Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering


CrazyCat
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har nettopp fått en jaktcocker på 16 mnder. Hun ble omplassert grunnet mangel av tid og aktivisering. Alt skulle være i skjønneste orden. Hun er lydig, lærer fort, kommer på kommando etc. Hu vil veldig hilse på alt og alle! Men absolutt alle hunder som løper ettet henne, evt kommer for nærme rompa, eller generelt bare at begge er gira så bjeffer hun, jager dem, setter de på plass og veldig dominant. Begynner å merke å gå rundt i parken og møte med andre hunder blir fort slitsomt. Ikke pga hunden. Hu jager og virker bare skummel pga høy lyd. Men eiere som tror hun er agressiv. 

Tror ikke hun har fått så mye tid med andre hunder, og hun virker veldig beskyttende ovenfor oss og rompa si. 

Denne adferden at hu skal ta andre hunder, jage, kjefte. No vi skal ta henne på og stoppe leken hvergang? Er dette riktig? #småfrustrert 

Uansett uten bånd, med bånd, åpen plass, trangere plass. De fleste steder trigger samme adferd. Setter seg gjerne bak beina våre eller mellom. Kan fint gå tur ved siden av en hund osv. 

Ikke helt sikker på framgangsmåten. 

IMG_20180627_143033.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si med ganske stor sikkerhet at det der er en usikker hund som antagelig ikke vet hvordan hun skal oppføre seg (kanskje grunnet manglende sosialisering, som du selv nevner). Hun er verken dominant eller sinna. Ut ifra filmen ser det nesten ut som at hun prøver å stikke av. Bulldoggen gir henne beroligende signaler (slikker seg over nesa), og cockeren er unnvikende (ser vekk, går unna), og rister seg (tegn på at hun prøver å "relieve tension", på en måte).

Min hund var et nervøst vrak fra jeg fikk henne som valp, og hun holdt på akkurat slik. Var livredd for andre hunder, ville ikke ha dem nær seg, bjeffet på dem, glefset, gjemte seg mellom beina mine. Min hund hadde i tillegg ressursforsvar, altså hun "voktet" meg ovenfor andre, både hunder og mennesker. Utenfra så det ut som at min hund da var veldig bestemt og sinna, men alt hadde grobunn i usikkerhet. Det tok lang tid og mye tålmodighet for at jeg klarte å trygge henne, og den prosessen er ikke over enda (hun er to år nå), så har litt erafring der.

Jeg skal ikke synse for mye av bare en video, men kan prøve å gi noen tips. Hvis hunden gjemmer seg bak deg/mellom beina dine, la henne gjøre det. Det er kjempeviktig at hun forstår at du er en trygg havn som kan og vil "redde" henne (det er du som eier som har kontroll på situasjonen). Hvis hun er så oppjaget som dette sammen med bare en annen hund, burde du kanskje ikke slippe henne sammen med andre hunder i en hundepark, for det kan bli veldig stressende for henne. Finn en trygg hund (kanskje den i videoen, den virket chill) og gå turer sammen. Hvis hun ikke vil ha andre hunder innpå seg, burde man respektere det. Ikke alle hunder er hypersosiale heller. Hvis hun ikke mestrer situasjoner der andre hunder er involvert (stressende signaler kan være at hun vandrer mye, gjesper, peser, rister seg ofte), ta henne ut av situasjonen og gjør noe annet, eller dra hjem. Bare la henne leke sammen med hunder som er voksne, rolige og som har et godt og tydelig kroppsspråk. Hvis du ser at hun ikke vil leke med dem, ikke push henne, gå heller en tur eller gjør noe hun liker. Virker som hun er glad i mennesker, kanskje hun heller vil leke med dem. :)

Hun er jo enda ung, så dette kan nok gå veldig fint. Du må kanskje bare begynne på scratch og late som om hun er en baby som ikke kan noen ting om hvordan hun skal snakke med andre hunder.

