Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en ting jeg har blitt veldig usikker på hvordan jeg skal håndtere. Vår valp er nå 12 uker, og har siden vi fikk henne vært litt skeptisk for barn. Alt fra babygråt, småbarn og til litt større barn på 6-7 år. Tar gjerne imot tips og erfaringer på hvordan man bør sosialisere valpen med barn for å få en trygg hund rundt barn.

Vi har selv ikke barn (ennå), men hun har fått hilse på min niese på 3 år, samt flere nabobarn som gjerne vil hilse på henne.

Vi har vært opptatt av at hun skal hilse på barn, så lenge vi har fortalt dem at de må sette seg ned og være rolige, men uten at vi tvinger henne til noe hun ikke vil. Vi har da prøvd at de får en godbit de kan holde fram, men det hjelper liksom ikke. Valpen rygger og trekker seg unna, eller vil gjerne stå mellom beina våre. Når hun har oppført seg slik har vi bare gått videre og at barna ikke får hilse. 

Hva bør vi gjøre her? Tenker jo forsåvidt at det ikke er noe problem om vi har en hund som unngår barn, så lenge hunden ikke er aggressiv mot barn, men samtidig så vil jo vi ha barn selv og det er viktig at man kan være i samme rom uten at hunden er redd. 

Andre som har opplevd lignende? Kan nevnes at hun ikke finnes redd for andre. Både andre hunder, dyr og voksne mennesker er helt supert, og hun har hilst på mange.

Skrevet

Jeg ville droppa å la barn få hilse på henne. Hvis du har noen nabobarn som er fornuftige, rolige og tar instruksjoner ville jeg forhørt meg med de om de f.eks. ville komme på besøk. Ikke la de se på henne, ta på henne eller snakke til henne, ikke lokke henne med godbiter, rett og slett late som hun ikke er der. La henne få ta det i sitt tempo, hvis hun etterhvert tør å nærme seg skal de fortsatt overse henne, la henne få snuse eller bare oppholde seg på avstand hvis det er det hun trenger. Gjør dette så ofte som mulig i den alderen hun er i. Du kan også dra i nærheten av en barnehage, bare sitte å observere, men på en avstand hun er komfortabel med, etterhvert kan dere nærme dere, men i hennes tempo. Og avslutt alltid mens det går bra, heller en kort økt enn for lang. Etterhvert som hun blir tryggere kan de ha mer interaksjon med henne. 

Du kan også snakke med nabobarna, forklare at hun er litt redd og hvordan de skal oppføre seg (late som hun ikke er der og holde litt avstand, helst stå med siden til henne). Jeg har selv en nå voksen hund som er usikker på barn pga manglende erfaring, og de fleste barn jeg forklarer det for skjønner det veldig greit (i motsetning til mange voksne :P). For min har det hjulpet at jeg har prøvd å lære henne at hun skal være trygg på at hun slipper å forholde seg til disse uberegnelige barna, hun kan bestemme selv. 

 

 

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, Piglet skrev:

Jeg ville droppa å la barn få hilse på henne. Hvis du har noen nabobarn som er fornuftige, rolige og tar instruksjoner ville jeg forhørt meg med de om de f.eks. ville komme på besøk. Ikke la de se på henne, ta på henne eller snakke til henne, ikke lokke henne med godbiter, rett og slett late som hun ikke er der. La henne få ta det i sitt tempo, hvis hun etterhvert tør å nærme seg skal de fortsatt overse henne, la henne få snuse eller bare oppholde seg på avstand hvis det er det hun trenger. Gjør dette så ofte som mulig i den alderen hun er i. Du kan også dra i nærheten av en barnehage, bare sitte å observere, men på en avstand hun er komfortabel med, etterhvert kan dere nærme dere, men i hennes tempo. Og avslutt alltid mens det går bra, heller en kort økt enn for lang. Etterhvert som hun blir tryggere kan de ha mer interaksjon med henne. 

Du kan også snakke med nabobarna, forklare at hun er litt redd og hvordan de skal oppføre seg (late som hun ikke er der og holde litt avstand, helst stå med siden til henne). Jeg har selv en nå voksen hund som er usikker på barn pga manglende erfaring, og de fleste barn jeg forklarer det for skjønner det veldig greit (i motsetning til mange voksne :P). For min har det hjulpet at jeg har prøvd å lære henne at hun skal være trygg på at hun slipper å forholde seg til disse uberegnelige barna, hun kan bestemme selv. 

 

 

Takk, dette var et veldig godt råd! Tror vi får prøve dette - og håper det ikke er for seint, eller at vi har «ødelagt» noe ennå. Men det går vel stort sett bra :-) 

 

Skrevet

Valpen vår var også sånn. Hun var redd for barn i mange år. Vi fikk eldste barnet da hun var 4 og det gikk strålende fra første stund. Vår baby var jo endel av flokken. Hun er 9 nå og verdens tryggeste hund med våre barn. Blitt mye bedre men fortsatt litt skeptisk til andres barn. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...