Gå til innhold
Hundesonen.no

Planer om å skaffe meg dachs om noen år, erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har lagt meg planer om å skaffe meg en kanindachs eller dvergdachs om noen år og lurer på om det er noen som enten har en eller har erfaringer med dachs? Evt fortell om hvordan de er på tur, med mat, kan de gå løse, synes du den er lydig og pålitelig etc. Vil gjerne ha så mye innspill som mulig som jeg kan ta i betraktning når jeg senere skaffer meg en liten dachs!  :ahappy:

Skrevet

Vi har hatt noen i familien. De var/er standard størrelse, strihår. Greie hunder, de vokste opp med barn og det gikk helt fint. De ble brukt på jakt, og var super på rådyr. Den ene var også ettersøkshund og bra på det og. Ingen av de har vært hunder man slipper løs ettersom de stikker på jakt så fort de får sjansen. Det vil nok variere fra størrelse til størrelse og mellom de forskjellige variantene (altså korthår, strihår og langhår). Den ene stakk av rett før jul og var borte i fem dager. Han var langt til fjells, på jakt etter reinsdyr. Da han ble funnet var han forfrossen, med sår på nesen og skikkelig sulten.. De har også hatt en skikkelig av/på-knapp. Enten helt på, eller helt av. Det har også noe med trening å gjøre, selvfølgelig. Han ene var sånn at hvis det kom tisper i nærheten, tisset han. Uansett om han var inne eller ute, det nærmeste som stakk opp ble tisset ned. Det kan være mye lyd i en Dachs, det er jo en hund som jakter med los, og kan ha lett for å slå over i bjeffing, for eksempel i frustrasjon. 

Det er ikke den første rasen jeg tenker på når jeg hører «lydig og pålitelig». Det kommer jo selvfølgelig an på hva man legger i det, hva er en lydig hund, eller en pålitelig hund? De er ikke gå løs-lydig, og det et en del Dachs som har problemer med aggresjon. Den eneste av dachsene i familien som var agressiv, var en strihåret dvergdachs. Hun hadde ikke noen god bakgrunn, da, det var en omplasseringshund fra en stor kennel. 

Hvis du gjør et godt forarbeid, og setter deg inn i rasen, på godt og vondt, kan du absolutt få en flott hund. Vær obs på agressivitet og ryggproblemer, noe Dachsen er utsatt for. Alt i alt har jeg et godt inntrykk av Dachsen :) 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg er"oppvokst med" langhårsdachs, dverg. Altså har besteforeldrene mine hatt dvergdachs så lenge jeg har levd, og er årsaken til at jeg ble hundegal. Mitt inntrykk er at langhår, i allefall dverg og kanin, avles mer i retning familiehund enn de andre variantene, og følgelig har mindre jaktinstinkt og kan lett gå løs. Alle 4 som besteforeldrene mine har hatt har gått løs overalt, og bodd og gått løs hele dagen hvert sommerhalvår på hytta på Brønnøya hvor det er tett med rådyr, men har alltid holdt seg på eiendommen og aldri stukket av på tur. Flere andre langhårsdachser jeg har kjent har også kunnet gå løs. Det er rase med mye meninger, og de viser det godt, som er noe av sjarmen med dem :) Fantastisk herlige små hunder. Stor hund i liten kropp, får ikke noe miniatyrpregfølelse av dachs. De er liksom "skikkelig hund" selvom de er små synes jeg. De jeg har kjent har vært trenbare :) De er nok ikke noe å satse med i lydighet, men litt enkel lydighet, rally og agility tror jeg de egner seg bra til. Litt usikker på agility mtp på ryggen men det kan man forhøre seg hos oppdrettere med.

Ang bjeffing så husker jeg de 3 første dachsene jeg kjente bjeffet da det ringte på og da det kom folk, men lite ellers. Den nyeste som nå er 2 år er dessverre ganske usikker på det meste og bjeffer på "alt" ute, både mennesker og hunder, utrolig vanskelig å få orden på. Usikker på hvor denne usikkerheten kommer fra, da hun er oppvokst i byen og aldri har hatt noen negative opplevelser som skulle tilsi at hun skulle bli så usikker. Dette er sikkert noe man bør grave litt i når man prater med oppdrettere, om gemytt osv.

Forutenom dette bjeffeproblemer er hun verdens søteste, helt fantastisk enkel og bedårende liten hund, en skikkelig hjerteknuser. Jeg vil nok selv gjene ha langhåret dachs en gang :)
 

Endret av Orca
  • Like 1
Skrevet

De dachsene jeg har vært borti har vært fine familiehunder og turkompiser. Ingen av de kunne gå løs. Vet eier av den ene prøvde seg på litt lydighetstreninger, men som hun sa "hunden er så nærme bakken at den heller snuser i bakken enn å se på meg" :lol: Men hadde nok noe med hundens motivasjon også. En annen dach jeg kjenner er eid av et eldre ektepar, de går verken fort eller langt men han virker til å trives godt. Snuser og tursler på tur, og elsker å sitte i stolen sin og speide ut det store vinduet etter alle som går forbi. 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...