Gå til innhold
Hundesonen.no

Bekymringsverdig avl


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Er det egentlig noen som har makt til å hindre/blande seg inn i enkeltoppdrett som påvirker raser negativt? Hvis man ser at en oppdretter driver med det de aller fleste vil kalle risikabel/uvettig avl, er det noen man kan melde det til som har makt til å gjøre noe? Jeg kjenner det er utrolig frustrerende å se en relativt frisk rase skli ut mot stadig mer ekstrem avl og ikke kunne gjøre noe annet enn å sitte på henda sine... Det skal jo ikke nødvendigvis mange generasjonene til før disse genene når store deler av genepoolet og påvirker hele rasepopulasjonen, hvertfall på denne kanten av verden. Slikt påvirker ikke kun enkeltoppdrettet liksom, det påvirker jo hele rasen ?

Det er absolutt ikke min intensjon å henge ut noen eller lage drama her nå, men jeg blir alvorlig bekymret og lurer oppriktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig få som har makt til å reellt sett gjøre noe med oppdrettet. Du kan såklart varsle NKK og raseklubb, og få de eller ihvertfall kullet utestengt derfra (selv om de teknisk sett oppfyller raseklubbens krav har de fleste klubbene også et punkt om å "forvalte rasen på en bra måte" eller noe slikt).

Og mattilsynet dersom det går direkte utover liv og helse hos avlshundene, men det høres ikke helt slik ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25. august 2018 at 3:17 PM, Lerkefuglen skrev:

Er det egentlig noen som har makt til å hindre/blande seg inn i enkeltoppdrett som påvirker raser negativt? Hvis man ser at en oppdretter driver med det de aller fleste vil kalle risikabel/uvettig avl, er det noen man kan melde det til som har makt til å gjøre noe? Jeg kjenner det er utrolig frustrerende å se en relativt frisk rase skli ut mot stadig mer ekstrem avl og ikke kunne gjøre noe annet enn å sitte på henda sine... Det skal jo ikke nødvendigvis mange generasjonene til før disse genene når store deler av genepoolet og påvirker hele rasepopulasjonen, hvertfall på denne kanten av verden. Slikt påvirker ikke kun enkeltoppdrettet liksom, det påvirker jo hele rasen ?

Det er absolutt ikke min intensjon å henge ut noen eller lage drama her nå, men jeg blir alvorlig bekymret og lurer oppriktig.

Som svar på spørsmålet ditt; veldig lite dessverre.. La oss ta en tenkt eksempel her. Jeg kjøper meg en whippet tispehvalp og så klart må jeg jo ha kull på den, for hva ellers skal man med tispe? 

Lady ( som vi kaller den tenkte tispa) har to søsken som utvikler allergi. ( Mor til Lady hadde også noe allergi men det snakker vi ikke så høyt om..) Menne, det finnes ikke pr. nu noen krav om allergifrihet hverken på avlsdyr eller nære slektninger for avl ( hvilket det så absolutt burde vært, på alle raser) så det er fint lite du kan gjøre der mtp mitt oppdrett. 

Ladys bestefar falt død om da han var seks, hjertesvikt. Men, altså det behøver jo ikke å være arvelig, så ingen grunn til å være hysterisk vel? 

Lady liker seg ikke så godt alene og trives best når det er folk i huset hele tiden( pen omskrivning for seperasjonsangst..) Men som vi vet så er det ikke noe forbud mot å avle på seperasjonsangst heller.

Lady er litt hardhendt i omgang med hvalper/mindre hunder så hun leker best med større hunder.. ( enda penere omskriving av helt uakseptabel drittoppførsel , som er absolutt nei hos whippet!) Men det er vel ikke noe problem vel, det er jo bare å la være å slippe sammen med hvalper/mindre hunder..:rolleyes:

Lady er forresten ikke så veldig glad i andre tisper heller men altså, det er da ikke så uvanlig og ikke noe å stresse med..( igjen totalt uønsket på rasen!) 

Lady var litt av en håndfull som unghund og det er bare med mye trening og 'roøvelser' at hun har blitt sånn noenlunde rolig innendørs , selv med mye mosjon( som i løpe løs) . Men altså, det er jo massevis av raser som er slik vel, så det er vel ikke noe å bry seg med? ( eller nevne for rasespekulanter..) 

At Lady heller ikke er noen eksteriør stjerne presis, er faktisk det aller minst alvorlige her, for eksteriør lar seg rette opp ganske raskt mens helse og fullstendig gale rasegenskaper på ingen måte er like enkle å rette opp i/bli kvitt. 

