Gå til innhold
Hundesonen.no

Rolig, lettlært mellomstor familiehund med lite til medium aktivitetsbehov


Mariann
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie med to voksne og foreløpig ett (snart 2) barn. Vi ønsker å gå til innkjøp av en hund om ikke så lenge. Har tidligere hatt en Yorkshire terrier, og ønsker denne gang noe litt større uten særlig jaktinstinkt. 

Kan fint aktivisere den 1 time daglig (i tillegg til doturer), men fint om den ikke bare trenger lange gåturer men også kan aktiviseres mentalt inne eller i hagen på dager hvor turer ikke passer. Må også helst kunne være sofapotet av og til. 

Vi har mange hunder i familien, så den må kunne gå sammen med andre hunder. Forstår at det handler om sosialisering, men noen er jo ikke så fan av andre dyr from the get-go. Det vil jeg helst unngå. 

Den må kunne trenes til å være alene typ en arbeidsdag, 6-8 timer, så en hund med markant seperasjonsangst er ikke aktuelt. Har alltid vært interessert i agility, men er ikke sikker på om det er noe jeg liker å holde på med. Den må også tåle barn og det som følger med, da barna våre er såpass små. Dette er trening, og hjelpe barna til å håndtere, men jeg tenker heller på rasens evne til å tåle barn og støyet det fører med seg. 

Kjekt om den er lettlært og ikke særlig sta og egenrådig - det vil jeg ikke en gang til :)  Forstår jo at det handler om trening og tillæring, har jo som sagt hatt hund før, men jeg vil gjerne ha et så godt som mulig utgangspunkt til å lykkes. Det er jo ikke godt for hunden heller å komme til et hjem som ikke passer for den!

et stort pluss om den ikke gneldrer!

Hva anbefaler dere? :) 

Og hvordan finner jeg hunder med gode linjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil jo egentlig si du treffer et ganske bredt spekter her da. Så da bunner det jo litt mer i hvilke typer du liker best,  pelsstell eller ikke,  kvikk eller litt roligere (tenker nå fremtoning,  ikke aktivitetsnivå), veldig førerorientert og diltete  eller noe litt mer midt på treet? 

Personlig ville jeg sett på collie,  både korthåret og langhåret. 

Puddel,  valgfri størrelse.

Springer/cocker spaniel

Shetland sheepdog(både denne og collie kan vell gneldre litt avhengig av hvem man spør. Personlig opplever jeg lyden/bjeffingen som noe som evt kommer når de er oppgiret,  feks i lek med andre hunder,  og det kan jo være uønsket nok sikkert for noen,  men samtidig ikke det jeg ville kalt gneldrebikkje) 

Bearded collie

Golden retriever

Labrador retriever (retrieverne er jo litt mer selvstendige typer igjen sammenlignet med feks gjeterhundene,  men likevell et godt utgangspunkt vil jeg si) 

Langhåret belgisk fårehund fra litt moderate linjer. Både tervueren og groendael.

Her tenker jeg at samtlige av ovennevnte kan passe både aktivitetsnivå,  livssituasjon/tilværelse og samtidig være egnet for å teste litt sport med om du har lyst.  Har du ikke lyst så kan de kose seg på tur og leke i hagen. 

Andre forslag som kanskje ikke matcher 100% av ønskene dine,  evt som jeg er litt mer usikker på selv helt nøyaktig hvordan de er. 

Dalmatiner (ikke helt uvanlig med samkjønnsaggresjon på hannhunder?) 

Papilion/phalene(for små?) 

Dansk svensk gårdshund (for små?) 

Whippet (står nok på mesteparten,  men ikke av de kuleste å trene sport med,  sånn jevnt over.  Og er vell i kategorien sta pg egenrådig,  evt mer kattelignende ? Kan ha sterke jaktinnstinkter om de får dyr i synet). 

Hovavart,  om det finnes noe særlig av dem tilgjengelig. Noen vil nok fremstille dem som heftige bruks og vakthunder,  men personlig så må jeg si at de jeg har møtt ligner mer på en litt annerledes golden retriever. Det er ikke voldsomt mye drive og det er ikke spesielt vaktsomme bikkjer heller. Noen kanskje,  men virker som familiehund og show hund avlen har godt tak her. 

Bedlingtonterrier (mangler kanskje litt på førerorientering/lettlært/will to please,  men usikker) 

Bichon havanais, mangler kanskje og litt på sportshund biten og muligens litt liten? Men har sett en del gøyale slike altså,  selv om jeg må poengtere at jeg ikke vet hvilket arbeid som ligger bak å få til den hunden jeg har truffet. Vet lite om dem rett og slett,  men de jeg vet av som har litt aktive eiere og som blir aktivisert litt ekstra,  trent med osv de ser ut til å like det pg egne seg helt ok også til sport,  ihvertfall i de lavere klassene.

