Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sliter med at min 7 mnd gamle valp spiser padder. Det er en del av dem her vi bor, og ekstra mye nå tydeligvis.

jeg har hatt henne løs når jeg lufter henne for kvelden, men etter to episoder på en uke så innser jeg at det ikke går lengre.

Første gang kom hun ut fra en busk med masse skum rundt munnen, hun tygget og siklet mye før hun spydde opp blandt annet deler av en padde. Jeg leste meg opp og fant ut at det gikk greit så lenge hun ikke ble veldig slapp. Luftet henne til hun var ferdig og spy.

På diverse nettsider så sto det at dette er så ekkelt for dem at de bare gjør det en gang, men idag skjedde det igjen. Hun tygde på en padde og begynte å kaste opp igjen. Jeg tok på bånd og gikk med henne på asfalt veg for å ha bedre oversikt, en padde hoppet over vegen og tror dere ikke den tullingen prøvde å glefse padda igjen..

 

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre? Jeg begynner iallefall å ha henne i bånd hver gang vi er ute etter skumring. Hun er vandt til å gå en del løs, så vet at det kommer til å skje at hun kommer seg ut om døra går opp og muligheten byr seg.

Skrevet

Jeg hadde ei som spiste giftig sopp, flere ganger. 
Hun gikk med munnkurv en lang periode, og prøvde å trene henne til å ikke ta sopp. 

Etter at hun klarte å få i seg hvit fluesopp (dødlig) 2 ganger, og overlevde, ble hun strømmet på sopp (faktisk). 
Men jeg ville helt klart prøvd å trene på hyggelige måter først, spesielt hvis padder ikke er farlig for dem å spise. 

Han jeg har nå spiser Lemen, og kaster de opp etterpå. 

Skrevet

Hun har prøvd seg på lemen også, men de kommer i retur og så er det greit heldigvis. Paddene får henne til å sikle og spy mye og lenge.

Men munnkurv var jo et bra forslag, hadde ikke tenkt på det i det hele. Det er jo ikke snakk om mye bruk heller, bare siste luftetur før sovetid nå om sommeren :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...