Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som oftest får en fôrvert hunden vederlagsfritt,  mens oppdretter står som eier til kontrakten er oppfylt. Her varierer det stort på hvor mange kull oppdretter skal ha. Noen velger å ta betalt for hunden i tillegg. 

En deleier betaler gjerne halv pris for hunden, og blir oppført som medeier. Det er imidlertid kun den som står som førsteeier som kan signere på papirer ifb med avl osv. Her er det som oftest snakk om at oppdretter skal ha ett kull.

På begge variantene varierer det stort hva oppdretter dekker, men de dekker vel som et minimum utgifter ifb med avl. Herunder nødvendige helseundersøkelser og utstilling. Den som har hunden hos seg er den som betaler de daglige utgiftene. Noen oppdrettere dekker forsikring, andre ikke. Alt dette bør være med i kontrakt, slik at man unngår konflikter senere. Det er svært dumt å ha muntlig avtale (typisk om man er venner, og en enkel måte å bli uvenner på senere...)

Skrevet

Med-eier kan jo også kalles halvfor, da er det kanskje litt lettere å sammenligne. Da betaler man halve hunden som regel og forplikter seg feks til at oppdretter skal få ha 1(eller2) kull på hunden istedet for 2 (eller 3) akkurat praksis på antall kull, plikter og rettigheter osv varierer jo litt så ingen eksakt fasit. Man bli oftest stående som ikke underskriftsberettiget på eierskapet (dog er noen veldig greie å skriver deleier som hovedeier) og man må gjerne også dekke noe mer av dagligdagse utgifter enn om man er helforvert :) Men igjen, her og varierer det jo veldig hvor gode avtaler man har både på helfor og halvfor. Noen må jo kanskje dekke alt selv, også på helfor (utenom kjøpesummen på valpen), mens andre oppdrettere betaler forsikring, helseundersøkelser og påmelding til relevante tester, prøver og show m.m. (noen tar alt, noen tar deler av dette).

Får man stå som hovedeier å ha veldig frie tøyler å få og enkle krav som deleier og også bare forplikte seg til ett kull, samt kanskje ha en oppdretter som tar en stor del av utgifter man likevel måtte betalt selv som hundeeier så vil jeg jo si det er rimelig stor forskjell på det og veldig mange helforverter. Dog vil man jo alltid ha noen plikter og et ansvar å oppfylle ovenfor noen andre enn seg selv så helt ulikt er det jo ikke. Man kan jo ikke gjøre 100% som man vil, så man bør i det minste være enig med oppdretter om litt grunnleggende ting og ha interesse eller ihvertfall synes det er helt greit å stille hunden, helseteste, trene m.m. alt ettersom hvilke krav det er. Og en del oppdrettere har i dag veldig allrighte helforavtaler også(slik det egentlig burde være). :) 

Skrevet

takk for svar, men er det noen oppdrettere som har medeie livet ut til en hund? og da betaler halve valpeprisen. er det noe man burde se bort ifra i en kontrakt eller hva er viktig og få med.

På 9.9.2018 at 9:34 PM, Malamuten skrev:

Med-eier kan jo også kalles halvfor, da er det kanskje litt lettere å sammenligne. Da betaler man halve hunden som regel og forplikter seg feks til at oppdretter skal få ha 1(eller2) kull på hunden istedet for 2 (eller 3) akkurat praksis på antall kull, plikter og rettigheter osv varierer jo litt så ingen eksakt fasit. Man bli oftest stående som ikke underskriftsberettiget på eierskapet (dog er noen veldig greie å skriver deleier som hovedeier) og man må gjerne også dekke noe mer av dagligdagse utgifter enn om man er helforvert :) Men igjen, her og varierer det jo veldig hvor gode avtaler man har både på helfor og halvfor. Noen må jo kanskje dekke alt selv, også på helfor (utenom kjøpesummen på valpen), mens andre oppdrettere betaler forsikring, helseundersøkelser og påmelding til relevante tester, prøver og show m.m. (noen tar alt, noen tar deler av dette).

Får man stå som hovedeier å ha veldig frie tøyler å få og enkle krav som deleier og også bare forplikte seg til ett kull, samt kanskje ha en oppdretter som tar en stor del av utgifter man likevel måtte betalt selv som hundeeier så vil jeg jo si det er rimelig stor forskjell på det og veldig mange helforverter. Dog vil man jo alltid ha noen plikter og et ansvar å oppfylle ovenfor noen andre enn seg selv så helt ulikt er det jo ikke. Man kan jo ikke gjøre 100% som man vil, så man bør i det minste være enig med oppdretter om litt grunnleggende ting og ha interesse eller ihvertfall synes det er helt greit å stille hunden, helseteste, trene m.m. alt ettersom hvilke krav det er. Og en del oppdrettere har i dag veldig allrighte helforavtaler også(slik det egentlig burde være). :) 

 

Skrevet

Tenker du å kanskje få en hund på for/deleie? Eller har du en valp/hund du tenker å sette ut på for/deleie?

Det vanlige er vell at hunden skrives over på forvert/deleier helt og holdent når avtalen er fullført( hunden har hatt de antall kull den skal ha) eller om hunden ikke egner seg for avl eller lignende slik at oppdretter ikke lenger kan bruke den.

Jeg ville iallefall ha hatt med at hunden skrives over på forvert/deleier i sin helhet etter fullført avtale, eller vederlagsfritt om den ikke skulle egne seg til avl eller at oppdretter ikke vil/kan bruke hunden. Jeg ville også helst hatt at oppdretter dekker forsikring så lenge hunden er ute på for så slipper man at det i verste fall blir noe styr og ansvar der om det blir noe feil. Men ihvertfall at oppdretter dekker evt livsforsikring e.l. så lenge foravtalen er aktiv. Helseundersøkelser burde i det minste deles, om ikke dekkes av oppdretter. Ellers ville jeg hatt maks 3 kull på forvertsavtale, gjerne 2 og 1 kull på deleier. Også når det være avklart tydelig hvem som har ansvar for hva, hvilke rettigheter/krav oppdretter har ifht å feks ta med hunden på ting(om det feks kræsjer med noe dere vil), hvor når hunden skal til oppdretter ifbm løpetid/paring/fødsel, samt hva forventes av dere ifht merritering og testing eller av trening mot slikt og hva som er oppdretters eget ansvar.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...