Nå ble du siklert mye klokere ? men bottom line er,  det er mange som kan passe godt og til og med mange som kan dekke alle ønsker i bunn og grunn,  trivelig,  omgjengelig hund med middels aktivitetsbehov, førerorientert og også litt å trene med,  om man vil. Da er det egentlig bare opp til dere å sortere ut,  størrelse,  pelstype,  gjeterhund,  retriever,  annen type, utseende,  tilgjengelighet på kull/oppdrettere osv osv. Alt ettersom hva dere prioriterer 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Skal sjekke ut mange av disse. Syns golden blir for stor, og collie tenker jeg at har et større aktivitetsbehov enn jeg kan tilfredsstille, hvertfall ut fra de colliene jeg har truffet. Syns bichon er for liten ja. Pelsstell bryr meg ikke, men vil helst slippe Røytinga. Litt gjør ingenting, men er ikke fan av hele tiden og veldig mye.

Har kikka en del på mellompuddel, men er veldig usikker siden det er så mye skriv ifht at de fort blir stresset av et aktivt hjem mtp barna og lydene det fører med seg. Samt at mange skriver at det er vanskelig å finne gode linjer som ikke er så veldig på vakt eller gneldrere. Har også sett på japansk spisshund, men er redd de er veldig gneldrete? Fremtoningen jeg ønsker er at den er glad i mennesker og dyr, kvikk er greit - men ikke felestreng heller. Yorkien var en skikkelig gneldrer så jeg har bare fått helt totalt avsmak for det.

Når det kommer til utseende trekker jeg mer mot spisshunden enn puddelen, men tenker at det ikke er det som står på toppen av listen. Firer heller på kravet om utseende enn på andre ting :) . Jeg vil den skal være førerorientert og samarbeidsvillig. Ønsker ikke gjeter, jakt eller vakt. Altså ikke en typisk brukshund.

 

føler jeg er veldig kresen så syns det er vanskelig å bli klok på alt dette her! Var ikke kritisk nok da jeg anskaffa meg yorkien, men har lært ganske mye om meg selv og mitt ønske til hundehold gjennom den. Drev klikketrening med den, og det kommer jeg til å fortsette med på en annen hund :-)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Mariann said:

Takk for svar! Skal sjekke ut mange av disse. Syns golden blir for stor, og collie tenker jeg at har et større aktivitetsbehov enn jeg kan tilfredsstille, hvertfall ut fra de colliene jeg har truffet. Syns bichon er for liten ja. Pelsstell bryr meg ikke, men vil helst slippe Røytinga. Litt gjør ingenting, men er ikke fan av hele tiden og veldig mye.

Har kikka en del på mellompuddel, men er veldig usikker siden det er så mye skriv ifht at de fort blir stresset av et aktivt hjem mtp barna og lydene det fører med seg. Samt at mange skriver at det er vanskelig å finne gode linjer som ikke er så veldig på vakt eller gneldrere. Har også sett på japansk spisshund, men er redd de er veldig gneldrete? Fremtoningen jeg ønsker er at den er glad i mennesker og dyr, kvikk er greit - men ikke felestreng heller. Yorkien var en skikkelig gneldrer så jeg har bare fått helt totalt avsmak for det.

Når det kommer til utseende trekker jeg mer mot spisshunden enn puddelen, men tenker at det ikke er det som står på toppen av listen. Firer heller på kravet om utseende enn på andre ting :) . Jeg vil den skal være førerorientert og samarbeidsvillig. Ønsker ikke gjeter, jakt eller vakt. Altså ikke en typisk brukshund.

 

føler jeg er veldig kresen så syns det er vanskelig å bli klok på alt dette her! Var ikke kritisk nok da jeg anskaffa meg yorkien, men har lært ganske mye om meg selv og mitt ønske til hundehold gjennom den. Drev klikketrening med den, og det kommer jeg til å fortsette med på en annen hund :-)  

Mulig collien er litt for "på" i fremtoning(?) men de ligger absolutt ikke i den krevende enden av skalaen ifht aktivitetsnivå, heller tvert om(underforstått her at vi ikke snakker om border collie, men collie, langhåret eller korthåret). Og det gjelder forøvrig veldig mange av hundene som klasifiseres som både gjetere, jakt, vakt og brukshunder. Det er fåtallet som i dag er faktisk det. De fleste har vært familiehunder, turkompiser og show hunder i generasjoner nå.  Nå tror jeg ikke collie, feks, er for alle, men dra å møt noen på en utstilling eller noe? kanskje har de en lokal raseklubb i nærheten hvor det finens litt folk å hunder å treffe? (dette gjelder jo forøvrig uansett om du er usikker på valg). Du kan jo prøve å se under raseleksikon her inne hva folk skriver om sine collier. 

