Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser med mye pels foran øynene og lang bart og skjegg


Helena
 Share

Recommended Posts

Jeg vil anta at schapendoes'en er utvilsomt den som vil trekke inn minst bøss, tørke raskest i telt/hytte på fjellet og sånn. Simpelthen bare fordi den har minst pels, og har beholdt den opprinnelige strukturen og ruheten som de alltid har hatt.
En puli vil nok være et mareritt på den måten - i alle fall hvis man tenker utstillingspels. Selvsagt blir det fukt og lukt av en slik pels hvis den går fuktig over tid. Jeg har dog bare møtt noen få pulier på nært hold, noen har luktet veeeldig stramt (selv om den har vært badet/stelt for utstilling), mens andre har jeg ikke oppdaget noe på. Så dette kan kanskje være individuelt også.

:-)
Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bearded collie, og naboen har shapendoes. Begge hundene drar med seg lyng, sand, kvist og kvast. Begge hundene er lekene, barnslige, sosiale og krever pelsstell. 

Shapendoesen er mindre. Sett bort i ifra nabohunden, så er en del andre jeg har møtt skarpere og har mye mer lyd enn beardisen. Særlig ved passering av andre hunder. Men mitt inntrykk er fortsatt at de er greie og morsomme familiehunder med en hendig størrelse. Noe mer "ville i ånden" enn beardisen, men det går vel så mye på individ tror jeg. 

Jeg har inntrykk av at beardisen er ukompliserte. Jeg har nå bare en stk. Men jeg har hilst på drøssevis ? Min beardis er en sosial dumsnill livsnyter som ser gleden i alt. Vi trener agility en gang i uken, og går masse lange turer. Når han løper løs løper han hit og dit, tygger på greiner og ruller seg i lyngen. Inne er han rolig og bedagelig. Han krevde litt mer mental aktivisering frem til han var 2 år, men ikke noe mer enn det som er vanlig for alle hunder. Noen pingle er han ikke. 

Old English sheepdog er ikke akkurat en brukshund slik som briard. Man kan ikke forvente at man kan oppnå de store titlene i lydighet osv. Det er ikke fryktelig mange av dem heller egentlig. Hadde det ikke vært for størrelsen kunne jeg hatt en slik. 

"Labbetusshunder" er ikke veldig populære, det er så morsomt når noen sier de har lyst på en bustette hund ? Lykke til med valget. Jeg ville møtt noen hunder på utstilling hvis jeg var deg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er pelsstellet til Puli?

Er det å kun å dele snorene?

Må man nappe vekk den løse pelsen mellom hver snor?

Bades en gang i måneden og å tørke den godt med hårføner?

Må man fjerne masse kvist og kvast i snorene etter hver eneste tur? Hvor lang tid tar dette? Eller detter dette av om hunden rister seg selv? 

De andre rasene jeg nevner er vell kun børsting hver uke. Og å vaske dem en gang om måneden? Detter det kvist og kvast ut av denne pelsen om hunden rister seg selv? Eller må man fjerne hver enkel kvist etter hver tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei
Jeg tror at PON har mer ull-pels enn schap. og derfor vil jeg tro at den tørker saktere i alle fall. Jeg kjenner jo rasene mest fra utstilling,og da er i alle fall PON'en mer pelset og da den er lavere på bena (forholdsvis) så antar jeg den krever mer pelsstell enn en schap. som i sin tur, selv på utstilling, skal stilles mer rufsete og ru i pelsen sin.
Silyeah - "dumsnill livsnyter" - et fantastisk uttrykk for hva en bearded collie er!! Jeg stjeler det og kommer til å bruke det massevis! :-)
Jeg har hatt beardiser siden 1981 og det finnes såklart ingen rase over eller ved siden av disse...

MEN tilbake til ts spørsmål - børsting og bading ukentlig er helt sikkert mer enn tilstrekkelig for de alle med unntak av puli (det aner jeg ikke). MEN utstillingspels kan være noe helt annet. For på de langpelsede rasene så må man ikke nødvendigvis børste eller stelle de oftere, men man burde være mer forsiktig med dekkhårene så man beholder lengen og sunnheten på pelsen.  Personlig mener jeg at man må fjerne kvist og kvast fra hundepelsen etter tur uansett rase - det kan jo aldri være spesielt deilig for en hund å ha sånt i pelsen sin som stikker og strammer...

Snøklumper - et evig tilbakevendende problem.. På beardisene er den hvite pelsen aller værst til å dra til seg slikt (vet ikke hvordan det er med de andre- men jo striere pels = jo mindre fester det seg). Dette er dog et probem kun ved kram nysnø - så mine beardiser har fått slikt i MENGDER noen få dager - men så går det ukesvis før man opplever det igjen. Jeg vil gjette og anta at det er det samme med de andre hunderasene nevnt ovenfor her.

Også vil jeg jo si at hvis man tenker seg sånn ut-i-villmarkentur med hunder, så er kanskje ikke langpelsede hunder noe godt forslag sånn generelt. Går man på stier/skogsveier er en annen ting - da funker de fleste raser helt fint!

Men, igjen, ta og koste på deg en tur på en eller flere utstillinger eller treff hvor du kan møte hunder av de forskjellige rasene du tenker at du ønsker deg. Det kan hende at valget da blir mye, mye enklere!

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...