Beskrivelsen av den hypotetiske Lady over , er jo en samling av en del egenskaper som mer og mer blir 'vanlige' ( men absolutt uønskede!) på rasen og det er virkelig trasig, for gode eksemplarer av rasen er suverene hunder. 

Da jeg startet med rasen for godt over 30 år siden, var rasen liten ( antallsmessig) og man sto på venteliste. Rasen var i stor grad for liebhabere og ikke rasen som ble promotert for Hvermansen. Det er med sorg jeg ser på at hjerterasen har blitt den nye chihuahua , det flommer over med annonser på finn og andre steder, både med planlagte parringer, hvalpekull og ikke rent få omplasseringer.. 

Hva kan man gjøre? Fint lite , utenom å la være  å promotere rasen og ikke minst opplyse om de negative sidene til hvalpespekulanter. 

Popularitet er døden for enhver rase og har aldri ført noe godt med seg.  Det funker nemlig veldig enkelt; i en rase som er lite populær, så er det stort sett vanskeligere å få solgt hvalper , det er i mye større grad ekte raseentusiaster som driver med/kjøper rasen og har således en noe annen interesse enn bare penger og 'glory' for å ha/oppdrette rasen.

Så snart en rase blir poppis, så får man salg på alt mulig skrot, rævva  helse og mentalitet inkludert og en mye større gruppe ser  mon i å drive oppdrett, av høyst diskutable årsaker..

Kort sagt: er man virkelig  glad i rasen sin, uansett hva den måtte hete, så gjør man sitt for at den ikke lider den vanskjebne å bli populær. 

Endret av QUEST
  • Like 1
  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 25.8.2018 at 5:05 PM, simira said:

Det er veldig få som har makt til å reellt sett gjøre noe med oppdrettet. Du kan såklart varsle NKK og raseklubb, og få de eller ihvertfall kullet utestengt derfra (selv om de teknisk sett oppfyller raseklubbens krav har de fleste klubbene også et punkt om å "forvalte rasen på en bra måte" eller noe slikt).

Og mattilsynet dersom det går direkte utover liv og helse hos avlshundene, men det høres ikke helt slik ut?

Så dumt, egentlig litt spesielt at det ikke reguleres i det hele tatt. Det går absolutt ikke direkte ut over liv og helse nei, har full tro på at disse hundene blir behandlet veldig, veldig godt hos oppdretter. Oppdretter er veldig kjent/anerkjent så tviler mildt sagt sterkt på at man får de utestengt av NKK eller raseklubb. Problemet her er bruk av en hannhund som har det som i mine øyne er en ekstremt innavlet stamtavle på en rase som absolutt ikke er kjent for eller har behov for den slags avl. Later dessverre ikke til at oppdretter ser noe som helst problem med dette og pga h*ns status i rasemiljøet er det ingen andre heller som ser noe issue her (eller som tør si det høyt i det minste).

 

8 hours ago, QUEST said:

Som svar på spørsmålet ditt; veldig lite dessverre.. La oss ta en tenkt eksempel her. Jeg kjøper meg en whippet tispehvalp og så klart må jeg jo ha kull på den, for hva ellers skal man med tispe? 

Lady ( som vi kaller den tenkte tispa) har to søsken som utvikler allergi. ( Mor til Lady hadde også noe allergi men det snakker vi ikke så høyt om..) Menne, det finnes ikke pr. nu noen krav om allergifrihet hverken på avlsdyr eller nære slektninger for avl ( hvilket det så absolutt burde vært, på alle raser) så det er fint lite du kan gjøre der mtp mitt oppdrett. 

Ladys bestefar falt død om da han var seks, hjertesvikt. Men, altså det behøver jo ikke å være arvelig, så ingen grunn til å være hysterisk vel? 

Lady liker seg ikke så godt alene og trives best når det er folk i huset hele tiden( pen omskrivning for seperasjonsangst..) Men som vi vet så er det ikke noe forbud mot å avle på seperasjonsangst heller.

Lady er litt hardhendt i omgang med hvalper/mindre hunder så hun leker best med større hunder.. ( enda penere omskriving av helt uakseptabel drittoppførsel , som er absolutt nei hos whippet!) Men det er vel ikke noe problem vel, det er jo bare å la være å slippe sammen med hvalper/mindre hunder..:rolleyes:

Lady er forresten ikke så veldig glad i andre tisper heller men altså, det er da ikke så uvanlig og ikke noe å stresse med..( igjen totalt uønsket på rasen!) 

Lady var litt av en håndfull som unghund og det er bare med mye trening og 'roøvelser' at hun har blitt sånn noenlunde rolig innendørs , selv med mye mosjon( som i løpe løs) . Men altså, det er jo massevis av raser som er slik vel, så det er vel ikke noe å bry seg med? ( eller nevne for rasespekulanter..) 

