Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som oftest får en fôrvert hunden vederlagsfritt,  mens oppdretter står som eier til kontrakten er oppfylt. Her varierer det stort på hvor mange kull oppdretter skal ha. Noen velger å ta betalt for hunden i tillegg. 

En deleier betaler gjerne halv pris for hunden, og blir oppført som medeier. Det er imidlertid kun den som står som førsteeier som kan signere på papirer ifb med avl osv. Her er det som oftest snakk om at oppdretter skal ha ett kull.

På begge variantene varierer det stort hva oppdretter dekker, men de dekker vel som et minimum utgifter ifb med avl. Herunder nødvendige helseundersøkelser og utstilling. Den som har hunden hos seg er den som betaler de daglige utgiftene. Noen oppdrettere dekker forsikring, andre ikke. Alt dette bør være med i kontrakt, slik at man unngår konflikter senere. Det er svært dumt å ha muntlig avtale (typisk om man er venner, og en enkel måte å bli uvenner på senere...)

Skrevet

Med-eier kan jo også kalles halvfor, da er det kanskje litt lettere å sammenligne. Da betaler man halve hunden som regel og forplikter seg feks til at oppdretter skal få ha 1(eller2) kull på hunden istedet for 2 (eller 3) akkurat praksis på antall kull, plikter og rettigheter osv varierer jo litt så ingen eksakt fasit. Man bli oftest stående som ikke underskriftsberettiget på eierskapet (dog er noen veldig greie å skriver deleier som hovedeier) og man må gjerne også dekke noe mer av dagligdagse utgifter enn om man er helforvert :) Men igjen, her og varierer det jo veldig hvor gode avtaler man har både på helfor og halvfor. Noen må jo kanskje dekke alt selv, også på helfor (utenom kjøpesummen på valpen), mens andre oppdrettere betaler forsikring, helseundersøkelser og påmelding til relevante tester, prøver og show m.m. (noen tar alt, noen tar deler av dette).

Får man stå som hovedeier å ha veldig frie tøyler å få og enkle krav som deleier og også bare forplikte seg til ett kull, samt kanskje ha en oppdretter som tar en stor del av utgifter man likevel måtte betalt selv som hundeeier så vil jeg jo si det er rimelig stor forskjell på det og veldig mange helforverter. Dog vil man jo alltid ha noen plikter og et ansvar å oppfylle ovenfor noen andre enn seg selv så helt ulikt er det jo ikke. Man kan jo ikke gjøre 100% som man vil, så man bør i det minste være enig med oppdretter om litt grunnleggende ting og ha interesse eller ihvertfall synes det er helt greit å stille hunden, helseteste, trene m.m. alt ettersom hvilke krav det er. Og en del oppdrettere har i dag veldig allrighte helforavtaler også(slik det egentlig burde være). :) 

Skrevet

takk for svar, men er det noen oppdrettere som har medeie livet ut til en hund? og da betaler halve valpeprisen. er det noe man burde se bort ifra i en kontrakt eller hva er viktig og få med.

På 9.9.2018 at 9:34 PM, Malamuten skrev:

Med-eier kan jo også kalles halvfor, da er det kanskje litt lettere å sammenligne. Da betaler man halve hunden som regel og forplikter seg feks til at oppdretter skal få ha 1(eller2) kull på hunden istedet for 2 (eller 3) akkurat praksis på antall kull, plikter og rettigheter osv varierer jo litt så ingen eksakt fasit. Man bli oftest stående som ikke underskriftsberettiget på eierskapet (dog er noen veldig greie å skriver deleier som hovedeier) og man må gjerne også dekke noe mer av dagligdagse utgifter enn om man er helforvert :) Men igjen, her og varierer det jo veldig hvor gode avtaler man har både på helfor og halvfor. Noen må jo kanskje dekke alt selv, også på helfor (utenom kjøpesummen på valpen), mens andre oppdrettere betaler forsikring, helseundersøkelser og påmelding til relevante tester, prøver og show m.m. (noen tar alt, noen tar deler av dette).

Får man stå som hovedeier å ha veldig frie tøyler å få og enkle krav som deleier og også bare forplikte seg til ett kull, samt kanskje ha en oppdretter som tar en stor del av utgifter man likevel måtte betalt selv som hundeeier så vil jeg jo si det er rimelig stor forskjell på det og veldig mange helforverter. Dog vil man jo alltid ha noen plikter og et ansvar å oppfylle ovenfor noen andre enn seg selv så helt ulikt er det jo ikke. Man kan jo ikke gjøre 100% som man vil, så man bør i det minste være enig med oppdretter om litt grunnleggende ting og ha interesse eller ihvertfall synes det er helt greit å stille hunden, helseteste, trene m.m. alt ettersom hvilke krav det er. Og en del oppdrettere har i dag veldig allrighte helforavtaler også(slik det egentlig burde være). :) 

 

Skrevet

Tenker du å kanskje få en hund på for/deleie? Eller har du en valp/hund du tenker å sette ut på for/deleie?

Det vanlige er vell at hunden skrives over på forvert/deleier helt og holdent når avtalen er fullført( hunden har hatt de antall kull den skal ha) eller om hunden ikke egner seg for avl eller lignende slik at oppdretter ikke lenger kan bruke den.

Jeg ville iallefall ha hatt med at hunden skrives over på forvert/deleier i sin helhet etter fullført avtale, eller vederlagsfritt om den ikke skulle egne seg til avl eller at oppdretter ikke vil/kan bruke hunden. Jeg ville også helst hatt at oppdretter dekker forsikring så lenge hunden er ute på for så slipper man at det i verste fall blir noe styr og ansvar der om det blir noe feil. Men ihvertfall at oppdretter dekker evt livsforsikring e.l. så lenge foravtalen er aktiv. Helseundersøkelser burde i det minste deles, om ikke dekkes av oppdretter. Ellers ville jeg hatt maks 3 kull på forvertsavtale, gjerne 2 og 1 kull på deleier. Også når det være avklart tydelig hvem som har ansvar for hva, hvilke rettigheter/krav oppdretter har ifht å feks ta med hunden på ting(om det feks kræsjer med noe dere vil), hvor når hunden skal til oppdretter ifbm løpetid/paring/fødsel, samt hva forventes av dere ifht merritering og testing eller av trening mot slikt og hva som er oppdretters eget ansvar.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...