Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sliter med at min 7 mnd gamle valp spiser padder. Det er en del av dem her vi bor, og ekstra mye nå tydeligvis.

jeg har hatt henne løs når jeg lufter henne for kvelden, men etter to episoder på en uke så innser jeg at det ikke går lengre.

Første gang kom hun ut fra en busk med masse skum rundt munnen, hun tygget og siklet mye før hun spydde opp blandt annet deler av en padde. Jeg leste meg opp og fant ut at det gikk greit så lenge hun ikke ble veldig slapp. Luftet henne til hun var ferdig og spy.

På diverse nettsider så sto det at dette er så ekkelt for dem at de bare gjør det en gang, men idag skjedde det igjen. Hun tygde på en padde og begynte å kaste opp igjen. Jeg tok på bånd og gikk med henne på asfalt veg for å ha bedre oversikt, en padde hoppet over vegen og tror dere ikke den tullingen prøvde å glefse padda igjen..

 

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre? Jeg begynner iallefall å ha henne i bånd hver gang vi er ute etter skumring. Hun er vandt til å gå en del løs, så vet at det kommer til å skje at hun kommer seg ut om døra går opp og muligheten byr seg.

Skrevet

Jeg hadde ei som spiste giftig sopp, flere ganger. 
Hun gikk med munnkurv en lang periode, og prøvde å trene henne til å ikke ta sopp. 

Etter at hun klarte å få i seg hvit fluesopp (dødlig) 2 ganger, og overlevde, ble hun strømmet på sopp (faktisk). 
Men jeg ville helt klart prøvd å trene på hyggelige måter først, spesielt hvis padder ikke er farlig for dem å spise. 

Han jeg har nå spiser Lemen, og kaster de opp etterpå. 

Skrevet

Hun har prøvd seg på lemen også, men de kommer i retur og så er det greit heldigvis. Paddene får henne til å sikle og spy mye og lenge.

Men munnkurv var jo et bra forslag, hadde ikke tenkt på det i det hele. Det er jo ikke snakk om mye bruk heller, bare siste luftetur før sovetid nå om sommeren :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...