At Lady heller ikke er noen eksteriør stjerne presis, er faktisk det aller minst alvorlige her, for eksteriør lar seg rette opp ganske raskt mens helse og fullstendig gale rasegenskaper på ingen måte er like enkle å rette opp i/bli kvitt. 

Beskrivelsen av den hypotetiske Lady over , er jo en samling av en del egenskaper som mer og mer blir 'vanlige' ( men absolutt uønskede!) på rasen og det er virkelig trasig, for gode eksemplarer av rasen er suverene hunder. 

Da jeg startet med rasen for godt over 30 år siden, var rasen liten ( antallsmessig) og man sto på venteliste. Rasen var i stor grad for liebhabere og ikke rasen som ble promotert for Hvermansen. Det er med sorg jeg ser på at hjerterasen har blitt den nye chihuahua , det flommer over med annonser på finn og andre steder, både med planlagte parringer, hvalpekull og ikke rent få omplasseringer.. 

Hva kan man gjøre? Fint lite , utenom å la være  å promotere rasen og ikke minst opplyse om de negative sidene til hvalpespekulanter. 

Popularitet er døden for enhver rase og har aldri ført noe godt med seg.  Det funker nemlig veldig enkelt; i en rase som er lite populær, så er det stort sett vanskeligere å få solgt hvalper , det er i mye større grad ekte raseentusiaster som driver med/kjøper rasen og har således en noe annen interesse enn bare penger og 'glory' for å ha/oppdrette rasen.

Så snart en rase blir poppis, så får man salg på alt mulig skrot, rævva  helse og mentalitet inkludert og en mye større gruppe ser  mon i å drive oppdrett, av høyst diskutable årsaker..

Kort sagt: er man virkelig  glad i rasen sin, uansett hva den måtte hete, så gjør man sitt for at den ikke lider den vanskjebne å bli populær. 

Her er det (dessverre) snakk om en stor og anerkjent oppdretter, selv om jeg vet akkurat hva du mener med det du skriver og er enig med deg. Men jeg må si at jeg synes eksteriøret er noe av det viktigste siden det ofte henger så tett sammen med helse. Har sett utrolig mange whippeter med alt alt for lang rygg, rare hofter og overvinklede bakbein i det siste. Har også hørt om flere av disse som sliter med bl.a. prolaps.. Skjønner at det ser flashy ut i utstillingsringen men jeg synes ikke det er noen unnskyldning for å dra hele rasen i en ny retning utseendemessig når man ikke vet hva slags andre konsekvenser det kan få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Så dumt, egentlig litt spesielt at det ikke reguleres i det hele tatt. Det går absolutt ikke direkte ut over liv og helse nei, har full tro på at disse hundene blir behandlet veldig, veldig godt hos oppdretter. Oppdretter er veldig kjent/anerkjent så tviler mildt sagt sterkt på at man får de utestengt av NKK eller raseklubb. Problemet her er bruk av en hannhund som har det som i mine øyne er en ekstremt innavlet stamtavle på en rase som absolutt ikke er kjent for eller har behov for den slags avl. Later dessverre ikke til at oppdretter ser noe som helst problem med dette og pga h*ns status i rasemiljøet er det ingen andre heller som ser noe issue her (eller som tør si det høyt i det minste).

 

Her er det (dessverre) snakk om en stor og anerkjent oppdretter, selv om jeg vet akkurat hva du mener med det du skriver og er enig med deg. Men jeg må si at jeg synes eksteriøret er noe av det viktigste siden det ofte henger så tett sammen med helse. Har sett utrolig mange whippeter med alt alt for lang rygg, rare hofter og overvinklede bakbein i det siste. Har også hørt om flere av disse som sliter med bl.a. prolaps.. Skjønner at det ser flashy ut i utstillingsringen men jeg synes ikke det er noen unnskyldning for å dra hele rasen i en ny retning utseendemessig når man ikke vet hva slags andre konsekvenser det kan få.

Om man tørr kan man jo stille spørsmålstegn selv ved bruk av en slik hannhund, men det vil vel neppe utgjøre noen forskjell så lenge han er pen nok, dessverre...Også blir man uglesett i all fremtid av vedkommende :P

Ang ekstreme trekk hos whippet er jeg enig, noen begynner å se freaky ut. Jeg vet selv av whippets som har problemer med bakbeina pga overvinkling og det ser virkelig ikke bra ut når de beveger seg. Kan ikke fatte at de premieres som de gjør av enkelte dommere.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...