Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det egentlig noen som har makt til å hindre/blande seg inn i enkeltoppdrett som påvirker raser negativt? Hvis man ser at en oppdretter driver med det de aller fleste vil kalle risikabel/uvettig avl, er det noen man kan melde det til som har makt til å gjøre noe? Jeg kjenner det er utrolig frustrerende å se en relativt frisk rase skli ut mot stadig mer ekstrem avl og ikke kunne gjøre noe annet enn å sitte på henda sine... Det skal jo ikke nødvendigvis mange generasjonene til før disse genene når store deler av genepoolet og påvirker hele rasepopulasjonen, hvertfall på denne kanten av verden. Slikt påvirker ikke kun enkeltoppdrettet liksom, det påvirker jo hele rasen ?

Det er absolutt ikke min intensjon å henge ut noen eller lage drama her nå, men jeg blir alvorlig bekymret og lurer oppriktig.

Skrevet

Det er veldig få som har makt til å reellt sett gjøre noe med oppdrettet. Du kan såklart varsle NKK og raseklubb, og få de eller ihvertfall kullet utestengt derfra (selv om de teknisk sett oppfyller raseklubbens krav har de fleste klubbene også et punkt om å "forvalte rasen på en bra måte" eller noe slikt).

Og mattilsynet dersom det går direkte utover liv og helse hos avlshundene, men det høres ikke helt slik ut?

Skrevet (endret)
På 25. august 2018 at 3:17 PM, Lerkefuglen skrev:

Er det egentlig noen som har makt til å hindre/blande seg inn i enkeltoppdrett som påvirker raser negativt? Hvis man ser at en oppdretter driver med det de aller fleste vil kalle risikabel/uvettig avl, er det noen man kan melde det til som har makt til å gjøre noe? Jeg kjenner det er utrolig frustrerende å se en relativt frisk rase skli ut mot stadig mer ekstrem avl og ikke kunne gjøre noe annet enn å sitte på henda sine... Det skal jo ikke nødvendigvis mange generasjonene til før disse genene når store deler av genepoolet og påvirker hele rasepopulasjonen, hvertfall på denne kanten av verden. Slikt påvirker ikke kun enkeltoppdrettet liksom, det påvirker jo hele rasen ?

Det er absolutt ikke min intensjon å henge ut noen eller lage drama her nå, men jeg blir alvorlig bekymret og lurer oppriktig.

Som svar på spørsmålet ditt; veldig lite dessverre.. La oss ta en tenkt eksempel her. Jeg kjøper meg en whippet tispehvalp og så klart må jeg jo ha kull på den, for hva ellers skal man med tispe? 

Lady ( som vi kaller den tenkte tispa) har to søsken som utvikler allergi. ( Mor til Lady hadde også noe allergi men det snakker vi ikke så høyt om..) Menne, det finnes ikke pr. nu noen krav om allergifrihet hverken på avlsdyr eller nære slektninger for avl ( hvilket det så absolutt burde vært, på alle raser) så det er fint lite du kan gjøre der mtp mitt oppdrett. 

Ladys bestefar falt død om da han var seks, hjertesvikt. Men, altså det behøver jo ikke å være arvelig, så ingen grunn til å være hysterisk vel? 

Lady liker seg ikke så godt alene og trives best når det er folk i huset hele tiden( pen omskrivning for seperasjonsangst..) Men som vi vet så er det ikke noe forbud mot å avle på seperasjonsangst heller.

Lady er litt hardhendt i omgang med hvalper/mindre hunder så hun leker best med større hunder.. ( enda penere omskriving av helt uakseptabel drittoppførsel , som er absolutt nei hos whippet!) Men det er vel ikke noe problem vel, det er jo bare å la være å slippe sammen med hvalper/mindre hunder..:rolleyes:

Lady er forresten ikke så veldig glad i andre tisper heller men altså, det er da ikke så uvanlig og ikke noe å stresse med..( igjen totalt uønsket på rasen!) 

Lady var litt av en håndfull som unghund og det er bare med mye trening og 'roøvelser' at hun har blitt sånn noenlunde rolig innendørs , selv med mye mosjon( som i løpe løs) . Men altså, det er jo massevis av raser som er slik vel, så det er vel ikke noe å bry seg med? ( eller nevne for rasespekulanter..) 

At Lady heller ikke er noen eksteriør stjerne presis, er faktisk det aller minst alvorlige her, for eksteriør lar seg rette opp ganske raskt mens helse og fullstendig gale rasegenskaper på ingen måte er like enkle å rette opp i/bli kvitt. 

Beskrivelsen av den hypotetiske Lady over , er jo en samling av en del egenskaper som mer og mer blir 'vanlige' ( men absolutt uønskede!) på rasen og det er virkelig trasig, for gode eksemplarer av rasen er suverene hunder. 

