Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig symptombilde, under utredning


Recommended Posts

Ene hunden min, dvergpinscher på 8 år, har vært dårlig av og på over tid.
Etter flytting rett før påske forverret ting seg, slik at hun også sliter med å henge med (hun klarer å gå tur på inntil 5 km., men ikke daglig. Varierer veldig)
Skal prøve å sette opp hele greia i ca kronologisk rekkefølge, og hvis noen mot formodning skulle få noen tanker/idèer om ting som bør sjekkes, så si for all del fra.

Har "alltid" hatt en periode med surkling/snørring på vinter. Gått over innen vi har rukket å bli bekymra, og siden glemt (til neste gang osv osv).
Noe rennende øyne på våren, men ikke hvert år (antar dette kan være en mild reaksjon på pollen, men ikke noe som har sett ut til å plage henne).

I 2015 fikk hun den første påviste halsinfeksjonen. CRP på 155, hosting og surkling og elendig form. Ble behandlet med AB.
Vi hadde en runde med dette i 2016 også, men da gikk det over av seg selv, før vi kom oss til vet.
Så smalt det til i 2017... og dette har ikke løst seg enda (samme symptomer som i 2015, bare ingen funn på blodprøver og CRP).
Nå kan man se at lymfene jobber med/har jobbet med infeksjon, men INGEN utslag på blodprøver. Vært hos onkolog, som bekreftet at symptombildet fint kunne indikere kreft. 
Ingen funn av kreft. Sto lenge på Metacam (for smertelindring og betennelsesdempende effekt), som virket bra i rolig periode for lymfesystemet, og hadde null virkning når lymfene gikk bananas. 
Dette varierer, og kommer og går, men hun har ALLTID en hoven lymfe i hals når vi er på kontroll. 
Hun er røntga 3 ganger, og nå sist så det visst bedre ut. Det er tatt bronkoskopi, og uttallige blodprøver. AB får vi ikke prøve, fordi vet mener det ikke løser noe. 
Hun har sår på tunga, som tannspesialist (jada, vi har vært hos det også, sånn i tilfelle) mener er fordi hun tygger seg på tunga... Ingen kan svare på hvorfor hun plutselig har begynt med det.
Foreslått behandling er å skjære vekk arrvev, noe jeg ikke vil, uten å vite prognose og grunn for sår. 
Hunden er ikke mentalt helt i vater heller, så jeg er særs skeptisk til å lempe henne på en klinikk i flere dager for å overvåkes etter et sånt inngrep. 
Vi behandler med munnskyllevann for hund (klorhexidin-preparat), noe som ser ut til å lindre noe. 
Siden jeg ikke evner å skrive kronologisk kan jeg nevne at disse sårene har hun hatt av og på i 10 måneder. 
Hun har forøvrig også lang, bløt gane, og noe snorking og pusteproblemer skyldes nok dette.
Hun har økt utagering ute (og siden hun er litt skrudd i utg.pkt. sliter jeg med å se hva som er smerte og hva som er redsel, og grensene mellom der). 
Denne hunden leser jeg ikke så godt som jeg har lest tidligere hunder, så det er forferdelig frustrerende. 
Hun har i tillegg fått påvist katarakt, noe som foreløpig ikke bør ha noen stor betydning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden prøvd på antihistaminer eller kortison? Sånn i tileffe det er noe ammergi eller noe,  bare for å se om det gjør noen forskjell. 

Ifht å henge med på tur,  føler du det er ork det står på eller vondt? 

Er hun gått igjennom av fysio e.l. for å sjekke ståa i kropp og muskulatur?

Hvordan er det ifht forkalkninger osv? 

Jeg skjønner jo at vondt evt ikke har noen sammenheng med de andre symptomene,  men slenger nå bare ut noen tanker.  Allergi kan jo påvirke både immunsystemet (så man blir mer syk), evt bare gi symptomer lignemde luftveisinnfeksjon,  og gjøre en mer slapp. Så det kaan jo kanskje være bare noe så enkelt,  selv om det kanskje ikke høres helt typisk ut.  

Borreliose? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Er hunden prøvd på antihistaminer eller kortison? Sånn i tileffe det er noe ammergi eller noe,  bare for å se om det gjør noen forskjell. 
Hun er ikke prøvd på noe ifht allergi. Ved bronkoskopi ble det henta ut prøver fra bronkiene, for å se om de fant noe som kunne antyde bl.a. allergi (og derav luftveisproblematikk). 

Ifht å henge med på tur,  føler du det er ork det står på eller vondt? 
Begge deler, men ikke nødvendigvis samtidig, om det gir mening. Hun reagerer på omgivelsene på en veldig eksplosiv måte når jeg tror hun har vondt, mens hun går som en komatisk snegle når jeg tror hun føler seg sliten

Er hun gått igjennom av fysio e.l. for å sjekke ståa i kropp og muskulatur?
Nei

Hvordan er det ifht forkalkninger osv? 
Aner ikke. Hun ble HD/AD-røntga i 2013 (B & 0), og ikke røntga med formål å se etter forkalkninger eller avvik ellers i ledd etter det. Hun har blitt røntga fra hals og nedover bryst, i flere posisjoner, slik at jeg jo håper det hadde blitt reagert på om det var noe stort som var feil... 

Jeg skjønner jo at vondt evt ikke har noen sammenheng med de andre symptomene,  men slenger nå bare ut noen tanker.  Allergi kan jo påvirke både immunsystemet (så man blir mer syk), evt bare gi symptomer lignemde luftveisinnfeksjon,  og gjøre en mer slapp. Så det kaan jo kanskje være bare noe så enkelt,  selv om det kanskje ikke høres helt typisk ut.  
Har vært inne på tanken, men vet'n ser ikke ut til å tenke i den retninga. Det vanskeligste for meg er at det virker å være vanskelig å danne seg et helhetlig bilde, slik at jeg føler det blir bare fokus på en og en ting. Kanskje er det flere ting, men om disse tingene henger sammen på noe vis? Jeg vet bare ikke. Hun har fått diagnostisert kronisk bronkitt, men hosten er ikke kronisk, bare sryret ellers med hals og hovne lymfer. Det foregår et eller annet rart i kroppen hennes...
Planen er å få en ny vet til å ta en titt, samt å eventuelt få en time hos en kirurg som utfører skjæring i tunge, for å høre om det er eneste utvei, prognoser osv osv. Jeg kutter ikke i henne om hun ikke med heftig stor sannsynlighet slipper å gjenta det.
Når sårene på tunga pr i dag ikke vil gro, så er lysten på å lage flere/større flater absolutt ikke tilstede. 

Borreliose? 
Absolutt verdt å nevne... Takk!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemt å ta med en annen ting.

Manisk slukking av gulv/bakke. Spiser da rusk, gardiner og det hun måtte få til å svelge. Hoster og brekker seg. Kaster av og til opp. Sluker luft til hun ser helt sprengt ut. Våkner innimellom på natta og starter med dette. Har filma. To veterinærer har sett atferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
×
×
  • Opprett ny...