Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hjemme alene-trening

 

Hei! Jeg har en valp på 14 uker. Vi har startet med hjemme alene-treningen. Valpen har et eget rom på rundt 15 kvadratmeter. Den har også liggeplassen sin på dette rommet. Jeg startet med å gå ut bare noen minutter av gangen, når valpen var trøtt. Det er vindu på døren til dette rommet, så jeg holdt bare på utenfor slik at hun så meg. Etterhvert har jeg forsvunnet ut av synet. Det fungerer veldig bra når valpen er trøtt mens jeg lukker igjen døra. Har vært litt piping/kloring på døra de første minuttene innimellom, men så bare legger hun seg for å sove, selv de fleste ganger når hun ser jeg går ut av rommet og forsvinner. Hun kan nå være der alene i over en time mens hun sover. Spørsmålet mitt er hvordan jeg tar det videre? Det går jo så bra når hun sover, men hva med når jeg skal begynne å være borte lenger enn det? Hun sover jo kanskje bare maks 3t i strekk på dagtid, så jeg er veldig spent/bekymret for hvordan det skal gå når hun våkner etter 2-3t og er lys våken og alene. Jeg vet at det lønner seg å aktivisere valpen før man forlater den slik at den er trøtt, så det gjør jeg allerede, men hun sover ikke så mye lenger enn 3t av gangen uansett. 

 

Så hva er deres erfaring med dette? Jeg forstår at det er lurt å «forlate» valpen mens den er trøtt, men føler liksom det kan slå tilbake når den kvikner til igjen. Bør jeg også trene på å ha den alene mens den er våken da?

Skrevet

Jeg personlig venta med å la henne være så mye alene til hun ble litt eldre, hun er nesten aldri alene hjemme uansett, er nesten alltid minst en person hjemme så har ikke trent så mye på det å kan derfor ikke si jeg har så mye erfaring med det, men om jeg hadde vært i din situasjon ville jeg ha trent på at hun skal være alene selvom hun ikke er trøtt, så hun skjønner at det er mulig å slappe av selv om hun ikke egt er trøtt?

Skrevet (endret)

Jeg anbefaler å laste ned dog monitor appen. Da kan du følge med på hvordan hun har det. Jeg ville nok ventet med å ha henne alene noe særlig mye lenger enn tre timer til hun blir litt større. Tren gradvis på å øke tiden. Hvis hun er sliten når du går fra henne så kan hun sove lenger enn tre timer, men hun er litt liten til å være alene en hel arbeidsdag tenker jeg da. 

Endret av Midas
Skrevet

Når jeg fikk valp for 2 år siden hadde jeg først 4 uker ferie, etter det hadde søsteren min litt ferie. I løp av denne tiden var hun alene når jeg handlet osv. Ellers har jeg faktisk ikke trent på det...når jeg skal noe, så går jeg liksom... jeg og søsteren min er naboer og lufter hundene for hverandre om den ene slutter tidligere osv, pluss jeg har barn som er tidligere hjemme enn meg. 

Skrevet

Takk for svar! 

Jeg har enda igjen 5-6 uker ferie, så hun er 19-20 uker når hun må være hjemme alene hvertfall en halv arbeidsdag. Jeg skal studere til høsten og jobbe ved siden av, så blir to halve dager på jobb i uka samt en hel, og noe skole innimellom, så jeg blir jo mye hjemme dette året, og har en mamma som kan stikke innom og være her en time midt på dagen en stund i starten. Men vi er avhengig av at hun kan være alene dersom vi skal noe, så derfor har vi begynt å trene på det tidlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...