Da jeg startet med rasen for godt over 30 år siden, var rasen liten ( antallsmessig) og man sto på venteliste. Rasen var i stor grad for liebhabere og ikke rasen som ble promotert for Hvermansen. Det er med sorg jeg ser på at hjerterasen har blitt den nye chihuahua , det flommer over med annonser på finn og andre steder, både med planlagte parringer, hvalpekull og ikke rent få omplasseringer.. 

Hva kan man gjøre? Fint lite , utenom å la være  å promotere rasen og ikke minst opplyse om de negative sidene til hvalpespekulanter. 

Popularitet er døden for enhver rase og har aldri ført noe godt med seg.  Det funker nemlig veldig enkelt; i en rase som er lite populær, så er det stort sett vanskeligere å få solgt hvalper , det er i mye større grad ekte raseentusiaster som driver med/kjøper rasen og har således en noe annen interesse enn bare penger og 'glory' for å ha/oppdrette rasen.

Så snart en rase blir poppis, så får man salg på alt mulig skrot, rævva  helse og mentalitet inkludert og en mye større gruppe ser  mon i å drive oppdrett, av høyst diskutable årsaker..

Kort sagt: er man virkelig  glad i rasen sin, uansett hva den måtte hete, så gjør man sitt for at den ikke lider den vanskjebne å bli populær. 

Endret av QUEST
  • Like 1
  • Thanks 3
Skrevet

Problemet med den type avl Quest eksemplifiserer er også at raseentusiaster etterhvert begrunner lyter og plager som "rasetypisk". Dèt er skummelt det. 

  • Sad 2
Skrevet
On 25.8.2018 at 5:05 PM, simira said:

Det er veldig få som har makt til å reellt sett gjøre noe med oppdrettet. Du kan såklart varsle NKK og raseklubb, og få de eller ihvertfall kullet utestengt derfra (selv om de teknisk sett oppfyller raseklubbens krav har de fleste klubbene også et punkt om å "forvalte rasen på en bra måte" eller noe slikt).

Og mattilsynet dersom det går direkte utover liv og helse hos avlshundene, men det høres ikke helt slik ut?

Så dumt, egentlig litt spesielt at det ikke reguleres i det hele tatt. Det går absolutt ikke direkte ut over liv og helse nei, har full tro på at disse hundene blir behandlet veldig, veldig godt hos oppdretter. Oppdretter er veldig kjent/anerkjent så tviler mildt sagt sterkt på at man får de utestengt av NKK eller raseklubb. Problemet her er bruk av en hannhund som har det som i mine øyne er en ekstremt innavlet stamtavle på en rase som absolutt ikke er kjent for eller har behov for den slags avl. Later dessverre ikke til at oppdretter ser noe som helst problem med dette og pga h*ns status i rasemiljøet er det ingen andre heller som ser noe issue her (eller som tør si det høyt i det minste).

 

8 hours ago, QUEST said:

Som svar på spørsmålet ditt; veldig lite dessverre.. La oss ta en tenkt eksempel her. Jeg kjøper meg en whippet tispehvalp og så klart må jeg jo ha kull på den, for hva ellers skal man med tispe? 

Lady ( som vi kaller den tenkte tispa) har to søsken som utvikler allergi. ( Mor til Lady hadde også noe allergi men det snakker vi ikke så høyt om..) Menne, det finnes ikke pr. nu noen krav om allergifrihet hverken på avlsdyr eller nære slektninger for avl ( hvilket det så absolutt burde vært, på alle raser) så det er fint lite du kan gjøre der mtp mitt oppdrett. 

Ladys bestefar falt død om da han var seks, hjertesvikt. Men, altså det behøver jo ikke å være arvelig, så ingen grunn til å være hysterisk vel? 

Lady liker seg ikke så godt alene og trives best når det er folk i huset hele tiden( pen omskrivning for seperasjonsangst..) Men som vi vet så er det ikke noe forbud mot å avle på seperasjonsangst heller.

Lady er litt hardhendt i omgang med hvalper/mindre hunder så hun leker best med større hunder.. ( enda penere omskriving av helt uakseptabel drittoppførsel , som er absolutt nei hos whippet!) Men det er vel ikke noe problem vel, det er jo bare å la være å slippe sammen med hvalper/mindre hunder..:rolleyes:

Lady er forresten ikke så veldig glad i andre tisper heller men altså, det er da ikke så uvanlig og ikke noe å stresse med..( igjen totalt uønsket på rasen!) 