Endret av Nikken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo nevnes at tidl eier sa at før første løpetid var hu veldig var på rompa si. Veldig passe på. Og så fikk hu visst innbilsk svangerskap. Men dette var jo rundt når hu var 9-10 mnder. Så kan jo kanskje tenke at dette er noe som kommer? 

Men ved evt bjeffing/kjefting skal vi korrigere eller la hu? Føler det at evt ved møte av en annen hund og hu skulle slå seg vrang.. #båndtvangfrustrasjon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter en pause fra hverandre, så prøvde vi på nytt. Hu la seg ned for bulldoggen. De slikket hverandre i ansiktet. Løp rundt hverandre par ganger. Så fort han kom inntil rompa begynte dem. Og hu ga seg ikke med det første. Fikk hun i sitt hvergang hu bjeffet, for å prøve å resete. Funket fint. Løp tilbake til bulldogen uten noe som helst tanke. Sto inntil hverandre etc. Men så var ham bortom rompa og hu gikk bajas. Repetette dette 5-7 ganger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere sjekket hos vet at alt er i orden, og at hun ikke har vondt noe sted? Hvis hun har vondt vil hun sannsynlig være veldig obs på andre hunder og ikke ville ha dem nært baken.

Hvis alt er i orden med hunden, ville jeg definitivt jobbet mot å avlede henne hvis hun begynner å bjeffe på andre hunder ved passering eller lignende. Hvis hun er løs, og kjefter (slik som på filmen), ville jeg skilt hundene, da det sannsynligvis øker stresset for henne å stå og bråke. Eventuelt la henne få mye større rom å bevege seg på (en hage, f.eks). Da kan hun gå unna om hun ønsker det.

Ville brukt positiv forsterkning og godbiter, pøst på med positive assosiasjoner til andre hunder. Ser dere en annen hund på avstand - her er en pølsebit eller fem. Passerer en annen hund, her er masse pølse eller kanskje en leke hun liker. Jeg ville belønnet hunden selv om hun bjeffet, i alle fall til du ser forbedring. Samtidig er det lov å sette tydelige grenser, altså: Hvis hun er en hund som reagerer sterkt i bånd når hun møter andre hunder, trenger dere kanskje avstand (gå unna til hunden slutter å reagere, da ser man fort hvor stor avstand man trenger for å trene).

Søk opp sladretrening og se om det kan være en metode for deg og henne. Den har fungert på min hund, i hvert fall.

Lar dere henne hilse på andre hunder i bånd? Det er ofte frustrerende for hundene, siden de står fast og kan vikle seg inn i hverandres bånd, og da kan språk dem imellom lett misforstås og det kan bli bråk. Jeg ville kanskje trent på å passere andre hunder i første omgang og ikke latt henne hilse på dem med mindre jeg kjente hundene, og det var mulighet for å slippe dem løs i en hage eller noe. Så kan hun få leke og bli kjent med hunder du vet er snille og tålmodige.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo flere ganger hunden får repetert en atferd (kjefte på hunder som kommer nær), jo tryggere blir hun på at "åh, det er slik man gjør ting". Det er jo ikke så hyggelig for bulldoggen, som ikke ser ut til å gjøre noe særlig galt. Kanskje ha korte økter med dem sammen? Hvis de leker pent i tre minutter, så er dere obs og skiller dem før det utvikler seg? Litt gi seg mens leken er god :)

Endret av Nikken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville i hvert fall få sjekket at hun ikke har vondt noe sted.

På den siste videoen ville jeg ha lokket bulldoggen vekk fra henne, eller prøvd å avlede begge hundene, kanskje tatt de til hver sin kant og gitt dem egne oppgaver (du ligger der, du ligger der). Ser bare stressende ut for begge hundene, egentlig.

Vokter hun tingene sine mot folk eller dyr (leker, mat, liggeplass)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde først om hu kunne ha vannhale.men kan løfte halen hennes. Klappe henne. Massere. Alt mulig. Virker ikke som smerte. Bare forklart det over telefon til en veterinær men hu sa det er nok sosialitet. 

