Gå til innhold
Hundesonen.no

Planer om å skaffe meg dachs om noen år, erfaringer?


SofieAurora
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har lagt meg planer om å skaffe meg en kanindachs eller dvergdachs om noen år og lurer på om det er noen som enten har en eller har erfaringer med dachs? Evt fortell om hvordan de er på tur, med mat, kan de gå løse, synes du den er lydig og pålitelig etc. Vil gjerne ha så mye innspill som mulig som jeg kan ta i betraktning når jeg senere skaffer meg en liten dachs!  :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt noen i familien. De var/er standard størrelse, strihår. Greie hunder, de vokste opp med barn og det gikk helt fint. De ble brukt på jakt, og var super på rådyr. Den ene var også ettersøkshund og bra på det og. Ingen av de har vært hunder man slipper løs ettersom de stikker på jakt så fort de får sjansen. Det vil nok variere fra størrelse til størrelse og mellom de forskjellige variantene (altså korthår, strihår og langhår). Den ene stakk av rett før jul og var borte i fem dager. Han var langt til fjells, på jakt etter reinsdyr. Da han ble funnet var han forfrossen, med sår på nesen og skikkelig sulten.. De har også hatt en skikkelig av/på-knapp. Enten helt på, eller helt av. Det har også noe med trening å gjøre, selvfølgelig. Han ene var sånn at hvis det kom tisper i nærheten, tisset han. Uansett om han var inne eller ute, det nærmeste som stakk opp ble tisset ned. Det kan være mye lyd i en Dachs, det er jo en hund som jakter med los, og kan ha lett for å slå over i bjeffing, for eksempel i frustrasjon. 

Det er ikke den første rasen jeg tenker på når jeg hører «lydig og pålitelig». Det kommer jo selvfølgelig an på hva man legger i det, hva er en lydig hund, eller en pålitelig hund? De er ikke gå løs-lydig, og det et en del Dachs som har problemer med aggresjon. Den eneste av dachsene i familien som var agressiv, var en strihåret dvergdachs. Hun hadde ikke noen god bakgrunn, da, det var en omplasseringshund fra en stor kennel. 

Hvis du gjør et godt forarbeid, og setter deg inn i rasen, på godt og vondt, kan du absolutt få en flott hund. Vær obs på agressivitet og ryggproblemer, noe Dachsen er utsatt for. Alt i alt har jeg et godt inntrykk av Dachsen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er"oppvokst med" langhårsdachs, dverg. Altså har besteforeldrene mine hatt dvergdachs så lenge jeg har levd, og er årsaken til at jeg ble hundegal. Mitt inntrykk er at langhår, i allefall dverg og kanin, avles mer i retning familiehund enn de andre variantene, og følgelig har mindre jaktinstinkt og kan lett gå løs. Alle 4 som besteforeldrene mine har hatt har gått løs overalt, og bodd og gått løs hele dagen hvert sommerhalvår på hytta på Brønnøya hvor det er tett med rådyr, men har alltid holdt seg på eiendommen og aldri stukket av på tur. Flere andre langhårsdachser jeg har kjent har også kunnet gå løs. Det er rase med mye meninger, og de viser det godt, som er noe av sjarmen med dem :) Fantastisk herlige små hunder. Stor hund i liten kropp, får ikke noe miniatyrpregfølelse av dachs. De er liksom "skikkelig hund" selvom de er små synes jeg. De jeg har kjent har vært trenbare :) De er nok ikke noe å satse med i lydighet, men litt enkel lydighet, rally og agility tror jeg de egner seg bra til. Litt usikker på agility mtp på ryggen men det kan man forhøre seg hos oppdrettere med.

Ang bjeffing så husker jeg de 3 første dachsene jeg kjente bjeffet da det ringte på og da det kom folk, men lite ellers. Den nyeste som nå er 2 år er dessverre ganske usikker på det meste og bjeffer på "alt" ute, både mennesker og hunder, utrolig vanskelig å få orden på. Usikker på hvor denne usikkerheten kommer fra, da hun er oppvokst i byen og aldri har hatt noen negative opplevelser som skulle tilsi at hun skulle bli så usikker. Dette er sikkert noe man bør grave litt i når man prater med oppdrettere, om gemytt osv.

Forutenom dette bjeffeproblemer er hun verdens søteste, helt fantastisk enkel og bedårende liten hund, en skikkelig hjerteknuser. Jeg vil nok selv gjene ha langhåret dachs en gang :)
 

Endret av Orca
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De dachsene jeg har vært borti har vært fine familiehunder og turkompiser. Ingen av de kunne gå løs. Vet eier av den ene prøvde seg på litt lydighetstreninger, men som hun sa "hunden er så nærme bakken at den heller snuser i bakken enn å se på meg" :lol: Men hadde nok noe med hundens motivasjon også. En annen dach jeg kjenner er eid av et eldre ektepar, de går verken fort eller langt men han virker til å trives godt. Snuser og tursler på tur, og elsker å sitte i stolen sin og speide ut det store vinduet etter alle som går forbi. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bilder fra tur på Hemnessjøen.
    • My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg.  Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det.  Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl.  Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg.  Utgansstilling venstre?  — Håner du meg?!  La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag.  Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for.  You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe.  Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket. 
    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...