Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en ting jeg har blitt veldig usikker på hvordan jeg skal håndtere. Vår valp er nå 12 uker, og har siden vi fikk henne vært litt skeptisk for barn. Alt fra babygråt, småbarn og til litt større barn på 6-7 år. Tar gjerne imot tips og erfaringer på hvordan man bør sosialisere valpen med barn for å få en trygg hund rundt barn.

Vi har selv ikke barn (ennå), men hun har fått hilse på min niese på 3 år, samt flere nabobarn som gjerne vil hilse på henne.

Vi har vært opptatt av at hun skal hilse på barn, så lenge vi har fortalt dem at de må sette seg ned og være rolige, men uten at vi tvinger henne til noe hun ikke vil. Vi har da prøvd at de får en godbit de kan holde fram, men det hjelper liksom ikke. Valpen rygger og trekker seg unna, eller vil gjerne stå mellom beina våre. Når hun har oppført seg slik har vi bare gått videre og at barna ikke får hilse. 

Hva bør vi gjøre her? Tenker jo forsåvidt at det ikke er noe problem om vi har en hund som unngår barn, så lenge hunden ikke er aggressiv mot barn, men samtidig så vil jo vi ha barn selv og det er viktig at man kan være i samme rom uten at hunden er redd. 

Andre som har opplevd lignende? Kan nevnes at hun ikke finnes redd for andre. Både andre hunder, dyr og voksne mennesker er helt supert, og hun har hilst på mange.

Skrevet

Jeg ville droppa å la barn få hilse på henne. Hvis du har noen nabobarn som er fornuftige, rolige og tar instruksjoner ville jeg forhørt meg med de om de f.eks. ville komme på besøk. Ikke la de se på henne, ta på henne eller snakke til henne, ikke lokke henne med godbiter, rett og slett late som hun ikke er der. La henne få ta det i sitt tempo, hvis hun etterhvert tør å nærme seg skal de fortsatt overse henne, la henne få snuse eller bare oppholde seg på avstand hvis det er det hun trenger. Gjør dette så ofte som mulig i den alderen hun er i. Du kan også dra i nærheten av en barnehage, bare sitte å observere, men på en avstand hun er komfortabel med, etterhvert kan dere nærme dere, men i hennes tempo. Og avslutt alltid mens det går bra, heller en kort økt enn for lang. Etterhvert som hun blir tryggere kan de ha mer interaksjon med henne. 

Du kan også snakke med nabobarna, forklare at hun er litt redd og hvordan de skal oppføre seg (late som hun ikke er der og holde litt avstand, helst stå med siden til henne). Jeg har selv en nå voksen hund som er usikker på barn pga manglende erfaring, og de fleste barn jeg forklarer det for skjønner det veldig greit (i motsetning til mange voksne :P). For min har det hjulpet at jeg har prøvd å lære henne at hun skal være trygg på at hun slipper å forholde seg til disse uberegnelige barna, hun kan bestemme selv. 

 

 

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, Piglet skrev:

Jeg ville droppa å la barn få hilse på henne. Hvis du har noen nabobarn som er fornuftige, rolige og tar instruksjoner ville jeg forhørt meg med de om de f.eks. ville komme på besøk. Ikke la de se på henne, ta på henne eller snakke til henne, ikke lokke henne med godbiter, rett og slett late som hun ikke er der. La henne få ta det i sitt tempo, hvis hun etterhvert tør å nærme seg skal de fortsatt overse henne, la henne få snuse eller bare oppholde seg på avstand hvis det er det hun trenger. Gjør dette så ofte som mulig i den alderen hun er i. Du kan også dra i nærheten av en barnehage, bare sitte å observere, men på en avstand hun er komfortabel med, etterhvert kan dere nærme dere, men i hennes tempo. Og avslutt alltid mens det går bra, heller en kort økt enn for lang. Etterhvert som hun blir tryggere kan de ha mer interaksjon med henne. 

Du kan også snakke med nabobarna, forklare at hun er litt redd og hvordan de skal oppføre seg (late som hun ikke er der og holde litt avstand, helst stå med siden til henne). Jeg har selv en nå voksen hund som er usikker på barn pga manglende erfaring, og de fleste barn jeg forklarer det for skjønner det veldig greit (i motsetning til mange voksne :P). For min har det hjulpet at jeg har prøvd å lære henne at hun skal være trygg på at hun slipper å forholde seg til disse uberegnelige barna, hun kan bestemme selv. 

 

 

Takk, dette var et veldig godt råd! Tror vi får prøve dette - og håper det ikke er for seint, eller at vi har «ødelagt» noe ennå. Men det går vel stort sett bra :-) 

 

Skrevet

Valpen vår var også sånn. Hun var redd for barn i mange år. Vi fikk eldste barnet da hun var 4 og det gikk strålende fra første stund. Vår baby var jo endel av flokken. Hun er 9 nå og verdens tryggeste hund med våre barn. Blitt mye bedre men fortsatt litt skeptisk til andres barn. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...