Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en bouvier des flandres-tispe på 7 år. Vi strever litt i møte med andre hunder. Ikke alle, men noen.

I dag møtte vi en ung hannhund, stor rase. Han var ivrig og ville bort og hilse. Hun hadde stive ben, høy logrende hale og ørene stod opp. Hun trakk og ville bort til hannen,  men da hun kom nær, flekket hun tenner.

Det ble ikke noen "situasjon", for jeg tok henne til meg. Hun var egentlig rolig, så lenge ikke den andre kom for nær.

Hvilke signaler sender hun egentlig ut? Hun ville gjerne bort til den andre, men han fikk ikke komme nær henne. Han var ivrig, ung og med mye lyd. Hun sender blandede signaler, viser interesse, men advarer mot å komme for nær.

Skrevet (endret)
20 hours ago, Trampolize said:

Har en bouvier des flandres-tispe på 7 år. Vi strever litt i møte med andre hunder. Ikke alle, men noen.

I dag møtte vi en ung hannhund, stor rase. Han var ivrig og ville bort og hilse. Hun hadde stive ben, høy logrende hale og ørene stod opp. Hun trakk og ville bort til hannen,  men da hun kom nær, flekket hun tenner.

Det ble ikke noen "situasjon", for jeg tok henne til meg. Hun var egentlig rolig, så lenge ikke den andre kom for nær.

Hvilke signaler sender hun egentlig ut? Hun ville gjerne bort til den andre, men han fikk ikke komme nær henne. Han var ivrig, ung og med mye lyd. Hun sender blandede signaler, viser interesse, men advarer mot å komme for nær.

At hun vil bort er ikke nødvendigvis det samme som interesse, kanskje hun like godt ville bort å sette på plass den viltre hunden som at hun ville bort før å hilse på?

Nå er det forøvrig ikke uvanlig at tisper er litt bitchy til hannhunder, spiller kostbar eller hva man vil kalle det. Liker oppmerksomheten, men gjør seg litt vanskelig samtidig. Dog høres det jo ikke akkurat ut som den andre var så veldig høflig heller å da er det jo ikke så rart at hun sier ifra når de begynner å komme tettere innpå seg. Det er lov å si ifra, det betyr ikke at det blir noen situasjon eller at bikkja di er et krek, det er helt naturlig.de setter egne spilleregler og kommuniserer.

Edit: evt så har du en hund som er nysgjerrig, men som blir usikker når hun kommer tettere på og derfor viser avstandsøkende signaler.

Endret av Malamuten
Skrevet
20 minutter siden, Malamuten skrev:

At hun vil bort er ikke nødvendigvis det samme som interesse, kanskje hun like godt ville bort å sette på plass den viltre hunden som at hun ville bort før å hilse på?

Nå er det forøvrig ikke uvanlig at tisper er litt bitchy til hannhunder, spiller kostbar eller hva man vil kalle det. Liker oppmerksomheten, men gjør seg litt vanskelig samtidig. Dog høres det jo ikke akkurat ut som den andre var så veldig høflig heller å da er det jo ikke så rart at hun sier ifra når de begynner å komme tettere innpå seg. Det er lov å si ifra, det betyr ikke at det blir noen situasjon eller at bikkja di er et krek, det er helt naturlig.de setter egne spilleregler og kommuniserer.

Edit: evt så har du en hund som er nysgjerrig, men som blir usikker når hun kommer tettere på og derfor viser avstandsøkende signaler.

Takk for reflektert svar,  Malamuten ?

Hun er ikke et krek, nei, absolutt ikke ? 

Synes bare det er trasig at hun gir blandede signaler. Kjenner at jeg ikke er trygg på at hun ikke angriper, om andre hunder ikke respekterer hennes grenser. De ser ut til å være ulike, etter humøret den dagen. Dessuten reagerer hun som "politi". Hvis vi er sammen med hunder, går hun mellom og brysker seg, hvis det oppstår litt knuffing.

Det forteller meg iallfall at vi ikke bør delta på frislipp, uten sammen med hunder hun kjenner og er trygg på. 

Skrevet
23 hours ago, Trampolize said:

Takk for reflektert svar,  Malamuten ?

Hun er ikke et krek, nei, absolutt ikke ? 

Synes bare det er trasig at hun gir blandede signaler. Kjenner at jeg ikke er trygg på at hun ikke angriper, om andre hunder ikke respekterer hennes grenser. De ser ut til å være ulike, etter humøret den dagen. Dessuten reagerer hun som "politi". Hvis vi er sammen med hunder, går hun mellom og brysker seg, hvis det oppstår litt knuffing.

Det forteller meg iallfall at vi ikke bør delta på frislipp, uten sammen med hunder hun kjenner og er trygg på. 

Som oftest skal det litt til før det blir krangling, selv der en hund er ganske kvass i språket. Og oftest er det nok avhengig av hvordan den andre hunden responderer på advarselen. Om den svarer opp feks kan det jo raskt eskalere, men om den tar den til etterfølgele så skjer det antagelig ikke noe mer. Det er stort sett om det er noen med ressursforsvar, samkjønnsagresjon etc at det blir skikkelig bråk, ellers går det stort sett greit. Men greit betyr ikke nødvendigvis at det blir en positiv opplevelse, så jeg holder med deg i at det er lurt å holde seg til kjente hunder og litt bedre omgivelser enn en liten inngjerdet park. Det synes jeg forsåvidt er det smarteste man kan gjøre i de fleste tilfeller. Ønsker man flere lekekamerater så kan man heller spørre etter nye bekjentskaper på forum/sosiale medier og få med seg noen som har en passende hund som orker å bruke litt tid på tilvenning og bli kjent osv ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...