Hu beskytter ingenting. Hu kan sitte ved siden av bulldogen mens den får godbiter og omvendt. Bulldogen fikk leke med ballen hennes og alt 

Er bare rompa som utløser.

Endret av Kenneth Berg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Kanskje du da må følge med slik at det ikke rekker å utvikle seg. Med en gang hun setter i gang, helst før hun rekker å reagere, må du stanse henne. Kall henne til deg, skill hundene, få dem fra hverandre i hvert fall. Viktig at hun må få lov å beholde hundespråket sitt, så jeg ville ikke kjeftet eller korrigert, bare rett og slett fått hundene over på andre tanker.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden høres absolutt redd ut, og da hjelper det ikke å kjefte eller «ta» henne. Hvis du er redd for høyder, blir du jo ikke mindre redd hvis noen kjefter på deg for det? 

Det at hun lar deg/dere ta på rumpa betyr ikke nødvendigvis at hun ikke har vondt, ettersom hunder gjerne gjemmer at det gjør vondt. Det jeg tenker er mer sannsynlig er at hun har hatt en ubehagelig opplevelse med en hund tidligere (for eksempel i forbindelse med løpetid) som har gjort at hun nå føler at hun må beskytte den. 

Jeg ville jobbet med at hun klarer å være rundt andre hunder uten at hun blir sint, men også uten at hun faktisk må hilse på hundene. Det vil kanskje være lettere for henne å gå tur med andre hunder uten å måtte hilse på dem, og det kan gjøre henne mer fortrolig med andre hunder etter hvert. Det som er viktig er at hun ikke blir presset inn i situasjoner hvor hun utagerer, for da blir det verre. Hver gang hun gjør det og det funker, er det mer sannsynlig at hun fortsetter. La henne være sammen med andre hunder, men uten at det blir krøll. 

Det kan hende at hun aldri blir helt fortrolig med andre hunder, og det er sånn det er. Sosialisering er noe man må gjøre når hunden er ung, men det kan forbedres. Sjekk ut sladretrening (kalles også kinderegg-trening) som Nikken sa, det går enkelt sagt ut på å belønne hunden for å se på noe (for eksempel andre hunder, katter, biler eller andre ting hunden reagerer på), og belønne for det. Da vil hunden etter hvert forbinde det den hadde problemer med, med å se på deg og få belønning. Etter hvert kan belønningen fases ut, og hunden tar det med ro. Dette kan ta lang tid, men er absolutt verdt det hvis det virker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har absolutt ingen problemer med å møte hunder. Hu skal leke. Kaster seg rundt. Opp i ansiktet dems. Spretter rundt. Løper gjerne etter dem. Kommer en i rompa sier hu fra. Løper vekk.. Løper tilbake og leker til de går ved rompa igjen. Når dette har skjedd for ofte så kjefter hu i ett sett. 

Tok hundene inn. Fikk lett oppmerksomheten hennes rett før hu skulle bjeffe. Gikk bra lenge. Så antar jeg må bare belønne masse. 

Han som har bulldoggen sier at bulldoggen oppfører seg helt idiot som ham gjør med nabo schæferen. Og hu har løpetid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*pes pust* og det kommer ikke fra bikkja. 

Etter en lang tur fikk vi positive tegn til. Se videoer. 

Etter videoene ble tatt møtte vi opp med to schæfere. Ene valpen var likedan. "kjefta" bare på Kira istedenfor. Hun satt støtt mellom beina mine. Og var tøff. Men bare satt og tok imot. Masse ros og belønnelse. Og hun gikk med logrende hale ved siden av dem etterpå. 

 

https://youtu.be/AAhSY46ZVjc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare kommentere at min hund er likedan med rompa. Hun har ikke vondt, ingenting er galt med henne. Hun er bare redd for rompa si, og ingen nye hunder får lukte henne bak der eller nærme seg i det hele tatt. Etterhvert som hun blir kjent med hundene går det fint og de «får lov» 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...