Lady var litt av en håndfull som unghund og det er bare med mye trening og 'roøvelser' at hun har blitt sånn noenlunde rolig innendørs , selv med mye mosjon( som i løpe løs) . Men altså, det er jo massevis av raser som er slik vel, så det er vel ikke noe å bry seg med? ( eller nevne for rasespekulanter..) 

At Lady heller ikke er noen eksteriør stjerne presis, er faktisk det aller minst alvorlige her, for eksteriør lar seg rette opp ganske raskt mens helse og fullstendig gale rasegenskaper på ingen måte er like enkle å rette opp i/bli kvitt. 

Beskrivelsen av den hypotetiske Lady over , er jo en samling av en del egenskaper som mer og mer blir 'vanlige' ( men absolutt uønskede!) på rasen og det er virkelig trasig, for gode eksemplarer av rasen er suverene hunder. 

Da jeg startet med rasen for godt over 30 år siden, var rasen liten ( antallsmessig) og man sto på venteliste. Rasen var i stor grad for liebhabere og ikke rasen som ble promotert for Hvermansen. Det er med sorg jeg ser på at hjerterasen har blitt den nye chihuahua , det flommer over med annonser på finn og andre steder, både med planlagte parringer, hvalpekull og ikke rent få omplasseringer.. 

Hva kan man gjøre? Fint lite , utenom å la være  å promotere rasen og ikke minst opplyse om de negative sidene til hvalpespekulanter. 

Popularitet er døden for enhver rase og har aldri ført noe godt med seg.  Det funker nemlig veldig enkelt; i en rase som er lite populær, så er det stort sett vanskeligere å få solgt hvalper , det er i mye større grad ekte raseentusiaster som driver med/kjøper rasen og har således en noe annen interesse enn bare penger og 'glory' for å ha/oppdrette rasen.

Så snart en rase blir poppis, så får man salg på alt mulig skrot, rævva  helse og mentalitet inkludert og en mye større gruppe ser  mon i å drive oppdrett, av høyst diskutable årsaker..

Kort sagt: er man virkelig  glad i rasen sin, uansett hva den måtte hete, så gjør man sitt for at den ikke lider den vanskjebne å bli populær. 

Her er det (dessverre) snakk om en stor og anerkjent oppdretter, selv om jeg vet akkurat hva du mener med det du skriver og er enig med deg. Men jeg må si at jeg synes eksteriøret er noe av det viktigste siden det ofte henger så tett sammen med helse. Har sett utrolig mange whippeter med alt alt for lang rygg, rare hofter og overvinklede bakbein i det siste. Har også hørt om flere av disse som sliter med bl.a. prolaps.. Skjønner at det ser flashy ut i utstillingsringen men jeg synes ikke det er noen unnskyldning for å dra hele rasen i en ny retning utseendemessig når man ikke vet hva slags andre konsekvenser det kan få.

Skrevet
13 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Så dumt, egentlig litt spesielt at det ikke reguleres i det hele tatt. Det går absolutt ikke direkte ut over liv og helse nei, har full tro på at disse hundene blir behandlet veldig, veldig godt hos oppdretter. Oppdretter er veldig kjent/anerkjent så tviler mildt sagt sterkt på at man får de utestengt av NKK eller raseklubb. Problemet her er bruk av en hannhund som har det som i mine øyne er en ekstremt innavlet stamtavle på en rase som absolutt ikke er kjent for eller har behov for den slags avl. Later dessverre ikke til at oppdretter ser noe som helst problem med dette og pga h*ns status i rasemiljøet er det ingen andre heller som ser noe issue her (eller som tør si det høyt i det minste).

 

Her er det (dessverre) snakk om en stor og anerkjent oppdretter, selv om jeg vet akkurat hva du mener med det du skriver og er enig med deg. Men jeg må si at jeg synes eksteriøret er noe av det viktigste siden det ofte henger så tett sammen med helse. Har sett utrolig mange whippeter med alt alt for lang rygg, rare hofter og overvinklede bakbein i det siste. Har også hørt om flere av disse som sliter med bl.a. prolaps.. Skjønner at det ser flashy ut i utstillingsringen men jeg synes ikke det er noen unnskyldning for å dra hele rasen i en ny retning utseendemessig når man ikke vet hva slags andre konsekvenser det kan få.

Om man tørr kan man jo stille spørsmålstegn selv ved bruk av en slik hannhund, men det vil vel neppe utgjøre noen forskjell så lenge han er pen nok, dessverre...Også blir man uglesett i all fremtid av vedkommende :P

Ang ekstreme trekk hos whippet er jeg enig, noen begynner å se freaky ut. Jeg vet selv av whippets som har problemer med bakbeina pga overvinkling og det ser virkelig ikke bra ut når de beveger seg. Kan ikke fatte at de premieres som de gjør av enkelte dommere.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...