Skal du ha førerorientert og samarbeidsvillig så må du for det meste innom grupper med hunder som er eller opprinnelig var arbeidshunder. Men som sagt er ikke det noe problem, mange av dem er i dag ikke lenger brukshunder, men en del av dem innehar fortsatt en del egenskaper fra den tiden, som feks førbarhet, will to please, samarbeidsønske osv. Driven kan være vanskeligere å finne, men til ditt bruk så kommer du nok et godt stykke på vei uansett innad i disse rasene. :) 

Alle de første jeg foreslo er etter min mening og oppfatning mer eller mindre kvikke, greie og omgjengelige, og absolutt ikke felestrenger. Men sånt er jo så subjektivt så noe nærmere enn det kommer du vell ikke uten å faktisk møte og oppleve selv. Og tror du må møte en del både hunder og eiere for å få et realistisk bilde av rasen. Det er veldig subjektivt hvordan vi tolker ting. Det er tildels store individuelle forskjeller innad i rasen. Noen legger all sin lit til at den ene hunden de har erfaring med må være typisk for rasen og bruker de erfaringene fra den ene hunden når de gjengir hvordan rasen er, og det kan jo gi et veldig feil bilde, både i positiv og negativ forstand. Hør litt på alle og prøv å finn en rød tråd/fellesnevner som da kanskje til slutt gir deg noe som er i nrheten av hva rasen egentlig er :) 

Spisshundene er vell kanskje det siste du skal se på med dine ønsker :P Selvstendige, potensielt lite trenbare(vanskelig å finne gode forsterkere + lite will to please), en del av dem har mye lyd/ gneldrer.  Mange fine spisshunder altså, men det er over hodet ikke spisshund jeg tenker på når jeg leser hva du ønsker deg. 

Endret av Malamuten
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips, selv om jeg skjønner litt hvor du vil hen, ikke overtenk så mye. De aller aller fleste hunder i dag lever som familiehunder/turhunder størsteparten av tiden med alt det innebærer. Og det er definitivt mange hunder, også av langt heftigere sort enn det du ønsker deg, som får mindre aktivitet enn det du skisserer her. Det er stort sett ikke det det står på. Og de aller fleste, uavhengig av rase, fungerer utmerket både i barnefamilier og med et minimum av tur/trening. Det er ikke så komplisert å ha hund, stort sett :) 

Puddel er klassifisert som selskapshund og det begynner å bli lenge siden de var så mye annet enn nettopp familiehund. Kanskje er det ikke typen for dere, det kan godt hende, men om hunder ikke tåler at det løper unger inn og ut osv så er det noe annet enn rasen som er problemet. Om du skjønner? Også er det så mange myter rundt om kring som er seigliva og helt på jordet. Noen raser har nok større forekomst av dårlig mentalitet på det ene eller andre viset, men det tenker jeg man får forhodle seg til på lik linje med hd, allergi etc. Det begynner dessverre å bli mye rusk på veldig mange raser og når alt kommer til alt så er vell ikke det ene bedre enn det andre så det ville jeg tatt mindre hensyn til i rasevalg enn hvordan jeg trives sammen med rasen. Så får man rett og slett bare forholde seg til mentale problemer på samme måte som om hunden hadde hd eller allergi, selv om det kan være litt mer utydelig mtp hvor grensen går ifht mentalitet. Og risk er det stort sett alltid, så greit å skille på nettopp rase og potensielle problemer som ikke er din feil. du kan ende opp med noe helt annet enn du vil ha. En hund som blir masse jobb. En hund som er stressa, selv om du valgte "verdens roligste rase" osv. derfor, finn den rasen du vil ha innenfor din del av skalaen (moderat/middels aktivitetsnivå),  gjør så god research du kan for å finne rett oppdretter/kull å kjøpe valp fra og legg en innsats i å få til en god relasjon til, god kontakt med og  struktur hos hunden fra starten av, resten er faktisk opp til tilfeldighetene og man kan få en del mindre hyggelige overaskelser når det gjelder hundekjøp. Dessverre. 

Kjøp gjerne fra noen som har barn selv hvor hundene blir kjent med denne livsstilen fra starten av og dere kan se litt hvordan foreldrene forholder seg til settingen. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Syntes japansk spisshund passer veldig bra som familiehund. Den har ikke spesielt høyt aktivitetsbehov og er veldig lett å ha med å gjøre. Min kan være hjemme alene i 8 timer(sjeldent da jeg syntes det er veldig lenge alene) uten problemer og da har han hele huset for seg selv. Driver litt smått med agility og lydighetstrening noe han tar veldig lett, men vil han ikke en dag så vil han ikke og da er det bare å prøve igjen neste dag. Hadde jeg drevet aktivt med konkurranser hadde jo ikke det vært særlig ideelt, men til mitt behov er han perfekt. Kan bjeffe litt, men aldri uten grunn(feks. hvis det ringer på). Han er ihvertfall ikke sånn som naboen sine hunder som bjeffer konstant fra morgen til kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...