra til noe som helst så hun måtte jo skjermes litt så hun ikke ble mobbeoffer. Hun var også kjempeglad i å lære triks og hadde man vært interessert så hadde hun vært fantastisk å trene rally og lydighet med. Det er jeg helt sikker på. Det jeg har hørt om andre sine Cavalierer har matchet det bilde jeg har av rasen og min egen. Jeg føler også at de er litt reserverte selv om de er kjempesosiale på samme tid. De jeg har møtt oppsøker ikke folk eller andre hunder, men de blir kjempeglad om man vil hilse på dem. 

Nei jeg synes det er flotte hunder og hadde jeg fått typen med på det så hadde jeg helt klart lagt ned alt arbeidet som skulle til for å kunne finne meg en frisk valp (selv om man aldri kan være sikker) Jeg er frelst av rasen selv om det ikke er "min" rase. 

MEN jeg har også litt samme følelse når det gjelder springer og de har jo mindre helseutfordringer så det er absolutt en hund som man kunne vurdert, men jeg tror Cavalieren krever litt mindre (men fortjener like mye) 

Endret av Smooth
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...